Narrativet som har virket gjennom oss siden Descartes’ cogito ergo sum («jeg tenker, altså er jeg») på 1600-tallet, er ikke annet en det – et narrativ, en fortelling. Det lærer oss at mennesket er herskerne på Jorden, hjernen er skilt fra kroppen, sansene bedrar oss, laksen er biomasse, og naturen er en ressurs vi fritt kan utnytte for å fylle våre lommer med gull og stuer med nye møbler. Basta.
Slik kan det ikke være lenger. Vi må trenge gjennom denne fortellingen – sprenge den og lete etter nye. Våre samtidige fortellinger svikter oss og fører til kollapser av verden slik vi kjenner den. På grunn av våre fortellinger er vi i ferd med utrydde umistelig arter og endre fundamentale økologiske systemer – følgene er allerede . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
