Av Stian Antonsen og Sigrun Johnstad
En yngre generasjon, bosatt både i og utenfor Afrika, er i ferd med å ta over debatten om kontinentet. Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Cape Town, kamerunske Francis Nyamnjoh, beskriver disse nye stemmene slik: «Fra et kontinent som er vant til å bli stemplet, misvisende fremstilt og snakket ned til, gjør afrikansk ungdom det nå fullstendig klart, for dem som bryr seg med å lese signalene, at det de ønsker er frihet på sine egne premisser.»
Nyamnjoh jobber selv ved Cape Town University – det sørafrikanske universitetet som var sentrum for studentbevegelsen «Rhodes Must Fall». Det var denne bevegelsen som lyktes i å få fjernet statuen av imperialisten Cecil Rhodes fra universitetsområdet, etter at den var pekt ut som det fremste symbolet på at rasismen fortsatt lever i beste velgående i Sør-Afrika. Rhodes Must Fall er blant dem som mener at en omkamp er nødvendig.
Også Black Lives Matter-bevegelsen i USA handler om denne omkampen mot rasismen, og i Norge har vi fått en ny generasjon norskafrikanere som identifiserer seg med disse bevegelsene. Denne utviklingen gir en helt ny dimensjon til debatten om «vårt» bilde av Afrika. Det viktigste som skjer er at det ikke lenger er så klart hvem «vi» er.
. . .
Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.
