Valgte veien bakover

Etter valget har Russlands president Vladimir Putin tvunget landet i kne.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[demokrati] 2. desember valgte Russland ny nasjonalforsamling, den femte statsdumaen. Fire av elleve partier kom over sperregrensen: Det forente Russland (64,1 prosent, 43 millioner stemmer), Den russiske føderasjonens kommunistparti (11,6 prosent), Det liberal-demokratiske parti (8,2 prosent) og Rettferdighetspartiet (7,8 prosent).

Maktpartiets voldsomme forsprang kom ikke som noen overraskelse – det hadde jo president Putin som lokomotiv. Allerede før valget ble det i byene spredt millioner av løpesedler med påskriften: «Presidenten og hans parti vant med overveldende flertall!» I kraft av sin forutsigelighet var det forventet at dette valget skulle bli virkelig kjedelig. Faktum er at det ble det mest engasjerende på ti år. En slik samvittighetsløs, frekk og kynisk bruk av makt for å agitere for ett parti og én person har jeg aldri noen gang opplevd. Det skjedde i hjembyen min, Vladimir, og det skjedde overalt i Russland.

En av lederne for det tapende partiet Samling av høyrekrefter, Boris Nemtsov, karakteriserte valgkampen slik: «Den var et spesialoppdrag for å voldta de russiske borgerne. Du slår på strykejernet – der er Putin. Du åpner en hermetikkboks – der er Putin. Du løfter opp et kumlokk – der er han også.»

Putin og hans partifrender skremte folket: Stemmer dere ikke på oss, kommer demokratene til makten. Da de styrte landet ved begynnelsen av 1990-tallet, ble verken pensjoner eller lønninger utbetalt. Hver dag og hver time på dagen, i alle tv-kanalene og i radioen, i avisene, på boards i gatene og på løpesedler ble vi tutet ørene fulle med hvor nødvendig det var å velge Putin og derved som et tillegg partiet Det forente Russland – Russlands frelser. I alle byene ble det arrangert grandiose massemøter for å støtte ham – «putøner», som de treffende nok ble kalt. Man ble manipulert til å tro at det ikke dreide seg om et vanlig valg, men at det var en nasjonal folkeavstemning om tillit til president Putin, som i tilfelle seier skulle bli «Russlands nasjonale leder». Resultatet var at da fullstendig forvirrete eldre mennesker ble spurt om hva som skulle skje 2. desember, svarte de med overbevisning: «Valg av presidenten. Putin!» Nettopp slik, med pause før navnet. Den eldre generasjonen liker Putin. Han minner dem om en generalsekretær fra deres sovjetiske fortid!

En venninne av meg reiste med stemmeurne hjem til mennesker som av helsemessige årsaker ikke kom seg til valglokalet. – Fattigdommen og elendigheten hjemme hos de gamle er skremmende, fortalte hun. – Alle gråter og klager over livet. Men de stemmer på Det forente Russland, lik zombier.

Pensjonistene utgjør en tredel av Russlands befolkning. Nesten alle sammen deltar i valgene. Det er langt færre middelaldrende som deltar, og det er direkte sjelden at ungdom stemmer. På denne måten blir det den eldre garde som hvert fjerde år avgjør hvordan Russlands framtid skal bli. Med sikker hånd trekker de Russland bakover.

Folk ble grundig lei av den søtladne propagandaen. Mange ble direkte kvalme og erklærte at de ikke ville stemme. Men hvordan skulle en «allrussisk folkeavstemning om den nasjonale lederen» ha tatt seg ut hvis valgdeltagelsen ble lav? Makthaverne reagerte øyeblikkelig på den økende apatien hos velgerne. Moskva la trykk på guvernørene, guvernørene på borgermestrene, borgermestrene på sjefene for statlige bedrifter og institusjoner, så som sykehus, skoler og universiteter. Studentene ble skremt med utvisning. Soldatene ble simpelthen utkommandert. Over alt gjorde sjefene det klart for sine underordnede: Stemmer du ikke, får du sparken. Og de advarte om at 3. desember måtte alle kunne bevise at de hadde stemt, ved å vise fram et lite klistremerke: «Jeg har stemt!». Kjæresten til sønnen min arbeider for et selskap drevet av amerikansk kapital. Selv der forlangte de at de ansatte skulle vise fram merket.Resultatet var at valgdeltagelsen ble på over 60 prosent.

Det sier seg selv at det velprøvde maskineriet for valgfusk ble satt i gang på full guffe. Et eksempel: innbyggerne av republikken Ingusjetia boikottet valget som protest mot behandlingen de får fra Kreml, valglokalene sto tomme hele dagen. Ikke desto mindre var valgdeltagelsen offisielt på 98 prosent. 98 prosent var også oppslutningen til partiet Det forente Russland!

Men hva med opposisjonen? Putin og hans kumpaner har systematisk strypt opposisjonen gjennom åtte år. Valget viste hvor effektivt dette har vært.

Det eneste partiet som tok sjansen på åpent å tale Putin midt i mot, var Samling av høyrekrefter. Dets slagord var: «Ingen persondyrkelse! Ingen korrupsjon! Ingen ensretting!». Reaksjonene lot ikke vente på seg. 35 millioner flygeblader ble konfiskert av makthaverne slik at landet ikke fikk høre opposisjonens argumenter. Partiet hadde ikke råd til å trykke opp mer eller foreta seg annet i valgkampen. Under makthavernes truende blikk turte ikke næringsdrivende å bevilge dem en eneste rubel. Selv Anatolij Tsjubais, som er medlem av partiet og i mange år har støttet det finansielt, holdt seg unna.

Bortsett fra Samling av høyrekrefter var det ikke ett eneste av de andre partiene som tok sjansen på den minste kritikk av presidenten. Kommunistene tidde, partiet til de «myke demokratene», Jabloko, tidde. Om tausheten skyldtes redsel eller en avtale med «landets herre» om gjensidig lojalitet, er ikke viktig.

Putin har tvunget Russland i kne. Ingen spør lenger hvordan han skal fortsette å styre landet: Hans utvalgte arvtager kan tre tilbake av helsemessige årsaker, da blir det nytt presidentvalg. Med en eller annen begrunnelse kan det erklæres unntakstilstand før presidentvalget, da sier grunnloven at Putin skal styre landet… Alle er uansett overbevist om at han kommer til å være president på livstid. For første gang fikk velgerne nå en gave, en kalender som går fram til 2087.

Natalia Novazhilova er prisbelønt journalist i avisa Tomiks. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Oversatt av Irina og Peter Waage

---
DEL