Noam Chomsky avfeide en gang spørsmål om 9/11 – han nektet å spekulere som en vanlig konspirasjonsteoretiker og svarte at man hadde større fisk å steke som man måtte komme til så fort som mulig. Det Chomsky ønsket å rette vår oppmerksomhet mot, var det vi fortsatt hadde begrenset tid til å gjøre noe med, nemlig hans tre store bekymringer: klimaendringer, atomkrig og slutten på demokratiet. Hvilken som helst av disse kan sette en stopper for det eksperimentet som kalles menneskelivet på planeten jorden. Hvordan kan vi tvinge våre ledere til å ta tak i dette problemet?
The long heat
I Overshoot: How the World Surrendered to Climate Breakdown av Andreas Malm og Wim Carton får vi et klart bilde av hvor vi som klode befinner oss når det gjelder klimapolitikk. Hva vi visste, når vi visste det, og hva vi gjør med krisen som definitivt har blitt en konsekvens av begrenset eller manglende handling. Malm og Carton innleder med å fortelle leseren at det de mener med overskridelse, er tiltak for å bøte på situasjonen. De skriver: «Overskridelse er her ikke en skjebne man passivt aksepterer. Det er et aktivt program for hvordan vi skal håndtere katastrofen: La den fortsette inntil videre, så skal vi ordne opp mot slutten av dette århundret.» Dette slår Malm og Carton som avskyelig og kanskje sinnssvakt.
«Kapasiteten mennesker i det kapitalistiske samfunnet har til å fornekte og, når dette ikke lenger fungerer, undertrykke klimakrisen.»
Hvis avbøtende tiltak ikke virker, og det kommer de ikke til å gjøre, finnes det en plan for tiden etter. «De dominerende klassene må komme opp med sekundære reservetiltak for å håndtere konsekvensene av opphetningen.» Betryggende, ikke sant? ser det ut til . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
