Vampyren vår vinner

Etterforskningen av Anna Politkovskajas drapsmenn er en farse. Putin er vinneren.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[vladimir, russland] Jeg tror ikke noe på at de som gjennomførte mordet på Anna Politkovskaja, 7. oktober i fjor, nå er arrestert.

Når navnene på forbryterne blir offentliggjort ikke bare før dommen faller, men før etterforskningen er avsluttet, tror jeg enda mindre på dem. Vi journalister blir i Russland stilt for retten hvis vi navngir forbryterne før dommen faller. Men her sto statsadvokaten selv foran fjernsynskameraene og bryter både skrevne og uskrevne regler. Man får inntrykk av at det her er for mye politikk og altfor lite profesjonelt og grundig arbeid.

Nylig viste fjernsynskanalene noe som liknet på en operette: Den partiløse «lille far tsaren», Vladimir Putin, ble overrakt septeret fra partiet «Det forente Russland». Da jeg betraktet ansiktene til partimedlemmene som satt i salen, måtte jeg nesten gni meg i øynene: Her var den samme beundringen og underdanige redselen som preget dem som dyrket Stalin i filmavisene! Det ble klart for meg at vi i de siste sju årene har sett blomstringen. Fruktene kommer i framtida.

Den største hindringen for pressens frihet er vår president. Det er en ulykke for landet at han ikke har planer om å gi fra seg makten. Valget på ny president i mars 2008 blir et velregissert skuespill der utgangen er kjent. Derfor ligger den mørkeste perioden i landets post-kommunistiske historie ennå foran oss.

Den andre hindringen er medieeiernes frykt for makten. Journalistene har simpelthen ikke noe sted hvor de kan publisere artikler der tingene kalles ved sine rette navn. I denne situasjonen er han eller hun tvunget til enten å skifte yrke eller skrive artikler som har håp om å bli publisert.

Den tredje hindringen er journalistene selv. De som var ærlige og frihetselskende, ble sparket, dømt, forfulgt, trakassert og drept. Det er bare en håndfull igjen. Da fjernsynskanalen NTV ble kvalt, forsøkte jeg å få journalistklubben i Vladimir til å støtte kollegene i Moskva. Men de nektet: «Hovedstadens journalister har alltid sett ned på oss. La dem få som fortjent!» Jeg sa at når haien er drept, kommer myndighetene til å jakte på småfiskene, provinspressen.

Russlands journalistforbund kjente ikke sin besøkelsestid under president Boris Jeltsin. Da hadde de sjansen til å bli en sterk organisasjon. Nå er det for sent. I dag kan hvem som helst i myndighetene bli kvitt en journalist ved hjelp av et lydig rettsvesen. Når en journalist blir dømt, er verken leserne, som han risikerte livet for, eller kollegene til stede i rettssalen.

Her ligger den fjerde hindringen for pressens frihet – det russiske samfunnet. Det er usolidarisk, egoistisk, feigt, tanketomt, maktdyrkende og uvant med å følge lovene. Folk ser ikke forbindelsen mellom pressefrihet og egen levestandard. De er opplært til å legge ansvaret på maktens skuldre. Resultatet er at dette marionettlivet oppleves som det eneste riktige; hovedsaken er nemlig at det er sorgløst. Når en opposisjonell avis eller fjernsynskanal blir stengt, går det ingen bølge av protest gjennom folket. Det vet makten.

Hva kan så Rafto-stiftelsen og menneskerettighetsorganisasjoner i andre land gjøre for å støtte opp under pressefriheten i Russland? Det dere gjør nå. Dele ut priser. Påvirke den offentlige mening i deres egne land, påvirke deres egne myndigheter og næringslivet.

Så lenge ledere i vestlige land tar Putin imot og trykker hånden hans, er vampyren vår uovervinnelig. Så lenge økonomien i de andre landene ernærer seg av Russlands olje og gass, forblir vampyren vår seirende. Så lenge det er slik, vil russiske journalister bli drept.

Natalia Novozhilova er prisbelønt journalist i avisa Tomiks. Hun har skrevet denne teksten til Rafto-stiftelsen i samarbeid med Ny Tid.

Oversatt av Irina Waage og Peter N. Waage

---
DEL