Vår Flaue Festung Norwegen

Nærmere 1000 flyktninger på vei over Middelhavet druknet – samtidig med at Jonas Gahr Støre erklærte at Arbeiderpartiet vil slippe inn 10 000 syriske flyktninger i Norge. Båtflyktningene på vei fra Libya hadde en drøm om å komme ut av fattigdom. De sank i stedet til bunns eller endte i likposer på Malta og Italia. Den 20 […]

Truls Lie

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Nærmere 1000 flyktninger på vei over Middelhavet druknet – samtidig med at Jonas Gahr Støre erklærte at Arbeiderpartiet vil slippe inn 10 000 syriske flyktninger i Norge. Båtflyktningene på vei fra Libya hadde en drøm om å komme ut av fattigdom. De sank i stedet til bunns eller endte i likposer på Malta og Italia. Den 20 meter lange båten var i havsnød søndag morgen da et skip nærmet seg for å hjelpe. Flyktningene på båtdekket løp over til denene siden og vinket og vinket, for så å holde seg fast der de hang over skutesiden – hvoretter båten tippet over ende i havet som slukte nesten alle. Mange var innelåst under dekk. Disse «slaveskipene» er overfylte og henger så vidt sammen. Smuglerne spekulerer også i at båter blir reddet, så de fyller ikke en gang opp med nok drivstoff. Hundretusener fra Afrika og Midtøsten risikerer livet med håp om et bedre liv. De har ikke noe å vende tilbake til. De reiser fra krigsområder og dyp fattigdom. Blant disse er også syrere på flukt, som oftest i den østre ruten fra Tyrkia over havet til Hellas, da landeveien har for mange stengsler. Nå har altså Støre fulgt Venstres tidligere forslag om 10 000 syrere til Norge, og SV og Sp er med. Krf er også positive, slik at det taler for Stortingsflertall. Men for mange av oss her i landet er det hele ganske flaut. Flaut fordi politikerne har holdt så lenge tilbake. Flaut fordi dette landet ikke har større ambisjoner. Det er skammelig at det ikke finnes politikere som tør å utfordre folkets mening lenger. Vel har Norge et lite generøst folk, noe både vår fremmedfiendtlighet og vår valgte regjering avspeiler. Nordmenn flest – de 85 prosent som sjelden bryr seg – er ikke generøse nok overfor de som har det langt verre enn dem selv. Fremfor å mane til handling, er innstillingen – som hos Frp – at det bare er så alt for mange der ute … Godt hjulpet av aviskampanjer mot de Andre, mot de Fremmede, mot mulige «terrorister». Og norsk venstreside preges ikke akkurat av tanker om at arbeidere i alle land skal forene seg. Det har blitt viktigere å si nei til gater fylt av tiggere; nei til høyrøstede arabere; nei til kjekke sydlendinger som sjarmerer for mye. Flertallet av Norge vil ha Norge for seg selv. Norsk politikk har dessuten få visjoner for flyktningene annet enn å stue dem inn og bort, eller å sende dem tilbake. Vil regjeringen nå mykes opp av stortingsflertallet, eller sier de seg tilfredse med å sende noen båter inn i området for å hjelpe til med likposene? Fra Frp-hold hører vi at våre asylmottak allerede er for sprengte. Norges uvilje til å hjelpe viser seg i grell kontrast om man kikker over grensen til svenskene. Landet som bare har dobbelt så stor befolkning har tatt imot nesten 20 ganger så mange syrere som oss – 53 000 syriske flyktninger har sluppet unna krigens redsler ved å komme til Sverige. Vel har vi sendt noe penger ned til Syrias naboland for å hjelpe, men med tanke på Libanon og Tyrkias henholdsvis 1,2 og 1,7 millioner syriske flyktninger, blir grensen på 10 000 nærmest for symbolpolitikk å regne. Kanskje ikke så ulik USAs 700 syriske flyktninger, der man nå ønsker å øke dette med 2000. Må USA stadig minnes på at de er et land av immigranter? Man kan vel regne med at Høyre og Frp, i likhet med republikanerne i den amerikanske kongressen, vil bremse flyktningestrømmen med krav om garantier for at syrerne ikke er «terrorister». For tiden sitter mellom en halv og en hel million mennesker og venter på å komme videre i Libya. I likhet med syrerne er de desperate. De har vært lut fattige for lenge. I fjor kom 230 000 seg over Middelhavet til Europa – 3200 klarte det ikke og døde til havs. 130 000 har blitt reddet fra å drukne av Italias redningsprogram Mare Nostrum (som betyr «vårt hav»). Men siden Mare Nostrum ble nedlagt i fjor høst og erstattet av det felleseuropeiske redningsprogrammet Triton, dør stadig flere. Triton har dessverre bare en tredjedel av de samme ressursene, og beveger seg bare 30 nautiske mil ut fra kysten. Mange sier de nå vil gjøre noe med dette. Europa ønsker ikke bare å være et kynisk forretningsimperium. Europa er også tenkt som et humanistisk fellesprosjekt med kritiske tradisjoner fra gresk tekning. Europa, som i sin greske etymologiske betydning betyr «bredt fjes», kan ikke ha på seg at man diskriminerer på bakgrunn av hud og utseende. Jeg spurte en gang Jonas Gahr Støre – da han fortsatt var utenriksminister – om vi ikke burde innføre den kristne tradisjonen med å gi et tiende, altså gi 10 prosent av oljeformuen til de som virkelig trenger det. I dag ville dette utgjort 700 milliarder kroner til humanitære programmer. Vi kan være visjonære nok til å behandle immigranter som en inspirerende ressurs, fremfor å behandle dem fiendtlig. Politikere og folk som tenker sjæl må kunne invitere immigranter til aktivitet og arbeid, fremfor å la dem sitte passive på asylmottak. Men vel så viktig: Vi må kunne stå skulder ved skulder med mennesker som av politiske og krigsmessige årsaker er på flukt. Det er ikke nok bare å hutre med skuldrene og skynde seg nervøst hjem til velbehag og velferd. Vi er tross alt bare helt tilfeldigvis født her i velferdslandet. Mange av dem som ikke har det vel på sin ferd, for å si det slik, har vi råd til å hjelpe så det monner – realiteten er at vi hadde kunnet hjelpe flere hundre tusen. Da hadde det ikke vært flaut lenger. truls lie

---
DEL