Våre egne skjulte våpenlagre

Norske myndigheter kan ikke påvise hvor store mengder kjemiske våpen og kjemisk søppel er langs norskekysten. Nå viser arabiske medier interesse for de skjulte kjemiske lagrene i Europa.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den arabiske tv-kanalen Aljazeera har den siste tiden vist interesse for lagre av kjemiske våpen i Europa. Kanalen viser blant annet til at Norge ikke har full oversikt over hvor og hvor mye det finnes av kjemiske våpen på norsk territorium.

USA, sammen med de europeiske krigsmaktene som deltar i krigen i Irak, krever full oversikt over hvor masseødeleggelsesvåpnene til Saddam Hussein og hans styre er. Våpen som ingen har greid å påvise har eksistert de siste 10 årene.

Nå retter den arabiske tv-stajsonen Aljazeera de samme spørsmålene mot Europa, og påpeker at heller ikke europeere er i stand til å vise hvor alle våpen til enhver tid befinner seg.

Restene etter både Adolf Hitlers og de alliertes krigsmaskin fra andre verdenskrig ligger fremdeles gjemt rundt om i Europa. Europeere vet ikke hvor store deler av de kjemiske våpnene og det kjemiske søppelet er. Spesielt ille er det de enorme mengdene som er dumpet i havet.

Norske myndigheter innrømmer at de ikke har oversikt over alt som er dumpet langs norskekysten. Det er særlig en ukjent mengde sennepsgass som ligger på havbunnen både i Skagerak og i Østersjøen. Begge steder ble etter andre verdenskrig brukt som søppelplass for kjemiske våpen.

Men våpnene kommer til syne når rusten har spist seg igjennom bombene og lar giften sive ut i miljøet til stor fare for alt levende.

Snikende smerte

Det britiske nyhetsbyrået Reuters har også vist interesse for dette spørsmålet, og har vært i kontakt med en av de første fiskerne som fikk føle hva sennepsgass er for noe. Den danske fiskeren Walter Holm Thorsen var 15 år da han i 1969 var på fiske i Østersjøen. Midt på natta kom svien og kløen. Da hadde det gått flere timer siden han hadde stått på dekk og vasket fisken ren for den oljelignende substansen som de hadde fått inn på dekk sammen med fisken.

Substansen viste seg å være sennepsgass, som får et vazeline-lignende utseende når det kommer i kontakt med luft. Sennepsgassen er en gass som raskt lammer åndedrettsorganene. Svie og kløe er den mildeste varianten av konsekvenser. Walter Holm Thorsen var et av de første kjente tilfellene der østersjøfiskerne kom i direktekontakt med dette stoffet. Han ble liggende på sykehus i tre måneder.

Han har fremdeles arr på hendene, og han får store smerter når han jobber med kaldt vann.

Fiskere angrepet

Fiskere i Østersjøen får hyppig sennepsgass inn på dekket sammen med fisken. Mest vanlig var at sennepsgassen ble vippet over bord igjen raskest mulig. Men på åttitallet fikk danske myndigheter det for seg at sennepsgassen skulle tas med til land.

Dette fikk alvorlige følger for mannskapet på den færøyske fiskebåten «Heldarstindur». De fikk i 1985 sennepsgass om bord. Flere av mannskapet kom i direkte berøring med gassen. Resultatet ble lange sykehusopphold.

Sennepsgassen i Østersjøen er en alvorlig plage for de lokale fiskerne. Det rapporteres jevnlig om sennepsgas i trålet. Bare det siste året har det kommet en rekke rapporteringer. I mars 2003 fikk fire båter i løpet av en uke gassen inn sammen med fisken. Så sent som 13. desember 2003 kunne Bornholms Radio melde at fiskebåten «Anne Carin» hadde fått en gassklump på 100 kilo inn sammen med fisken. Både gass og fisk ble dumpet i et område på havet utenfor byen Nexø.

Walter Holm Thorsen sier til Reuters at selv om kunnskapen i dag er større om hvordan sennepsgassen skal behandles, så øker problemet. Årsaken er at de beholderne som gassen lå i opprinnelig er ved å være tært opp av rust.

Enorme mengder våpen

Ifølge Aljazeera er det i deler av Europa store mengder våpen som ingen har kontroll på. Myndighetene vet rett og slett ikke hvor våpnene befinner seg, eller i hvor store mengder.

Kystverket, som har ansvaret for dette spørsmålet i Norge, innrømmer at de ikke har oversikt.

Norske myndigheter vet ikke hvor 21 av 36 skip, som ble senket i et område sør for Arendal etter andre verdenskrig, er. Myndigheten vet med nøyaktighet hvor 15 av disse skipene befinner seg.

I dette området, som ligger på ca 600 meter dybde sør for Arendal finnes en av de største gravplassene for restene av kjemiske våpen fra Hitler-tiden. Forskere mener at det ligger 168.000 tonn naziammunisjon sør for Arendal.

Kystverket undersøkte i 2002 området for å se om kjemikalier var lekket ut. Undersøkelsen da viste at det ikke kunne påvises at rusten hadde sluppet giften løs. Mer avskrekkende er at de fant restene av et trål som tydeligvis var blitt dratt over denne kirkegården og deretter satt seg fast i noen av båtene.

Både norske og europeiske myndigheter er enige om at disse giftplassene har det best der de ligger. Det vil være kostnadskrevende og vanskelig å flytte giften til sikrere plasser. Med andre ord utsettes problemet til den dagen kjemikaliene for alvor begynner å sive ut, og ta livet av fisk og annet liv på havbunnen.

Greenpeace advarer på det sterkeste mot å la giften bli liggende, og håpe at den ikke lekker ut.

OSPAR-landene som har som mål å ta vare på det Nord-Østlige Atlanterhav, har konkludert med at det er større fare knyttet til heving av giftstoffene enn hvis en lar dem bli på havets bunn.

Greenpeace tilbakeviser OSPARs strategi, og viser til at dette problemet ikke kommer til å forsvinne. Tvert imot vil rust over tid føre til at giftstoffene kommer ut i havmiljøet til stor fare for alt levende i havet.

OSPAR jobber nå med en felles politikk for fiskere som fiskere i farlige områder. Denne enigheten skal munne ut i en konkret avtale i juni i år.

---
DEL

Legg igjen et svar