Værmakerne

Alle snakker om været, men bare kineserne gjør noe med det.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

For å unngå at regnet strømmer ned over de 91.000 sitteplassene på den takløse olympiastadionen, som av Beijings innbyggere er døpt «Fugleredet», har byens lokale avdeling av den nasjonale værmanipuleringsetaten forberedt et program i tre faser for Beijing-OL.

For det første skal værmanipuleringsetaten overvåke regionens vær via satellitter, fly, radarer og en IBM p575 supercomputer, som de kjøpte av Big Blue i fjor. Denne gjennomfører 9,8 billioner flytende komma-operasjoner per sekund. Den gjennomarbeider et område på 44.000 kvadratkilometer presist nok til å generere værvarsel for hver kilometer én gang i timen.

For det andre skal byens væringeniører ved hjelp av sine to fly og 20 artilleri- og utskytningsplasser rundt Beijing, skyte og spraye sølvjodid og tørris mot skyer som er på vei mot byen. Dette gjør de mens skyene fortsatt er så langt unna at regnet de inneholder kan strømme ned før de når stadion.

For det tredje vil enhver regntung sky som nærmer seg «Fugleredet», bli sprayet med kjemikalier for å krympe dråpene slik at regnet ikke faller før skyene har passert stadion.

Zhang Qian, leder for Beijings værmanipuleringsetat, forklarer:
– Vi bruker en kjøleveske som er laget av flytende nitrogen for å øke antall dråper og samtidig redusere dråpenes gjennomsnittlige størrelse. Sannsynligheten for at de små dråpene faller ned, blir dermed mindre, og nedbøren kan reduseres.

Øker avlingene

I august er det regntid i Nordøst-Asia, og sjansen for nedbør over Beijing på en hvilken som helst dag denne måneden er bortimot femti prosent. Til tross for at tester utført på tunge regnskyer ikke alltid har vært vellykkede, hevder Qian at resultatene fra tester på lett regn har vært tilfredsstillende.

Det kan synes som en overmodig øvelse å manipulere været. Med tanke på hvor mye kineserne allerede har investert i de olympiske lekene for å gjøre dem til et utstillingsvindu for Kinas «fødsel» som det 21 århundrets supermakt, er det kanskje likevel det minste de kan gjøre.

Da det i 2001 ble annonsert at Beijing skulle få OL i 2008, satte regjeringen i Folkerepublikken i gang byggearbeider estimert til 40 milliarder amerikanske dollar, brakte 120.000 løsarbeidere til byen (til en månedslønn på ca 130 US dollar) og forårsaket en fem år lang stålmangel på verdensbasis.

I tillegg til «Fugleredet» kan Beijing i dag skryte av flere megabygg – for eksempel en ny flyterminal som alene er større en noen annen flyplass i hele verden.

Et bevis på byens transformasjon er at det i dag står rundt 300 nye tårn, noen tegnet av verdens mest nyskapende arkitekter, hvor det for få år siden bare fantes siheyuans (tradisjonelle kinesiske hus) i skjønn forening med «femtitallsbokser» i sovjetstil.
Samtidig anslår det Geneve-baserte Center of Housing Rights and Eviction at 1,5 millioner innbyggere i Beijing innen OL faktisk begynner vil ha blitt flyttet fra sine hjem på grunn av regjeringens forordninger. Denne forserte moderniseringen står i stil med Kinas størrelse med sine 1,32 milliarder innbyggere, og med den autoritære kontrollen som utøves av den kommunistiske sentralregjeringen – en regjering som for tiden består av teknokrater og ingeniører med sans for megaprosjekter, som verdens største damanlegg (De tre kløfters dam) over Yangtsekiang, den høyeste jernbanen (Qinghai-Tibet-linjen) og til og med verdens største pariserhjul (som blir å finne i Beijing i begynnelsen av 2009).

Ikke overraskende er derfor også Kinas nasjonale værmanipuleringsprogram verdens største. Rundt 1.500 profesjonelle værmanipulatorer råder over 30 fly og deres mannskap i tillegg til 37.000 deltidsarbeidere – for det meste bønder som er i beredskap og kan skyte bort skyer med 7.113 antiluftskytspistoler og 4.991 rakettutskytningsramper.

Kineserne begynte å eksperimentere med værmanipulering i 1958 for å skaffe vann til den nordlige delen av landet, hvor gjennomsnittlig nedbørsmengde er den samme som i «The American Dustbowl» i trettiårene, og hvor stormer som plutselig begynner å blåse ned fra Gobi-ørkenen, har gjort tørke og hungersnød til en konstant trussel. Folkerepublikken bruker nå årlig 60-90 milliarder amerikanske dollar på sin nasjonale værmanipuleringsetat.

Hvis man spør hva de har fått igjen for investeringene, påstår det statlige nyhetsbyrået Xinhua at etaten mellom 1999 og 2007 har sørget for å holde 470.000 kvadratkilometer land fritt for hagl, og at de har produsert mer enn 250 milliarder tonn med regn – noe som tilsvarer fire ganger vannmengden i Den gule elv, Kinas nest største elv. Ikke nok med det, Qians væringeniører i Beijing har testet sine evner de siste to årene, og sier at lignende tiltak i løpet av de fem siste årene allerede har bidratt til godvær på nasjonale begivenheter som Verdensutstillingen i Yunnan, De asiatiske leker i Shanghai og Den store pandafestivalen i Sichuan.

Amerikansk opprinnelse

Selv om de har verdens største værmanipuleringsprogram, peker kineserne på russerne som de mest avanserte på området. I 1986 brukte russiske vitenskapsmenn kjemikalier for å forhindre at regnet fra Tsjernobyl nådde Moskva, og i 2000 feide de unna skyene før jubileumsseremonien for slutten av andre verdenskrig. Kinas daværende president, Jiang Zemin, så resultatene med egne øyne, og presset på for å bruke samme tilnærming hjemme.

Rent historisk sett skal imidlertid medarbeiderne i General Electric i Schenectady, New York, ha æren for å ha fått hele værmanipuleringsballen til å rulle i 1946. Ikke minst gjelder det vitenskapsmannen Bernard Vonnegut (broren til den nå avdøde forfatteren Kurt), som jobbet med sølvjodid og dets potensial for å gi krystaller som kunne få fuktigheten i skyene til å kondensere. På seksti- og søttitallet investerte USA millioner av statlige dollar i eksperimenter som Stormfury (for å få kontroll over orkaner), Skywater (for å øke nedbørsmengden) og Skyfire (for å få kontroll med lyn). På samme tid forsøkte det amerikanske militæret å bruke værmanipulering som våpen i Project Popeye under Vietnamkrigen, da de forsøkte å lage regn over Ho Chi Minh-veien for å stenge den.

Værdepartement

Men det er nå en gang slik at været er et komplekst system i stadig endring, og det finnes ingen analytiske modeller eller metoder som har produsert data omfattende nok til å bevise at værmanipulering faktisk virker. I USA tok det slutt på forskningsmidlene, og kommersiell værmanipulering ble hindret av streng regulering.

I en rapport fra National Academy of Sciences skrevet i 2003, konkluderte man med at på tross av mer enn tretti års innsats «er det fortsatt ingen overbevisende, vitenskapelige bevis på at bevisst værmanipulering virker».
Likevel påstår Willian Cotton, meteorolog ved Colorado State University at «når det gjelder vitenskapen om værmanipulering, er det åpenbart at det virker i gitte situasjoner».

Kineserne er i alle fall ikke i tvil: Så snart de har demonstrert sine evner for resten av verden under OL senere i år, har partiets sentrale planleggere tenkt å utvide sitt nasjonale værmanipuleringsprogram fram mot 2010. De skal gjøre værmanipuleringsetaten til et eget regjeringsdepartement, og fordoble antall regngivende tiltak og annen værmanipulering, som allerede er på gang i Kina.

Oversatt av Inger Johanne Luitjens

---
DEL