Bestill høstutgaven her

Var drapet på Palme et stats­kupp?

Mistenkelig mange mennesker gikk rundt med walkie-talkier i området rett før drapet på Palme.  Ny Tids journalist var like i nærheten den skjebnesvangre kvelden da Sveriges statsminister ble skutt. Vi spør hvorfor politiet ignorerte en rekke samsvarende vitnemål. 

Vitnet Anders Björkman har på seg en blå boblejakke den sene februarkvelden i 1986. Han vet ikke at det middelaldrende paret som går foran ham langs Sveavägen, er Lisbet og Olof Palme. Han tror dessuten at de er tre personer som går sammen, siden mannen like bak dem er så nær. Så legger mannen plutselig hånden på Palmes skulder og skyter to skudd. Palme segner om på fortauet mens drapsmannen forsvinner inn Tunnelgatan med «spenstige skritt» og «i rolig takt», som Björkman senere sier . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO. Se også wikipedia, hos PRIO, samt en bibliografi på Waterstone

1 kommentar

  1. De mange teorier om Palme-drapet

    Ny Tid lanserte i sin mars-utgave 2016 ideen om at Palme-drapet kan ha vært et statskupp, eller noe i den gate. Avisen er ikke den første som tenker denne tanken.

    I boken «The murder of Olof Palme – a tale of assasination, deception and intrigue» (2003) går forfatterne H. H. A. Cooper og Lawrence. J. Riedlinger ganske langt i samme retning. De gjennomgår relativt grundig en rekke elementer som kan fungere som forklaringsbakgrunn for det Ola Tunander beskriver som at noen konspirerte for å ta Palmes liv.

    Cooper og Riedlinger så blant annet på Palmes politiske liv og virke som en kime til ønsket om å få ham fjernet fra den politiske arena. Ifølge forfatterne var Palme uttrykt anti-amerikansk og anti-imperialist. Han var blant annet kritisk til USAs krig i Vietnam, hadde sympatier i retning Cuba og endret Sveriges utenrikspolitikk i favør Palestina. Hans virke som fredsmekler i Midtøsten er en del av dette bildet. Cooper & Riedlinger skriver blant annet at det det var mange, både selskaper og nasjoner i tillegg til verdens supermakter som ikke hadde noen interesse av at kampene mellom Iran og Irak ble avsluttet (Cooper & Riedlinger, s. 58-59).

    Det interessante med denne boken er også at den ser mordet på Olof Palme i sammenheng med «dødsfallet» på diplomaten Raoul Wallenberg (1947) og drapet på utenriksminister Anna Lindh (2003), samt deres politiske virker. De trekker også linjer til henrettelser på en lang rekke andre statsledere og politikere. Forfatterne betrakter dessuten drapet på Palme i et større – geopolitisk perspektiv – og ser nærmere på om for eksempel våpenindustrien hadde noe å tjene på at Palme ble tatt av dage.

    De konkluderer ikke entydig på noen punkter, men bringer frem en mengde perspektiver og informasjon om en slik hendelse. De skriver blant annet følgende om våpenindustrien og våpenmaktenes felles spill på en del arenaer: «Iran’s needs for armament not readily obtainable through regular, government to government channels, opened the door to a most profitable trade by Israel allowing that country not only to realize important, strategic security objectives, but to facilitate the funding by United States of irregular forces fighting the Leftist government of Nicaragua, an objective of the highest importance to the Reagan administration. During the 1980/ 1988 war, Iraq had many suppliers besides the USSR. Brazil, for example traded weaponry for Iraqi oil. Embargoes make for fine exercise in circumvention. The far-flung ramifications of these transactions cannot be underestimated. Nor can their connection with the death of Olof Palme.»

    I bokens avslutning skriver forfatterne at det største mysteriet rundt mordet på Olof Palme er at det ikke er løst, og at det fortsatt er et mysterium. Som Ola Tunander beskriver, er mordet enda i dag uløst – 30 år etter at det ble begått. Politiet ser i enkelte saker ikke ut til å være spesielt interesserte i å undersøke hva som egentlig har skjedd, men bare å skape en slags skinn-løsning som tillater at man kan legge saken i en skuff uten at befolkningen reiser seg i raseri over den inkompetanse som finnes i sitt eget statsapparat. Mordet på Olof Palme ser ut til å være en slik sak. Oppsigelsen av politimester Hans Holmer i 1987, mens han jobbet med Palme-drapet, utgjør en del av helheten i dette bildet.

    For vår egen del kan det være nyttig å minne oss om at både krig og drap er lønnsomt for en del mennesker, stater og industrier. Enkelte bedrifter og industrier tjener enda flere penger jo mer frykt, krig og drap det er i verden. En del «mysterier» av typen drapet på Olof Palme forblir trolig uløst dersom politiet ikke evner/ ønsker å se på hvem som eventuelt kan ha noe å tjene på å fjerne en statsleder, diplomat eller en politiker. Det er derfor meget hyggelig at Ny Tid bringer nytt lys over saken.

    Rolf G Zimmermann
    Siviløkonom og næringsutvikler

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte