Var bilpassasjer, ble henrettet

Mandag ble ti nye fanger henrettet i Irans Evin-fengsel. «Aaron» på Vestlandet mistet sin onkel, som ble nektet advokat. Henrettelsene er doblet siden 2009-opprøret.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Henrettelser. Småbarnsfaren «Amir» skulle bare besøke en venn i Teheran. Så ble han møtt av væpnet politi på flyplassen i den iranske hovedstaden.

Årsaken? Bilen han hadde sittet på med tidligere på dagen var blitt stoppet med narkotikalast, og sjåføren hadde oppgitt Amirs navn. Dette skjedde for fire år siden. Mandag 22. oktober, tolv dager etter «Den internasjonale dagen mot dødsstraff» og to dager før FN-dagen, ble han sammen med ni andre henrettet av Irans omstridte regime. Tilbake sitter tre barn i barneskolealder og en fortvilet mor. Samt nevøen «Aaron» i en by på Vestlandet i Norge.

– Nå jobber vi for å sikre barnas framtid. En oppvekst uten far er ikke lett, særlig ikke i det iranske samfunnet. Min onkel hadde ingenting med dette å gjøre. De hadde ikke andre bevis mot ham enn at sjåføren av bilen oppgav at han var delaktig i smuglingen. Håpet er at min onkels historie kan hjelpe andre som befinner seg i samme situasjon, forteller «Aaron» til Ny Tid.

Han er nevø av av avdøde Amir og har bodd flere år i Norge. Han har fulgt onkelens situasjon tett siden han ble fengslet i 2008. Iran ligger på verdenstoppen i antall henrettelser – med over 600 statlige drap i året ligger Iran også langt foran Kina i antall henrettede per innbygger.

ØYEBLIKKET: Mandag 22. oktober ble disse 10 mennene henrettet i Evin-fengslet i Iran. De fleste, inkludert onkelen til nevøen i Norge, ble anklaget for narkotikahandel. FOTO: IRANHR.NET

I dette intervjuet har norske «Aaron» valgt å være anonym i frykt for konsekvensene dersom han stiller opp med fullt navn. «Aaron» forteller at familien til sammen har brukt tre millioner norske kroner på forsøke å skaffe en advokat som kunne føre onkelens sak. Men forsøkene til tross: Onkelen fikk ingen rettshjelp før henrettelsen fant sted.

– Vi har solgt alt som kan selges for å skaffe penger til min onkels rettssak. Huset til min onkel, bilene til både ham og kona. Vi har også måttet låne penger her og der. Men hver gang vi har hyret en advokat, har det endt med at de ikke har kunnet hjelpe oss likevel. Men salærene har fremdeles blitt krevd, forteller «Aaron», som i denne artikkelen er intervjuet under pseudonym.

– Utsatt for tortur

Den siste delen av dommen sonet Amir i det beryktede Evin-fengselet i Teheran. Her ble han utsatt for vold og tortur, forteller nevøen. I et intervju som ble gjort med ham og flere andre fanger av iransk TV før henrettelsen, forteller Amir om forholdene i fengselet. «Aaron» forteller at filmen klart viser at onkelen levde under svært kritikkverdige forhold i fengselet.

– Det er ingen tvil om at han ble utsatt for vold og tortur i fengselet, det viser bildene klart og tydelig. Politivold er det minste man kan forvente seg i iranske fengsler. Mange blir henrettet uten dom, eller fordi vaktene i fengselet har torturert deg, fram til du kommer med en falsk tilståelse, sier Aaron.

Iran er sammen med Kina et av få land i verden som praktiserer dødsstraff for narko-kriminalitet. Henrettelsene av de ti narkodømte har, etter press fra Amnesty International, blitt utsatt flere ganger. Norske myndigheter var også orientert om henrettelsene tolv dager før de ble gjennomført. Men Norge gjorde intet for å stanse henrettelsene, mener nevøen Aaron.

– Jeg er skuffet, men ikke overrasket. Dette handler ikke om menneskeliv lenger, men om politisk spill. Det er på tide å åpne øynene, Norge. I iranske fengsler sitter mennesker og venter på å bli drept. Vi trenger ikke mer kuler og tau.

Hvor mange mennesker skal drepes før vi skjønner at dette ikke er veien å gå? undrer «Aaron».

Kampen mot narkotika

Ifølge årsrapporten for henrettelser i Iran, utarbeidet av «Iran Human Rights», begrunnes 80 prosent av alle henrettelsene i landet med narkotikarelatert kriminalitet. Men den samme rapporten forteller at det kun i ni prosent av tilfellene opereres med fult navn. Dette gjør det nærmest umulig å finne ut av hvor mange av henrettelsene som faktisk skyldes narko-relatert kriminalitet.

Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for organisasjonen Iran Human Rights, mener «kampen mot narkotika» er en fanesak som iranske myndigheter skjuler seg under, for å få legitimitet for henrettelsene fra omverdenen.

– Kampen mot narkotika er noe de fleste land og samfunn kan identifisere seg med. Iranske myndigheter blåser opp at henrettelsene er et ledd i kampen mot narkotika, men det er ekstremt lite som tilsier at en så stor andel av henrettelsene faktisk handler om dette, forteller Amiry-Moghaddam.

Den iransk-norske legen og nevrobiologen har fulgt flere av sakene. Han trekker fram manglende rettssaker og falske tilståelser som et fellestrekk.

– Alle rettssakene bærer preg av elendige eller manglende rettslige prosesser i forkant av henrettelsene. Det er åpenbart at dette er mennesker som ikke er narkosmuglere, selgere, eller noe annet av det myndighetene ofte beskylder dem for å være, sier Moghaddam.

– Skal skremme

Den samme rapporten viser at antallet gjennomførte henrettelser i Iran har steget de siste årene. Mens det i 2010 var 650 registrerte henrettelser, steg dette til rekordhøye 676 henrettelser i 2011, noe som er det høyeste antallet henrettede på ett år siden 1990. Hittil i 2012 er det offisielt 350 registrerte henrettelser, men man må regne med store mørketall, mener Moghaddam.

– Dødsstraff er iranske myndigheters beste middel for å skape frykt blant befolkningen, for å holde massene nede. Det å foreta så mange henrettelser som overhodet mulig er en sikker måte å holde massene nede på, sier Moghaddam.

Han påpeker at antallet henrettelser er nesten doblet siden valget i juni 2009 og de grønne protestene som da fulgte.

– Stadig flere av henrettelsene blir også offentlige. Så det er nok ingen tvil om at dette er noe som gjøres for å skremme folk til taushet og passivitet, sier Moghaddam.

Det har ikke lykkes Ny Tid å få kommentar fra Irans ambassade i Norge til denne saken. ■

Millioner til Irans narkopolitikk

Mens Iran påstås å henrette regimekritikere ved å erklære dem som narkosmuglere, gir Norge og FN millioner til Irans narkoprogram. – Stans støtten, sier opposisjonelle.

AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN carima@nytid.no

Rapport. Ifølge Amnesty-rapporten Addicted to Death: Executions for Drug Offences in Iran har Iran siden 2005 mottatt over 200 millioner i pengestøtte fra FN og EU for å bekjempe narkotika.

Det norske utenriksdepartementet (UD) opplyser til Ny Tid at Norge, en av hovedgiverne til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), har bidratt til Irans fireårsprogram for bekjempelse av narkotika. Fram til 2015 skal Norge bidraMahmood Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights med til sammen 24 millioner kroner til Iran-regimet, fra og med 2011.

KRITISK: Mahmood Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights ber om at Norge trekker seg ut av støtten til Irans narkoporgram. 27. oktober skal EU-parlamentet besøke Teheran. Foto: wikicommons

Den 10. oktober, på Den internasjonale dagen mot dødsstraff, sendte Iran Human Rights ut en oppfordring til giverlandene om å stanse Iran-støtten, fram til regimet går inn for et moratorium mot dødsstraff.

– Vi krever at Norge skal stanse pengestøtten fram til det inngås et moratorium mot dødsstraff i Iran. Vi har forsøkt å henvende oss til den norske regjeringen for å få et konkret svar på hva støtten egentlig går til, men det er det ingen som ennå har tatt initiativ til å svare oss på. Dermed er det heller ingen som kan garantere at pengestøtten ikke bidrar til flere henrettelser i landet, sier Moghaddam.

– Stryker

I dag er Iran det viktigste transittlandet for afghansk narkotika. Iran stod for 33 prosent av globale heroinbeslag i 2010, tilsvarende 27 tonn, mens for opium utgjorde Irans beslag 80 prosent av de samlede globale beslag.

– Det er selvsagt verdifullt at man kan hjelpe Iran i kampen mot narkotikatrafikk, men det er veldig viktig at norske myndigheter kan garantere at støtten på ingen måte er med på å øke antallet henrettede for narkotikaforbrytelser. Det er viktig å huske på at kampen mot dødsstraff ikke bare drives gjennom på kongresser og store FN-samlinger. Kampen mot dødsstraff skjer hver dag, og derfor må verdenssamfunnet reagere når det skjer. Norge er jo et av foregangslandene når det kommer til ivaretakelse av menneskerettigheter, men det hjelper lite å være best i en klasse der alle stryker, sier Moghaddam. ■

– Norge kritiserer Iran

Norges ambassadør i Iran var i møte med regimet samme dag som de ti ble henrettet mandag. Utenriksminister Espen Barth Eide sier Norge vil fortsette å gi penger.

AV CARIMA TIRILLSDOTTIR HEINESEN carima@nytid.no

– Norge tar i alle bilaterale møter med Iran opp menneskerettighetssituasjonen i landet, inkludert norsk bekymring for den utstrakte bruken av dødsstraff. Det er imidlertid også viktig å være realistiske med hensyn til hva det er mulig å oppnå av endringer.

Det uttaler utenriksminister Espen Barth Eide til Ny Tid. Han forsvarer overføringen av penger til Iran via FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

– Få andre eksponerer iranske myndigheter for internasjonale standarder slik som UNODC gjør. I en periode der Iran isoleres er dette viktig, og Norge mener derfor det vil være meget uheldig å kutte støtten til UNODC. En hovedgrunn tilEspen_Barth_Eide videreføring av den norske støtten er dessuten at Norge mener UNODCs program er viktig og stanser en betydelig strøm av narkotiske stoffer fra Afghanistan. Dette betyr selvfølgelig ikke at Norge er i mindre grad i mot Irans bruk av dødsstraff, skriver Norges utenriksminister Espen Barth Eide i en epost til Ny Tid.

MØTE: I september var utenriksminister Espen Barth Eide i FN-bygningen i New York. Han sier Norge er kritiske til Irans henrettelser. Foto: wikicommons

Barth Eide forteller at giverprogrammet som Norge støtter gjennom UNODC er delt opp i reduksjon i narkotikasmugling, i narkotikaavhengighet, samt et bedret institusjonelt rammeverk for strafferett og korrupsjonsbekjempelse. Norsk støtte går utelukkende til de to siste delene av programmet. Dette sies å være for å kunne være sikker på at norske midler ikke indirekte fører til flere dødsdommer for narkotikaforbrytelser i Iran.

– Betyr dette at norske myndigheter garanterer at den støtten de gir ikke er med på å øke antallet henrettelser i Iran?

– I og med at Norge kun støtter UNODCs delprogram to og tre, føler vi oss trygge på at ingen norske midler indirekte fører til økt antall henrettelser, sier Barth Eide.

Møte i Teheran

Mandag 22. oktober, samme dag som henrettelsen av de ti narkodømte fagene, fant sted hadde den norske ambassadøren i Iran et møte med Irans viseutenriksminister i Teheran. Her skal ambassadøren ha tatt opp Norges bekymring over den utstrakte bruken av dødsstraff. Ny Tid får opplyst fra UD at saken med de ti dødsdømte fangene da skal ha blitt omtalt.

– Norge er blant landene som hyppigst kritiserer menneskerettighetsbrudd i Iran, både bilateralt og i multilaterale fora. Under et besøk av en iransk myndighetsdelegasjon til Norge i september gjentok Norge vår fordømmelse av dødsstraff som straffeform, og spesielt i de tilfeller der det er snakk om brudd på folkeretten, sier Eide.

– Er det noen nye konkrete planer overfor iranske myndigheter?

– Norske myndigheter vil fortsette å insistere på rettferdig rettsprosess i alle straffesaker. En norsk embedsdelegasjon vil på nyåret reise til Iran som del av bilaterale konsultasjoner, og menneskerettighetsproblematikken vil da igjen stå svært sentralt, avslutter Barth Eide. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 26.10.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL