Fransk-belgiske Sandrine Dixson-Declève (54) har tretti års erfaring innen europeisk- og internasjonal politikk, virksomhetsledelse og strategi. Det er vanskelig å gi henne én yrkestittel; hun er aktivist, spesialrådgiver, ekspert og politiker – og er opptatt av temaer som EU, klimaendringer, grønn vekst samt bærekraftig utvikling, -energi og -finans.

Dixson-Declève er anerkjent av Greenbiz som en av verdens tretti mest innflytelsesrike kvinner som driver fram forandringer innen lavkarbonøkonomien. I det politiske miljøet er hun kjent som en «ledende europeisk opinionsleder», ifølge Europa-ekspert Paal Frisvold. «Takk for den tittelen, selv om jeg egentlig aldri har vurdert den selv – jeg gjør bare det jeg føler er riktig og passer min visjon om bærekraftig utvikling», sier hun i vårt møte i Brussel.

Livsmottoet mitt er å sørge for at vi har innflytelse som mennesker, at vi gjør det rette innenfor rammene av planetens grenser.

Selv definerer hun seg som endringsagent: «Livsmottoet mitt er å sørge for at vi har innflytelse som mennesker, at vi gjør det rette innenfor rammene av planetens grenser og lever synkront med planeten og hverandre. Jeg tror at man må være den lederen man ønsker å se, og jeg skulle ønske vi hadde flere ledere som ville bryte grenser.»

Familien emigrerte fra Brussel til California da hun var tre år gammel. Hippiebevegelsen og den gryende klimabevegelsen formet henne i stor grad, men det var i den første økologiske matbutikken i California hun fikk en økologisk oppvåkning: «Da jeg så etikettene som indikerte om matprodusentene ble gjort sosialt- og miljømessig ansvarlige, ble jeg klar over hvordan vi kan ha en positiv og bærekraftig innvirkning på planeten ved å endre våre forbruksvaner. Det ble min første virkelige skolering innenfor temaene jeg ville fortsette å bry meg om resten av mitt liv.»

Grønn vekst og finansiering

For fem år siden var hun med på å opprette The Green Growth Platform sammen med klima- og miljøministrene i henholdsvis den britiske og den svenske regjeringen. Plattformens hensikt er å diskutere grønn vekst. Dixson-Declève er fortsatt engasjert, og også Norge deltar aktivt. Dixson-Declève er også med i EU-kommisjonens tekniske ekspertgruppe om bærekraftig finans og leder i tillegg produksjonssektoren for bærekraft.
– Hvordan kan vi gjøre økonomien grønn?

«Akkurat nå prøver jeg å påvirke Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å trekke seg ut av fossile investeringer innen 2020. Vi må stoppe nye investeringer i gass- og oljeinfrastruktur nå, fordi det er der de høyeste utslippene er.

Norge må bygge ned sin utvinning av fossil energi nå. Men selvfølgelig er det vanskelig, siden den norske økonomiske modellen er avhengig av olje og gass, noe som har gjort det mulig for landet å opprettholde velferdsstaten. Det positive er at Norge investerer i fornybar energi, slik at det økonomiske tyngdepunktet forflyttes fra olje og gass.

Vi må stoppe subsidier av fossil energi nå. Fossil energi er altfor billig! Hvis vi flytter 17 prosent av de globale subsidiene fra olje og gass-sektoren, vil dette tilsvare mer enn 500 milliarder euro i inntekter. Pengene kan gå til fornybar energi og energieffektivisering, noe som vil ha en enorm positiv innvirkning på samfunnet. Vi må stoppe infrastrukturinvesteringene i gass og olje nå, for det vil bli umulig å legge om senere. Når dette er sagt: Jeg er stolt av EUs innsats for å se direkte på behovet for kapital og skifte til teknologier med lite karbon. Vi går i riktig retning med en avtale fra EIB om å flytte investeringene fra fossil energi fra neste år.

Vi diskuterer etableringen av en taksonomi som vil definere hvilke investeringer som er grønne, for å skape et kapitalmarked som oppmuntrer til finansiering av økonomiske aktiviteter som bidrar til avkarbonisering.

Christine Lagarde, EIBs nye president, har indikert at hun vil sette klimaet i kjernen av sin nye budsjettgjennomgang. Dette er enormt! Det betyr at vi, både det enkelte medlemsland og EU på et overordnet nivå, endelig får på plass mekanismene for grønn finansiering», sier Dixson-Declève.

Progressiv lovgivning

I sitt mangeårige engasjement for miljøet har hun rukket mye. Etter fullført mastergrad samarbeidet hun med ingeniør- og miljøfirmaer med å rense forurenset jordsmonn for å se hvilke systemer som måtte på plass, både i Belgia og i resten av Europa: «På grunn av mine kunnskaper om produksjonssektoren innen petrokjemi ble jeg ansatt som konsulent for å se på hvordan vi kan rydde opp i drivstoff. Erfaringen ga meg en førstehåndsindikasjon på hvordan samarbeidet mellom europeisk politikk, produksjon, raffinering av drivstoff og bilprodusenter fungerte.»

Hun ble spesialrådgiver for Heidi Hautala, nåværende finsk visepresident i EU-parlamentet (og neste kvinne i denne intervjuserien), og arbeidet med drivstofflovgivning: «Det var en utrolig opplevelse. Europa innførte en progressiv lovgiving for første gang! Vi fikk ned svovelnivået fra 500 ppm til 50 ppm, og til slutt til 10 ppm, og forbød også bruk av bly. Du kan se dette på alle bensinstasjoner i hele Europa.
Vi endret drivstoffene og forbedret luftkvaliteten. Blyforgiftning og nerveødeleggelser for barn og voksne som bodde i nærheten av områder med mye transport og forurensning, var svært utbredt før vi tok tak i problemet. Etter dette ble jeg ansatt som ekspert innen drivstoff- og luftkvalitet i Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC), i blant annet Saudi-Arabia, Brasil og Vietnam, noe som lærte meg at ved at vi setter standarder her i Europa, følger resten av verden etter.»

Global tenketank

Dixson-Declève ble i 2018 valgt som med-president sammen med dr. Mamphela Ramphele i The Club of Rome, en global tenketank bestående av blant annet nåværende og tidligere FN-byråkrater, politikere, forskere og økonomer. De er tenketankens første kvinnelige presidenter, og Dixson-Declève er den yngste presidenten noensinne: «Her diskuterer vi den femti år gamle intellektuelle forståelsen av The Limits To Growth, nye økonomiske, politiske og finansielle modeller, endringsfinansiering, finansieringsendringer og hvordan vi stilt overfor endringene kan ‘emerge from the emergency’.»

Vi må stoppe subsidier av fossil energi nå. Fossil energi er altfor billig.

The Club of Rome publiserte sin Climate Emergency Plan høsten 2018, samtidig som de første klimademonstrasjonene med Greta Thunberg i spissen fant sted: «For fem år siden var ikke folk villige til å snakke om klimaendringene som en nødsituasjon, siden de trodde at det ville skape panikk. I vår Climate Emergency Plan presenterer vi ti kjernehandlinger for å komme ut av nødsituasjonen vi befinner oss i, noe vi har et tiår på å gjennomføre.

Først og fremst må vi slutte å utvinne og bruke fossil energi, men vi må også innføre tiltak for å sikre at ressursbruken ikke lenger er karbonintensiv og ikke påvirker det biologiske mangfoldet. Vi må skape et fornybart landbruk, stoppe massiv avskoging og boring i Arktis, beskytte Nord- og Sydpolen og forhindre at isen smelter.

Vi må formidle budskapet om at vi er i en nødsituasjon, men hvis vi handler nå, kan vi ha en sterkere og større påvirkning», sier Dixson-Declève.

Jeg spør hvorfor vi har kommet til punktet hvor det er nå eller aldri:

«Jeg og mange andre som har jobbet med klima og bærekraft de siste tretti årene, og de som er en del av Club of Rome de siste femti årene, har alltid snakket om at vi kommer til å treffe en vegg med mindre vi opptrer med større varsomhet. Problemet var at vi ble fortalt at vi var dommedagsprofeter, at vi tok feil, at folk kunne fortsette å konsumere innenfor rammene av en fossil energiøkonomi uten at det skulle være et problem, at vi ville finne andre løsninger ,og at vi bare skapte panikk.

The Limits to Growth spådde allerede i 1972 klima- og økosystemenes vippepunkter og den eksistensielle krisen menneskeheten står overfor. Det største problemet i dag er at mennesket har satt seg selv i sentrum av universet; noe vi ikke er! Universet er sentrum; vi er bare en veldig liten del av det. Vår nåværende rolle i universet har ført til en slik ødeleggelse at den kommer til å slå tilbake på oss. Med mangel på ledelse og tiltak fra enkelte framtredende ledere og regjeringer i viktige land, som USA og Brasil, må vi finne andre måter å komme videre på, ellers vil vi aldri oppfylle målene fra Parisavtalen. Selv om vi allerede har over 1000 klimakriseerklæringer over hele verden, er dette for få, og vi må nå gjøre disse erklæringene om til noe konkret.»

Green Deal

Om president Ursula von der Leyens European Green Deal sier Dixson-Dècleve: «Jeg synes den er veldig lovende. Von der Leyen har gjort flere ting som virkelig har imponert meg. Det første er å sette inn politiske rivaler i presidentskapet, noe som viser at hun ønsker å jobbe på tvers av ulike partier, inkludert det faktum at visepresident Frans Timmermans har fått ansvaret for Green Deal. Siden Timmermans alltid har vært opptatt av å styrke sosiale rettigheter, vil det kunne få sterke sosiale implikasjoner.

Dette er det første presidentskapet som er kjønnsbalansert og som kommer til å integrere bærekraftstenkningen på tvers av kommisjons avdelinger. Von der Leyens kommisjon vil ha en annerledes regjeringsstruktur, der makten er tildelt en rekke visepresidenter. Jeg er klar til å støtte henne og hennes kommisjon for å sikre at vi har en ambisiøs Green Deal som vil gjøre Europa konkurransedyktig, sikre økonomien, jobbene og beskytte våre naturlige grenser.

Jeg tror på Europas framtid. Den europeiske politikken med velferdssystemet går ut på å gi samme rettigheter til alle og ikke bare til eliten, som i USA. Respekt for folket må bli oversatt til respekt for planeten. Jeg er svært begeistret over at Europa tar klimaendringene på alvor. Det er veldig få fornektere her i vår del av verden. Nå må de europeiske lederne vise hvordan folket kan bidra. Dette kan bli den mest spennende tiden i Europas historie. Vi kan gjenopprette økonomien totalt, bygge nye arbeidsplasser og samtidig beskytte planeten vår», sier Dixson-Dècleve.

Hun er bekymret for Europas framtid dersom folket ikke blir med:

«Framtiden er grønn. Vi må få alle om bord ved å gi overbevisende informasjon om at det å være grønn er en del av den økonomiske bunnlinjen.

Den nyeste FN-spesialrapporten om klimaforandringer og land (IPCC 1.5 ºC) stadfester at vi står overfor den største eksistensielle krisen noensinne. Vår eksistens er avhengig av at vi endrer våre vekst- og forbruksvaner og måten vi ser verden på. Vi må skape ikke-forurensende og funksjonelle transportkorridorer mellom landbruks- og bysamfunn og kvitte oss med overforbruket som gjør folk fysisk og psykisk syke. Det er budskapet vi må formidle til folket», avslutter Dixson-Dècleve.

1. The Limits to Growth (1972) skrevet av Donella H. Meadows, Dennis L. Meadows, Jørgen Randers og William W. Behrens, er en rapport om datasimulering av eksponentiell økonomisk vekst og befolkningsvekst med en begrenset tilgang på ressurser.