Av Gitte Sætre.
I høst reiste jeg som kunstner sammen med den uavhengige kunstprodusentgruppen Transnational Art Production (TrAP) til våpenmessen i London for å gjøre en performance. Kvinnen i mine performancer retter oppmerksomhet mot hendelser i egen tid, med et inderlig ønske om å forstå. Hun representerer omsorgspersonen, en som velger å forlate eget hjem og bedrive sivil ulydighet gjennom kunstnerisk aktivisme. Grunnet kvinnens norske nasjonalitet og europeiske historiske tilhørighet, retter prosjektet også blikket mot hjelperrollen: Hvilken rolle har vi, hva bunner hjelpen i, og hva fører den med seg?
Forarbeidet til verket vi laget under våpenmessen, startet i april i år, da verden så enorme folkemengder forlate krigsherjede land. Nå kan fjerne land som Norge merke konfliktene i Afrika og Midtøsten. Kriger vi har vært involvert i, men som det ikke riktig snakkes om.
Stengte dører. Kvinnen i mine performancer undrer seg over dette.
. . .
Kjære leser. Du har i dag åpnet dagens to frie artikler. Kom evt. tilbake i morgen for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.
