Vegetarkost

Det er lenge siden vegetarianisme var en sær subkultur. I dag er det snarere noe vi alle bør vurdere seriøst.

Hanne Gideonsen
Arbeider med miljø og økologi. EPost hannegide@gmail.com

Skal vi klare å skape et bærekraftig globalt samfunn, kan vi ikke unngå å endre matvanene våre. Akkurat dette er det så bred enighet om at det ikke engang er en diskusjon. En overgang til mer plantebasert mat – proteiner som ikke har tatt veien om et dyr før det når vår menneskelige mage – vil bety en sterk reduksjon i klimagassutslipp, samt frigjøre areal som i dag brukes til å ale opp husdyr. Og etter mange år der vegetartrenden i hovedsak tilhørte subkulturer der dyrevern eller helsefokuset sto sterkt, har det de siste årene skjedd intet mindre enn en revolusjon blant mannen i gata. Vegetarmat har blitt trendy. Det har til og med blitt ganske lett å få tak i det som for et tiår siden var rare, sjeldne og dyre produkter som soyamelk og annen plantemelk, tofu, «juksekjøtt» og pålegg. Konsepter som «kjøttfri mandag» har bidratt til å gjøre plantebasert mat mindre fremmed, og på Facebook har gruppa «Veggispreik» – som et motsvar til egg- og kjøttindustriens Matprat.no – nå over 15 000 medlemmer.

Spør butikkene om å ta inn mer plantebasert mat, og bli inspirert av mormors filosofi om at rester er til for å brukes neste dag.

Matfilosofi. Ja, noe er definitivt på gang. Og det er mye som tyder på at nordmenns kosthold også er i endring. Plantebasert mat blir mer tilgjengelig og mer normalisert, og koblingen mellom mat og klima er stadig i fokus. Mens kjøtt- og melkeproduksjonen står for store klimautslipp og krever mye land og vann, er plantebasert både mer klima- og ressursvennlig. Å gå over til et mer plantebasert kosthold er kanskje det enkleste klimatiltaket vi kan gjøre som individer. Enkelt, fordi det kutter vårt klimagassutslipp drastisk – men også vanskelig, fordi det betyr at vi må legge om innarbeidede rutiner, vaner og kanskje til og med tradisjoner.

Det beste rådet for å få til akkurat dét, er å begynne i det små. Ta ett skritt av gangen. Spør butikkene om å ta inn mer plantebasert mat, prøv de ukjente grønnsakene du vanligvis går forbi, og bli inspirert av mormors filosofi om at rester er til for å brukes neste dag.

Les også hovedsaken HER

---
DEL