Våpen, narko og soya

Av den fantastiske, artsmangfoldige regnskogen i Paraguay er bare fem prosent igjen. Soyaproduksjon har mye av skylden.

Soya er en av de viktigste bestanddelene i det globale samfunnets plan for å ernære verden. Man finner soya overalt i dagens matprodukter, fra sjokolade og iskrem til babymat og kjøttfarse. Soya er også hovedingrediensen i kraftfôret våre husdyr blir fødd opp med.

Norsk landbruk og fiskeoppdrettsnæring er i dag helt avhengig av soya i kraftfôrproduksjon. Én gang i måneden kommer et skip til Denofa AS i Fredrikstad med fôrsoya fra Mato Grosso, Brasil for å tilfredsstille behovet. Myndighetene insisterer på at denne soyaen kun kommer fra utvalgte produsenter og tilfredsstiller norske krav til «renhet»: Den skal ikke være dyrket på avskoget mark eller være genmodifisert, og bruken av sprøytemidler skal være begrenset.

Et feilspor. Transporten av soya fra Mato Grosso til Norge strider imot alle prinsipper i arbeidet mot klimaendringer og for miljøbeskyttelse. Soya er det viktigste produktet i internasjonale monokulturer – ensidig dyrking av én vekst over store arealer, som utarmer jordsmonnet og ødelegger det økonomiske grunnlaget for småbøndene. Selv om de «norske» soyabøndene i Mato Grosso angivelig ikke representerer normalen i internasjonal matproduksjon, fremstår soyaindustrien ellers nærmest i samme liga som narko- og våpenhandelen.

I tillegg til Sør-Amerika er også USA, Kina og India storprodusenter av soya. Både soya, mais og bomull er gjenstand for genmanipulering samt intensiv sprøyting. Hele denne næringen er en fortsettelse av 1960-årenes perfeksjonering av hveteproduksjonen for å løse verdens ernæringsproblem. I dag er soya og mais blitt to av de viktigste internasjonale basisvarene. Men satsingen på monokulturer og storskaladrift er et feilspor og vil ikke løse verdens ernæringsutfordringer på sikt. Befolkningen utsettes for stadig sterkere cocktailer av miljøgifter, og miljøet ødelegges på grunn av utarming av jorden og giftutslipp.

Soyaindustrien fremstår nærmest i samme liga som narko- og våpenhandelen.

Paraguay, nabolandet til Brasil, midt på kontinentet og uten tilgang til havet, illustrerer denne tendensen. Landet har lenge vært gjenstand for intensiv utbytting – helt siden det ble ødelagt av kriger i 1860-årene. Før dette var landet et eksempel på selvberging, sosial rettferdighet og økonomisk vekst – og på kollisjonskurs med stormakten England, Argentina og Brasil. Etter krigen var Paraguay knust, og landet var fritt vilt for utenlandske interesser. USA reddet landet fra nabolandenes annektering og la derved også grunnlaget for sitt eget engasjement i Paraguay, som har fortsatt til dags dato.

Jeg var nylig i landet, der jeg møtte lederen av BASEIS (Base Investigaciones Sociales), et samfunnsforskningsinstitutt for Paraguay og Latin-Amerika for øvrig. Luis Rojas forklarte hvordan matvaregigantene opererer over landegrensene og innretter seg med stadig nye metoder for å unngå kontroll og maksimere profitt. Småbønder tvinges til å selge seg ut av driften og ender opp i slumområder i byene eller som billig arbeidskraft under miserable og uverdige forhold. Hos de store produsentene utsettes de for helserisiko på grunn av den intensive sprøytingen.

I praksis en koloni. Paraguay har vært og er et ekstremt avregulert samfunn, og det minst beskyttede og åpneste landet i Sør-Amerika. Landet er fullstendig i de multinasjonale selskapenes vold, forteller Rojas. Soya er det desidert viktigste produktet i landet, og den som dyrkes i Paraguay, går til Brasil, Argentina, Uruguay og Chile, hvor den blir blandet med deres soya. Dermed inngår den i disse landenes eksport til resten av verden, som Europa og Asia.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here