Varsler norsk WikiLeaks

Varslerorganisasjon ønsker et norsk WikiLeaks velkommen. Piratpartiet i Sverige sier til Ny Tid at det bare er et tidsspørsmål før en skandinavisk versjon kommer. De vil gjerne hjelpe til med opprettelsen.

Torbjørn Tumyr Nilsen
Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Offentliggjøring. Det internasjonale nettstedet WikiLeaks publiserte 28. november over 250.000 dokumenter fra USAs utenrikstjeneste. Nå er talsmann Julian Assange på flukt fra Interpol etter voldtektsanklager i Sverige. Nettstedet Wikileaks.org er nå ute av drift, men driftes videre på blant annet Wikileaks.no.

Det internasjonale diplomatikorpset er rystet etter at lite flatterende karakteristikker av statsledere som Russlands Vladimir Putin, Tysklands Angela Merkel og Afghanistans Hamid Karzai er kommet ut i full offentlighet.

Også forhold knyttet til Norge har kommet fram de siste dagene. Over 700 av dokumentene skal være relatert til USAs ambassade i Oslo. Avsløringene knytter seg imidlertid stort sett til hendelser utenfor norske grenser.

WikiLeaks sier selv at sentralt i tankegangen deres står et ønske om «å hjelpe folk over hele verden som ønsker å avdekke uetisk oppførsel blant myndigheter og selskaper». Men WikiLeaks konsentrerer seg hovedsakelig om internasjonalt relevante opplysninger, og det spør om Senterpartiets kraftstøtte er like interessant for den australske intetnettaktivisten Julian Assange og hans venner.

Hvor går norske varslere som ønsker å offentliggjøre opplysninger som de synes er viktige for samfunnet? Spørsmålet er om det kommer en egen WikiLeaks Norge, og om det trengs en slik kanal for varslere av hemmelige norske dokumenter.

Ønsker norsk variant

– Ja, takk, begge deler, svarer professor Edvard Vogt i Varslerunionen på spørsmålet fra Ny Tid.

Varslerunionen er en forening for varslere og andre som er opptatt av varslingens betydning for samfunnet. Varslerunionen arbeider for et bedre vern og for bedre muligheter for de som varsler om forhold i både offentlige og private bedrifter.

Kontaktperson for unionen er professor emeritus Edvard Vogt ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Vogt er blant annet kjent for å ha utarbeidet rapporten som avslørte omfattende bruk av politivold i Bergen på 1970-tallet. Han beskriver situasjonen for varslere i Norge som mildt sagt vanskelig. Mange møter omfattende reaksjoner etter å ha varslet om forhold ved arbeidsplassen.

– Varslere møtes ofte av mottiltak og gjengjeldelse. Den mildeste formen er gjerne at man blir kritisert og mobbet på arbeidsplassen. Ved andre tilfeller ender det med avskjedigelse.

Vogt ønsker en eventuell norsk WikiLeaks satsning velkommen og mener behovet er like stort i her som andre steder.

– Den fjerde statsmakts oppgave er jo nettopp å avsløre maktmisbruk. WikiLeaks kan sies å være en ekstremutøvelse av denne oppgaven. De som vet om at det foregår maktmisbruk bør finne kanaler for dette.

– Vil varslerunionen være positiv til en eventuelt norsk versjon av WikiLeaks?

– Ja, det vil vi selvsagt være. Åpenhet er alltid velkomment. Gitt at man holder seg innenfor etiske grenser, er nettsteder som WikiLeaks et meget gavnlig fenomen for samfunnet.

Piratstøtte
Ny Tid ringer Piratpartiet i Sverige, som blant annet har to representanter i Europaparlamentet. Nestleder i partiet, Anna Troberg, mener WikiLeaks er et viktig og interessant fenomen. Hun ser absolutt behovet for et lignende initiativ i Skandinavia.

– Der det er et behov vil det alltid komme noe som dekker dette behovet. Jeg tror derfor dette vil komme innen ganske kort tid. Jeg vet ikke om konkrete planer, men det betyr ikke at det ikke er noen som jobber med dette, sier Troberg til Ny Tid.

– Vil Piratpartiet jobbe for å opprette et skandinavisk WikiLeaks?

– Vi vil nok ikke jobbe direkte med dette, men kan vi hjelpe til med noe, er vi absolutt åpne for det.

Mens Piratpartiet er positive, tar Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre (Ap), sterk avstand fra offentliggjøringen av diplomatiske samtaler. Pressetalsmann i det hvite hus, Robert Gibbs, kaller publiseringene for «en forbrytelse», mens utenriksminister i USA, Hillary Clinton, mener avsløringene er en forbrytelse mot verdenssamfunnet og setter folks liv i fare.

Fra øverste politisk hold vises det dermed en grunnleggende skepsis til det arbeidet WikiLeaks utfører.

WikiLeaks ble lansert i januar 2007. Ifølge deres egen presentasjon, ble siden da blant annet grunnlagt av kinesiske dissidenter, journalister og matematikere fra USA, Taiwan, Europa, Australia og Sør-Afrika. WikiLeaks var i utgangspunktet et initiativ for å synliggjøre maktmisbruk i mer klassiske undertrykkende regimer i Asia og Midtøsten. Det siste året har de imidlertid vendt blikket spesielt mot USA og landets militære operasjoner. Og med dette har også kritikken fra politikerne kommet.


– Betydelig hemmelighold

I Norge har Ivar Johansen vært en av de fremste forkjempere for åpenhet i offentlige instanser. Johansen er internasjonal leder i SV og medlem av Oslo bystyre. Han mener det råder en betydelig kultur for hemmelighold også i Norge.

– Det handler om et systems iboende kraft. Å kjempe mot dette er derfor like relevant i Norge som i resten av verden, sier Johansen.

Han er imidlertid usikker på om WikiLeaks er den beste veien gå for å få mer åpenhet i samfunnet.

– Jeg tror egentlig det er mye viktigere å jobbe for mer åpenhet generelt blant norske myndigheter. Jeg ville mye heller ønske at det kom direktiver, til eksempelvis forsvarsledelsen eller til kommunene, om at åpenhet skal etterstrebes.

Johansen mener slike signaler fra toppen kunne ført til mindre hemmelighold rundt offentlige dokumenter, og dermed skapt en mulighet for ansatte til å delta mer åpent i den offentlige debatten. Han mener det burde være helt naturlig at de som jobber i forsvaret kan delta fritt i forsvarsdebatten, eller at de som jobber i barnevernet kan delta fritt i barnevernsdebatten.

– De ulike debattene trenger at folk som jobber med det kan uttale seg fritt. Slik det er i dag mister debatten veldig mye av den kunnskapen og kompetansen de ulike fagmiljøene sitter på. Det ønskelige burde være å skape en kultur for åpenhet fremfor den kulturen for lukkethet som råder i dag.

– Ville et norsk WikiLeaks gjort det lettere for folk å frigi informasjon de mener er viktig for samfunnsdebatten, og slik også endret den kulturen du her beskriver?

Det kan gå begge veier. Faren slik jeg ser det, er at det vil føre til enda mer hemmelighold. At folk blir enda flinkere til å passe på at ting forblir hemmelige, mener Johansen.

---
DEL