Vårt geopolitiske spill

Erik Solheim har vært i Burma og vil lempe på sanksjonene. Men her i Rangoon får vi ikke noe reelt valg denne høsten heller.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Rangoon, Burma. Når Burma gjør seg til venns med sine gigantiske naboland, Kina og India, og utvider forbindelse med Nord-Korea, er regimet i realiteten ute etter én ting: Å opprettholde diktaturet.

Kinas statsminister, Wen Jiabao, kom hit til byen vår 8. juni. Anledningen var et todagers statsbesøk for å markere 60-årsdagen for opprettelsen av diplomatiske forbindelse med Kina og Burma. I Rangoon undertegnet han bilaterale avtaler om energi, vannkraft, gruvevirksomhet og teknologisk utvikling med Burmas militærleder Than Shwe.

Disse forbindelsene, og de sørøstasiatiske ASEAN-landenes og Beijings tilbakeholdne politikk, blir brukt av regimet til å forsvare seg mot politisk uro og glatte over menneskerettighetsbrudd.

Wens første besøk på 16 år fant sted mot et bakteppe av internasjonale anklager om at Burma samarbeider med Nord-Korea om atomteknologi. Wen sa i en tale at «forbindelsene mellom Kina og Myanmar har utviklet seg gradvis, bestått alle tester og bragt håndfaste goder til begge folk».

Norges nye linje

Etter at USA i fjor innledet en dialog med Burma, har bekymringen over forholdet mellom Burma og Nord-Korea vært økende. Burmesiske generaler har på sin side vist vilje til dialog etter at den amerikanske senatoren Jim Webb avla landet et besøk for å delta i direkte samtaler med general Than Shwe.

Webb har kritisert de økonomiske sanksjonene mot Burma, og uttrykt bekymring over den innflytelsen Kina har øvd over nabolandet under isolasjonen fra vestlige regjeringer. I en gjennomgang av sin Burmapolitikk erkjente USA at de siste sju årene har «verken isolasjon eller dialog ført til forbedringer».

Generalene søker nå anerkjennelse hos det internasjonale samfunnet gjennom å spille ut kortet om valg, som etter planen skal holdes i løpet av oktober 2010. Få tror imidlertid at valget vil bli fritt eller rettferdig.

I kjølvannet av USAs kursendring og den endringen som eventuelt kan følge av det såkalte valget i 2010, har noen vestlige regjeringer, deriblant den norske, lempet på politikken vis-à-vis Burma. Norges utviklingsminister Erik Solheim og hans delegasjon var på et todagers besøk i Burma i begynnelsen av juni.

Indias økte juntavennskap

Selv om USA og EU fortsatt praktiserer målrettede økonomiske sanksjoner mot den herskende juntaen, har de oppfylt løftene om humanitær assistanse etter at syklonen Nargis herjet Burma i mai 2008.

Sanksjoner er vestlige regjeringers gulrot og pisk, men mange forsto allerede da at sanksjonene ville føre til økt juntavennskap med India, Kina og ASEAN-landene.

Burma praktiserte en «lukket dør-politikk» under den sosialistiske regjeringsperioden mellom 1962 og 1988. Siden den tid har burmesiske ledere gått bevisst inn for å spille det geopolitiske spillet mellom verdens to mest folkerike land: India og Kina.

Studentopprøret som styrtet den sosialistiske regjeringen i 1988, ble tatt over av hæren, og en bølge av militærkupp fulgte. Regimet holdt to valg etter kuppet, men anerkjente ikke resultatet da opposisjonspartiet National League for Democracy (NDL) vant overlegent under ledelse av den senere nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi.

Isteden har regimet fortsatt å styre landet, og det har innledet sterke økonomiske forbindelser med naboland som Kina, India, Thailand og Bangladesh etter at markedsøkonomi ble innført på 1990-tallet. I 1997 ble Burma medlem av ASEAN og utvidet sitt nettverk til å omfatte landene i Mekong-regionen. Investorer i nabolandene har kastet sine blikk på Burma, som er rikt på naturressurser som olje, gass, tømmer og edelstener.

Kapitalister i Rangoon

Thailand har nå blitt den største investoren i Burma, fulgt av Storbritannia og Kina. Over 80 prosent av Thailands investeringer blesluset inn i vannprosjekter, ifølge Thailands «Board of Investment».

I første kvartal av 2010 hadde utenlandske investeringer i Burma økt til 237 millioner amerikanske dollar, primært i olje- og gassektoren, i hotell og turisme, samt i gruvedrift, ifølge Burmas statistiske sentralbyrå.

Handelsforbindelsene med asiatiske land i regionen har gjort det mulig for de burmesiske generalene å holde fast ved sitt diktatur under vestlige sanksjoner.

FNs utviklingssjef har imidlertid advart Burma. Under en FN-konferanse i Hanoi denne måneden uttalte han at «Myanmar står ovenfor en stor oppgave i å utrydde ekstrem fattigdom og nå andre utviklingsmål».

Selv om de burmesiske generalene har klart å opprettholde diktaturet, har de ikke klart løse landets akutte fattigdomsproblem under to tiår med sanksjoner fra USA og EU. Med handelsforbindelsene med nabolandene, har generalen og deres familie kunnet skape enorme interessekonflikter. Og de som er tilknyttet generalene, er blitt landets forretningsmoguler. Gapet mellom fattige og rike øker stadig.

USA har signalisert at de vil opprettholder sanksjonene inntil de ser «konkrete fremskritt mot reformer». Kurt M. Campbell, USAs viseminister for østasiatiske affærer, har advart generalene og forretningskonglomeratene: «Vi holder døren åpen for å innføre ytterligere målrettede sanksjoner dersom hendelser i Burma tilsier dette.»

Atomvåpentrusselen

USAs President Barack Obama har oppmuntret det burmesiske folket med budskapet om at «endringer må komme innenfra Burma ». Generalene har imidlertid ikke endret sin respons, selv etter at Obama oppfordret myndighetene til å sette Aung Sang Suu Kyi fra husarrest da hun fylte 65 år den 19. juni. (Aung San Suu Kyi har sittet i husarrest i til sammen snart 15 år siden 1989, overs. anm.)

Etter den kinesiske statsministerens besøk uttalte general Than Shwe at «dette viser at den kinesiske regjeringen og det kinesiske folk ser betydningen av sine bånd til Myanmar»

Når verken dialog eller sanksjoner virker, må det internasjonale samfunnet finne ut hvordan det militære regimet best kan kontrolleres. Særlig nøkkelspillerne Kina og USA bør sette seg ned og samarbeide for å forhindre at Burma blir en framtidig atomtrussel i regionen.

Hvis Burma blir et land rustet med atomvåpen, blir det en stor trussel ikke bare mot Asia, men mot hele verden. ■

Oversatt fra engelsk av Tonje Merete Viken

Moe Yu May er journalist i Burmas hovedstad Rangoon. Hun skriver under pseudonym på grunn av fare for egen sikkerhet. May skriver eksklusivt for Ny Tid.

---
DEL