Varselalarm fra en fribyforfatter

Et arabisk ordtak sier: Én dirham (mynt) til forebygging er bedre enn en formue til behandling. Filosofen Jean-Paul Sartre sier: Ingenting skapes, intet forsvinner – alt forvandles. Logikken sier: Det er ikke mulig å høste frukten av et frø som sås nå. Alt dette er med på å fortelle oss at volden i samfunnet, eller […]

Jabari er en syrisk forfatter og journalist, og har bodd i Levanger som fribyforfatter siden 2014.

Et arabisk ordtak sier: Én dirham (mynt) til forebygging er bedre enn en formue til behandling. Filosofen Jean-Paul Sartre sier: Ingenting skapes, intet forsvinner – alt forvandles. Logikken sier: Det er ikke mulig å høste frukten av et frø som sås nå.

Alt dette er med på å fortelle oss at volden i samfunnet, eller det politiske grunnlaget for den, er fruktene av en opphopning av hatytringer vi fortsetter å fôre helt til de høstes, eller når sitt klimaks – altså når de ender i selve voldsutøvelsen.
Vi ser at en av årsakene til volden som i dag utøves mot mennesker med annerledes tilhørighet, er opphopningen av hat som pågår over tid.
Drap som utøves av personer med tilhørighet til ytterliggående religiøse grupperinger, er et resultat av at det kontinuerlig gis føde til hatet. Og de som står for denne fôringen, utgjør en større fare enn de som står for den direkte voldsutøvelsen – fordi førstnevnte er grunnleggeren av en idé mange betrakter som riktig.

Dette fører oss frem til det aller viktigste spørsmålet: Hva gjør vi som er ofre for voldens frukter, for ikke igjen å ende opp som voldens vonde innhøsting – som utøvere av volden?
Hvordan skal vi i fremtiden beskytte barna våre mot dem som maner til hat mot andre mennesker?
Hvordan bekjemper vi dem som gir næring til hatet?
Er det tilstrekkelig at vi fordømmer og gråter etter katastrofen?
Gjør vi – som enkeltpersoner, som samfunn og som offentlige myndigheter med ansvar for å beskytte – vår plikt for å kutte næringstilførselen og hindre at voldsfruktene blir modne?
Hva forteller det oss at for eksempel den franske regjeringen snakker om at tusenvis av ytterliggående har dratt til krigen i Syria og Irak, og forsikrer om at de skal få hentet disse tilbake?
Hva om de franske styresmaktene hadde spurt seg selv hvordan dette fenomenet overhodet nådde fruktstadiet og innhøstingen?

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here