Vattenfall overlater Norge til tysk kraftgigant

Vattenfall har åpnet det norske kraftmarkedet for den tyske kraftgiganten E.ON. Det vil neppe gi billigere strømpriser i Norge.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Statkrafts tøffeste konkurrent på det norske kraftmarkedet satset for høyt i Tyskland. Nå har svenske Vattenfall endret sin satsing på oppkjøp i Norge. Vattenfall vært nødt til å trekke seg ut av Norge med tap på mange hundre millioner kroner. Resultatet er at det kan dukke opp en ny allianse mellom norske Statkraft og tyske E.ON.

Svenske Vattenfall har gitt opp sin satsing i Norge. Selskapet, som den svenske staten eier, ble ellers for få år siden brukt som skremmebilde på hvem som ville komme inn og kjøpe opp norsk kraftindustri. Vattenfall hadde også store planer for det norske markedet, men en voldsom satsing i Tyskland og Polen har tømt pengebingen, og nå må de selge ut for å finansiere det tyske eventyret. Den svenske staten vil ikke pumpe flere penger inn i selskapet for å sponse handleiveren til Vattenfall-ledelsen. En forespørsel i vår til den svenske regjeringen om flere penger fra staten ble kontant avvist av statsråd Bjørn Rosengren.

Dette resulterte blant annet i at Vattenfall solgte sine siste eiendeler i norsk kraftindustri i juli. De har også solgt sitt eget hovedkvarter til det tyske eiendomsselskapet IVG for knappe 600 millioner kroner, men skal fortsette i det 80.000 kvadratmeter store komplekset som leietaker. Men Vattenfall kommer i tiden fremover til å måtte selge ut enda mer for å kunne bygge seg opp i Tyskland. Selskapet trekker seg ut av satsingene i Asia og Sør-Amerika – prosjekter som ifølge selskapet har vært særdeles vellykket.

Til Dagens Industri sier direktør i Vattenfall, Mats Fagerlund, at selskapet nå satser på å rendyrke det tyske og polske markedet sammen med det skandinaviske. Uttalelsen kom før man solgte Oslo Energi med et tap på mer enn 600 millioner kroner i juli.

Vattenfall vil fremover rendyrke selskapet innen produksjon og transport av kraft. Derfor har de også kvittet seg med aksjene i Vattenfall Naturgas.

Tysk selskap i stedet

I stedet for helsvenske Vattenfall seiler et annet svensk selskap opp som den store oppkjøperen i norsk kraftindustri. Det er Sydkraft, som i dag er eid av norske Statkraft og en av gigantene i tysk kraftindustri E.ON, med tyskerne som majoritetseiere. Det tyske selskapet kjøpte for noen måneder siden ut en rekke kommuner i Syd-Sverige. Sydkraft har nå begynt å kjøpe seg opp i selskaper i flere land, deriblant Norge, og har som mål å få minst tre millioner brukere i Nord-Europa. Drivkraften bak oppkjøpsiveren til Sydkraft står E.ON, mens Statkraft foreløpig sitter på gjerdet og følger med i utviklingen. I Sydkraft har E.ON 65,7 prosent av stemmene, mens Statkraft har 28,9 prosent mens andre mindre aksjeeiere som i hovedsak er svenske kommuner sitter igjen med 5,4 prosent av stemmene.

Statkraft har også planer om å bli større i utlandet, men har så langt ikke nådd opp i konkurransen med store selskap som Vattenfall og de store tyske selskapene.

Kraftekspert Kjell Rønningsbakk i analyse- og nyhetstjenesten Kraftnytt.no sier at Statkraft har hatt viljen til å vokse, men har ikke fått til flere oppkjøp i utlandet. Det er bare i Sydkraft at Statkraft har fått kjøpt seg inn, men selv der sitter de ikke i noen maktposisjon. E.ON har en så stor aksjepost at Statkraft ikke kan hindre tyskerne i deres planer.

Vattenfall ikke stor nok

Vattenfall er nordens største energikonsern, men pengebingen er ikke stor nok til både å vokse i Norden og i Tyskland samtidig. Vattenfall er heleid av den svenske staten og har en årsomsetning på ca. 28 milliarder kroner. Kundegrunnlaget var frem til man solgte seg ut av Oslo Energi på nærmere en million kunder i Norden og Nord-Europa.

Vattenfall var i flere år svært aktiv i det norske kraftmarkedet og opplevdes som en aggressiv oppkjøper. Oppkjøpsiveren fortsatte helt frem til juni i år.

Det siste året har Vattenfall vært inne som medeiere i norske selskap som Hafslund ASA, Fredrikstad Energiverk AS, Fredrikstad Energisalg AS, Fredrikstad Energinett AS og Oslo Energi AS.

Men i forbindelse med Vattenfalls ønske om å bli et av Europas største kraftselskaper, har selskapet gjennomført en gigantisk byttehandel med E.ON Energie (Tyskland) og Sydkraft (Sverige).

I mars i år ble mesteparten av Vattenfalls engasjement i Norge byttet mot aksjepostene til Sydkraft og E.ON i Hamburgische Electricitäts-Werke AG (HEW).

Dengang sa administrerende direktør i Vattenfall Norge, Marianne Lie Harg, at Vattenfall ønsket å rendyrke sin strategi i Norge ved å fokusere sterkere på sluttbrukermarkedet, det vil si salg av strøm til husholdninger, bedrifter og kraftkrevende industri. Til dette skulle de bruke sin posisjon i Oslo Energi AS.

Marianne Lie Harg forsvant som Vattenfalls norske sjef rett før sommerferien.

Den 15. juni kom en melding som skulle tyde på at svenskene virkelig hadde tenkt å satse på Oslo Energi. Da ble Oslo Energi AS 100 prosent eid av Vattenfall. Det som skjedde dengang var at Oslo Energi Holding AS, som i 1999 hadde solgt 49 prosent av aksjene i Oslo Energi AS til Vattenfall, benyttet seg av en opsjonsavtale. Oslo Energi Holding hadde i forbindelse med salget til Vattenfall i 1999 sikret seg en salgsopsjonsavtale der Vattenfall skulle kjøpe de resterende 51 prosentene av aksjene i Oslo Energi AS i det øyeblikk Oslo Energi Holding mente det var passende.

Dette skulle vise seg å være en gullkantet avtale for det kommunale selskapet Oslo Energi Holding, og en meget dårlig avtale for svenskene. De har betalt dobbeltpris for selskapet.

Hafslund kjøpte i juli Oslo Energi for 540 millioner kroner i kontanter og aksjer. Kjøpsavtalen Vattenfall gjorde i 1999 sier at svenskene kjøpte Oslo Energi AS for 1,2 milliarder kroner. Med andre ord kostet dette eventyret svenskene rundt 600 millioner kroner.

I tospann med tyskerne

Det som vil bli de store selskapene på det norske markedet er Statkraft og E.ON. Vattenfalls salg av Oslo Energi AS har gitt tyskerne adgang til det norske markedet gjennom Sydkraft. Det blir Sydkraft som vil kjøpe seg opp i Norge, mens E.ON-navnet neppe vil bli brukt her.

Her samarbeider tyskerne med Statkraft. På den andre siden er de E.ON og Statkraft avtalepartnere i forbindelse med Vikingkabelen som er en del av kraftutveklingsavtalen mellom partene. Denne avtalen var opprinnelig en avtale mellom PreussenElektra og Statkraft. Avtalen ble med inn i det fusjonerte selskapet E.ON, som er en fusjon mellom PreussenElektra og Bayerische Werche er en del av.

E.ON er en av flere aggressive giganter i det europeiske oppkjøpsmarkedet, sier Kjell Rønningsbakk. Selskapet har nylig sagt at de vil bruke opp imot 80 milliarder kroner til å sikre sin posisjon i det europeiske kraftmarkedet. En stor del av pengene vil bli brukt utenfor Tyskland.

Kjell Rønningsbakk sier at det vil være naturlig for det tyske selskapet å prøve å sikre seg en større andel av det norske markedet. Han tror at E.ON og Statkraft kan finne hverandre i flere samarbeidsprosjekter.

Rønningsbakk sier at det ikke kan utelukkes at Statkraft og E.ON vil bli fremtidige alliansepartnere i det Nord-europeiske kraftmarkedet, men foreløpig er ingenting avklart.

Statkrafts mål er å oppfylle eierens, den norske stats, krav om overskudd. Statkraft fikk på vårparten lov av Stortinget til å bruke opp mot 16 milliarder kroner til nye oppkjøp. Statkraft har som strategi at de bare går inn i selskap som ønsker dem velkommen, og får de lov så vil de også gjerne bli den største eieren i selskapene.

Det er derfor interessant å se at Statkraft i dag er ved å kjøpe seg inn i en rekke av landets største regionale kraftselskaper.

På børs

Hvis E.ON og Statkraft finner sammen i fremtiden vil de bli de største eierne i norsk kraftindustri. De som ikke har fått besøk av representanter for Statkraft eller E.ON kan nesten bare sitte og vente. Begge selskapene har milliarder de skal ha brukt opp.

Mens E.ON er en av de største i Europa trenger Statkraft mer penger for å kunne vokse seg større, særlig i utlandet. Det er tvilsomt hvor lenge Stortinget vil fortsette med å pøse skattepenger inn i Statkraft. Derfor mener flere at det bare et spørsmål om tid før Regjeringen velger å del- eller helprivatisere Statkraft. Kjell Rønningsbakk er ikke i tvil om at Stoltenberg-regjeringen har kommet langt på vei i forberedelsene.

– De har tidligere i år innhentet vurderinger av Statkraft fra markedet, og det tolker jeg som en klar planlegging av en privatisering og børsintroduksjon av selskapet, sier Kjell Rønningsbakk. Han er opptatt av at politikerne ser på hva som er ved å skje og advarer mot en privatisering av Statkraft.

– Nå gjelder å slå ring om det offentlige eierskap i Statkraft og i norsk kraftforsyning for å sikre at kontrollen med vannkraften forblir i Norge. Ikke minst at verdiene fra vannkraften fortsatt skal komme felleskapet til gode gjennom det offentlige eierskapet. Derfor må ESAs krav om fjerning av hjemfallsretten i industrikonsesjonslovene avvises. Gjennom snart 100 har disse lovene sikret at verdigene fra vannkraften kommer fellesskapet til gode. Det må vi sørge for at de også gjør i fremtiden, sier Kjell Rønningsbakk.

---
DEL

Legg igjen et svar