Vanlige folk som gjør ekstraordinære ting

Folkeinitiativet Ganemos i Jerez de la Frontera er en av flere politiske nyvinninger i Spania som har fått en betydelig maktposisjon etter lokalvalgene i mai.

Frilans journalist.

I Madrid og Barcelona, i Valencia og Cádiz, i Valladolid, Coruña, Santiago og Zaragoza – de har kommet til makten i sentrale byer over hele landet. De nye valglistene som har grodd frem parallelt med det nye spanske partiet Podemos’ politiske suksess, har på rekordtid blitt en uunngåelig del av det spanske representative demokratiets lokale institusjoner. Ada Colau, talskvinne og grunnlegger av Plattformen for rammede av ubetalelige huslån (PAH), er blitt valgt som ordfører i Spanias nest største by, Barcelona. Og den 71-årige og umåtelig populære tidligere dommeren Manuela Carmena og folkeinitiativet «Ahora Madrid!» – «Nå, Madrid!» – har tatt over ordførervervet i Spanias hovedstad etter 24 år med konservativt styre.

Jerez de la Frontera er en middelsstor andalusisk bykommune – litt større enn Trondheim – som ved siden av å være opphavsstedet til sherry-vinen og den mye dyrkede kunstformen flamenco, i dag er kjent for å være en av de dårligst administrerte byene i Spania. Byen har en av de største offentlige gjeldene i landet, og en av de høyeste arbeidsledighetsprosentene i Europa.

Siden mai 2011 har imidlertid en ny politisk vind blåst gjennom byen. Etter at de tre siste ordførerne enten er fengslet, dømt eller under etterforskning for økonomiske misligheter, har det i dag, i forlengelse av 15. mai-bevegelsen/Los Indignados, vokst frem et allmøtebasert folkelig alternativ som har forskjøvet maktbalansen i aristokratenes Jerez. Det som har skjedd i bykommunen, fungerer godt som en inngang for å forstå de politiske endringene i dagens Spania generelt.

Jeg har intervjuet ordførerkandidaten til Ganemos Jerez (La oss vinne Jerez), anarkisten Santiago Sánchez Muñoz, også kalt «Santi», etter brakvalget nå i mai. 35-årige Sánchez Muñoz’ lynhurtige politiske karriere, fra å være medlem i den anarkistiske fagbevegelsen CNT, via deltakelse i 15. mai-bevegelsens første plassokkupasjoner (acampadas) til å få ordførerkandidaturet og bystyresete for partiet sitt, har en tydelig rød tråd: Han har erfaring med arbeid i bunnsjiktet i en av de verst stilte byene i Spania; han har mastergrad i filosofi; han har virket som lærer, også i land som Ecuador, og deltatt i økologiske og solidariske grasrotinitiativer. Jeg møtte en ydmyk talsmann for en valgliste som har utviklet seg fra Europas viktigste og mest nyskapende folkebevegelse.

«Med 15. mai-bevegelsen spredte en politisk bevissthet seg i store deler av Spanias befolkning,» sier ordførerkandidaten. «Den økonomiske krisen fikk folk til å forstå at det var banker og politikere som var skyld i den svært vanskelige situasjonen mange brått befant seg i. Med Los Indignados lærte folket å organisere seg for å konfrontere problemet. Vi fikk «folkets tidevann»-bevegelser (mareas) som slåss mot kutt i velferd og privatiseringer, og «Stop desahucios!» – «Stopp utkastelsene!» – som slåss mot at alt fra forgjeldede barnefamilier til pensjonister ble kastet på gaten, men likevel beholdt gjelden sin. Podemos oppsto som følge av frustrasjonen over at protestene ikke førte til endringer. Vi ønsket å ta over de politiske institusjonene for å forandre politikken innenfra. Podemos’ vei til dit vi er kommet i dag, har to hovedfaktorer: For det første kan hvem som helst på en hvilket somhelst sted starte opp en Podemos-sirkel, noe som er partiets deltakerdemokratiske plattform, akkurat som i 15. mai-bevegelsen. For det andre klarte Podemos å bryte gjennom mediastøyen og spre et tydelig budskap ulikt alle de andre partiene,» forteller 35-åringen.

I Jerez valgte «Santi» og Podemos å slutte seg til det partiuavhengige folkeinitiativet Ganemos Jerez, mens venstrepartiet Izquierda Unida (IU) valgte å stille til lokalvalg alene. Fra å være en gruppe personer uten partipolitisk erfaring, førte folkelistens rekordhurtige og svært oppfinnsomme valgkampanje til 5 av 27 seter i kommunestyret, noe som ga vippeposisjon i dannelsen av neste regjering. Etter forhandlinger mellom de syv representantene fra Partido Socialista Obrero Español (PSOE) og de to fra IU og Ganemos, ble det signert en historisk samarbeidsavtale den 13. juni, som på paradoksalt vis sikret majoritet i kommunestyret for en ren PSOE-regjering.

Det er første gang jeg har sett at regjeringsforhandlinger har vært åpent tilgjengelige, med lydopptak lagt ut på internett. Hvordan vil du beskrive prosessen frem mot dannelsen av en ny byregjering, med Ganemos som avtalepartner?

«På det første allmøtet etter at valgresultatet var klart, analyserte vi resultatene og de mulige scenarioene, og foretok en kartlegging av hva våre folk mente vi skulle gjøre. Med en felles plan for folkestyre og vår felles filosofi i bunnen, satte vi opp arbeidsgrupper som kunne finne møtepunkter med andre partier, og en forhandlingsgruppe som skulle gjøre avtaler basert på disse. Før vi gikk inn i forhandlinger med PSOE, definerte vi også en rød linje som ikke skulle krysses. IU overrasket oss ved å takke nei til et forhandlingsmøte – men da vi så forhandlet med PSOE, agerte IU likevel som en passiv forhandlingspartner. I det andre møtet med PSOE var IU tilstrekkelig imøtekommende til at det la det grunnlaget som vi signerte avtalen på,» forteller Ganemos Jerez-politikeren.

Hvorfor valgte Ganemos å si nei til PSOEs ønske om en samarbeidsregjering?

«PSOE har en historie som forteller oss at vi ikke kan stole på dem. Vi ønsket derfor ikke å bli styrt av partiet i en mindretallssituasjon; PSOE er en av de viktigste årsakene til dagens situasjon, og vi foretrekker å overvåke og samarbeide som en ansvarlig opposisjon isteden. I vår nåværende posisjon kan vi handle i full frihet i de viktigste sakene. Jeg tror vi kan skape en spill-over-effekt i PSOE, men vi må samtidig passe på at det ikke blir en bjørneklem som først er god og varm, men som til slutt brekker ryggraden vår,» sier Sánchez Muñoz.

PSOE og IU gikk med på Ganemos’ sekspunktskrav om blant annet gjennomsiktighet og offentlig gjennomgang av kommunens regnskap, innføring av en sosial redningsplan for prekære behov i befolkningen, 30 prosent reduksjon i politikernes lønninger, og etiske, miljøvennlige og arbeidsrettslige retningslinjer for innkjøp av varer og tjenester. Hva mer har Ganemos Jerez oppnådd så langt?

«Tusenvis av mennesker har deltatt og latt seg inspirere av lokal institusjonell politikk. Vi klarte å presse de andre tradisjonelle partiene til å gå inn for ideer som åpenhet, direkte demokrati og sosial rettferdighet, selv om det foreløpig er mer retorikk enn handling fra deres side. I Ganemos har vi klart å etablere en klar sammenheng mellom tale og handling. Dette er nytt i Jerez,» mener ordførerkandidaten.

Han har erfaring med arbeid i bunnsjiktet i en av de verst stilte byene i Spania; han har mastergrad i filosofi; han har virket som lærer også i land som Ecuador, og deltatt i økologiske og solidariske grasrotinitiativer.

Kontrastene ved investiturseremonien var store. Den forrige ordføreren fra det konservative partiet (PP), Maria José García-Pelayo, som i dag er under granskning for korrupsjon, gikk i sin avskjedstale voldsomt til angrep og kalte den nye alliansen for «feiginger», «klovner» og «et sirkus», og anklaget kommunestyreflertallet for å ha kidnappet regjeringen. På den andre siden gikk PSOEs nye ordfører så langt som til å love en «sosial og økonomisk revolusjon». Mens PPs representanter nektet å bli med på fotografiet av det nye kommunestyret, jublet den lokale støttegruppen for huslån-rammede, ERE Jerez, på plassen utenfor rådhuset. Og Ganemos’ mange oppmøtte snudde på et slagord fra 15. mai-bevegelsen: «Nei! Dere representerer ikke oss!» til et rungende: «Ja! Dere representerer oss!». «Sí se puede!» – «Ja, det er mulig!».

Hva tenker du kan oppnås i denne posisjonen på sikt, og hva blir de største utfordringene i den nærmeste tiden?

«45 prosent av de stemmeberettigede valgte å ikke stemme. Det er alarmerende. Folk må føle at de blir representert. Det vanskeligste er at mange i kommunestyret ikke ser på arbeidet sitt som et arbeid for folket – for det felles beste – men som en kamp mellom partier og egoer. Her vil Ganemos ha en viktig pedagogisk effekt. Vi ser at vi allerede har endret diskursen til de tradisjonelle partiene. Gjennomsiktighet, direkte demokrati, sosial rettferdighet – nå må det settes ut i praksis. Hvis folk ser at vi kan få til noe av dette innenfor de politiske institusjonene, vil håpet begynne å vokse i befolkningen, og folk vil bli motiverte til å delta. Vi har demonstrert vårt slagord: at vanlige folk kan gjøre ekstraordinære ting. Vi er nå med på innføre en ny måte å føre politikk på – derfor mener jeg at vi lever i et historisk øyeblikk. Vi kan være ved starten av noe stort. Folket ser at de kan organisere seg for å endre det de ikke liker, og at passivitet bare tjener et lite mindretall. Slik kan vi også endre den tilsynelatende håpløse økonomiske situasjonen Jerez befinner seg i. Vi må se på hva som er legitim gjeld, og hva som er gjeld som politikere og bankfolk har tatt opp for å berike seg selv og sine. Dette vil bli en viktig kamp. Det vi vil kjempe for, er at befolkningens behov skal gå foran nedbetalingen av gjeld,» forteller Sánchez Muñoz.

Det er også første gang jeg snakker med en anarkosyndikalist som både definerer seg innenfor denne tradisjonen og er valgt inn i kommunestyret i et representativt demokratisk og institusjonelt system. Hvordan har din anarkistiske bakgrunn og anarkosyndikalismen virket inn på arbeidet i Podemos og Ganemos?

«Prinsipper som allmøtestyring, intern demokratisk organisasjonsstruktur, gjennomsiktighet og selvfinansiering er typisk for anarkosyndikalismen, men tradisjonen inneholder også det jeg ser på som feil. Mye av diskursen er renskåret og tilnærmet perfekt og vakker, men den har ofte kokt ut i en intern kamp, i purisme og egoer, og ikke ofte nok endret samfunnet i praksis. Dette er en luksus vi ikke kan tillate oss lenger. Det er bedre å være mer ydmyk og mindre puristisk,» sier han.

«Politikken vi fører i Podemos og Ganemos er for øyeblikket mer sosialdemokratisk enn antikapitalistisk. Poenget er å sette enkeltmennesket foran pengene. Det å ta disse skrittene for å stoppe urettferdighetene av i dag, er også skritt i retning av å skape et nytt alternativ til kapitalismen – men det er foreløpig svært små skritt.

Det er minst tre måter å agere på nå, som fungerer sammen. For det første trenger vi folkebevegelsene som peker på hva som er galt, som presser politikerne og forteller dem hva de skal gjøre. For det andre har vi dem som skaper reelle alternativer til dagens politikk, slik som etiske banker, og jordbrukskooperativet La Reverde her i Jerez, som viser hva det ekstremt negative jordbrukssystemet kan erstattes med. For det tredje ser vi at disse folkene nå organiserer seg og blir valgt inn i institusjonene. De kan lage lover som støtter disse aktivitetene og ikke aktivt motarbeider dem, slik situasjonen er i dag. Når det er sagt, er det dette som fungerer nå, men samtidig må vi være åpne for at det senere kanskje er noe annet som fungerer bedre,» sier politikeren.

Hvordan kan brakvalget for Ganemos, Ahora Madrid, Sí se puede Cádiz, Barcelona en comú og de andre folkeinitiativene virke inn på partiet Podemos frem mot det nasjonale valget i desember?

Ganemos’ mange oppmøtte snudde på et slagord fra 15. mai-bevegelsen: «Nei! Dere representerer ikke oss!» til et rungende: «Ja! Dere representerer oss!».

«Podemos og folkeinitiativene tar de samme skrittene. Podemos er med sosiale bevegelser lokalt, men fokuserer på å vinne valg nasjonalt og i de autonome regionene. Det vil bli svært viktig å utvikle nettverk mellom institusjonene og gata, og å dynamisere samfunnet lokalt. Hvis vi kan samordne aktiviteten mellom det lokale, regionale og nasjonale, vil det være svært potent. Podemos må fortsette å utvikle seg i sin deltakende og samarbeidende form. Nøkkelen til suksess er at folk føler seg som en nødvendig del av det politiske prosjektet, og at de identifiserer seg med partiets demokratiske praksis og politikk. Spredningen av et koherent budskap er avgjørende for partiets fremgang. Vi vil ikke lenger at politisk aktivitet skal handle om å ofre seg og lide, men at folk skal kunne glede seg over og nyte det å drive med politikk.

Podemos står for en legitimitet og koherens mellom teori og praksis som de tradisjonelle partiene ikke kan vise til. Men altfor mange avgir fortsatt sin stemme ut i fra tradisjon, hat, immobilitet og frykt – og ikke ut i fra fremtidshåp eller entusiasme. Hvis vi snur denne tendensen, vil alt være mulig,» avrunder han.


 

Marius von der Fehr er skribent bosatt i Spania. mvdfehr@gmail.com

 

---
DEL