Valgte ut klasebombenes mål

Norske radarer hjalp britisk artilleri å drepe irakere i Basra med klasebomber. Norge kan umulig spille en ledende rolle i klasebombe-spørsmålet internasjonalt, mener ekspert.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[artilleriradarer] Norske Arthur-radarer pekte ut mål som ble bombet med britiske klasebomber i Irak-krigen. Norge er samtidig krystallklare på at våre klasebomber ikke skal brukes i internasjonale operasjoner. Human Rights Watch slår fast at bakkeleverte klasebomber var det våpenet som drepte flest sivile irakere i den første fasen av krigen.

I filmen Et lite stykke Norge som ble vist på TV 2 denne uken, avsløres det at norske radarer hjalp britisk artilleri å finne sine bombemål under invasjonen av Basra i 2003. Sammenholdt med opplysningene som kommer fram i den omfattende rapporten «Off target», fra Human Rights Watch, blir det klart at målene ble bombet med klasebomber.

Hensikten med britenes lån av de norske radarene var nettopp å lokalisere irakiske bombemål for sitt eget artilleri. Det bekreftes også av sikre kilder i Hæren.

Det anerkjente militærtidsskriftet Jane’s Defense Weekly oppgav at de fire norske og fire svenske radarene til sammen hadde pekt ut 1500 bombemål i Irak.

De såkalte cargogranatene som britene avfyrte i Basra, er relativt utbredte klasevåpen og av samme typen som Norge har på lager. Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen har sagt at hun ikke vil destruere beholdningen Norge har på lager. Men regjeringen har samtidig gjort det klart at Norge aldri vil bruke disse i internasjonale operasjoner.

Da Norge lånte ut sine fire Arthur-radarer til britiske styrker, hjalp altså Norge britene å bruke nøyaktig det samme omstridte våpenet mot irakerne.

Kampene om Basra stod i de aller første ukene av krigen. I Et lite stykke Norge vises det frem korrespondanse mellom den britiske forsvarsministeren Geoffrey Hoon og hans daværende norske kollega Kristin Krohn Devold. Hoon takker Norge for den «robuste» støtten til krigen, og nevner spesielt radarene. Devold svarer at tankene hennes er hos Hoon og hans stab, som har en slik vanskelig jobb med å lede de pågående operasjonene.

Arthur-radarene beregner banen på innkommende, fiendtlig artilleribeskytning og raketter. Radaren kan brukes til å gjengjelde angrepene med stor treffsikkerhet.

Radarene ble i all hovedsak benyttet i den første fasen av krigen og spesielt i kampene rundt Basra.

Norge må rydde opp i eget hus

Regjeringens beslutning om å ikke ødelegge Norges lagre av klaseammunisjon, vekker harme hos Bonnie Docherty. Hun er klasebombeekspert ansatt i den anerkjente amerikanske organisasjonen Human Rights Watch (HRW), og hun var i forrige uke gjest hos Røde Kors og Humanitært forum.

– Det later til å være en holdning om at noen klasebomber er snillere enn andre klasebomber. Sannheten er at dette er et fryktelig våpen som vi uansett må hindre at brukes. Hvis våpnene lagres, kan de bli brukt, sier hun.

Docherty gjorde researchen på en større rapport HRW ga ut etter invasjonen av Irak. Gjennom seks uker besøkte teamet hennes ulike åsteder for kamphandlinger våren 2003, og de fant ut at bakkeleverte klasebomber var det våpenet som hadde tatt flest sivile liv under invasjonen.

– Klaseammunisjon har vært omstridt på grunn av det store antallet blindgjengere som blir liggende igjen. Det er riktig at dette er et stort problem, som rammer et urovekkende antall barn. Men det verste med denne ammunisjonen er nok likevel det som skjer i selve nedslaget. For å ta én stridsvogn, risikerer man at et helt kvartal blir truffet med et utall bomber. Dette er et veldig lite treffsikkert våpen. Så heter da også Dochertys rapport «Off target».

Rapporten fra HRW kan leses i sin helhet her: www.hrw.org/reports/2003/usa1203/

Valle: Krever granskning

– Dette aktualiserer behovet for å få radar-utlånet og Irak-innsatsen gransket, sier SVs Ågot Valle.

I forbindelse med Erling Borgens film, krevde hun en offentlig granskning av Bondevik 2-regjeringens forhold til Irak-krigen.

– De partiene som var imot krigen, og jeg har ingen grunn til å tro at de ikke virkelig var imot, bør også være interessert i en slik granskning, sier hun.

– Sikter du spesielt til Venstre og Krf nå?

– Ja.

Valle sier hun vil at en granskning skal gi svar på hvordan det kunne skje, at Norge var med på en krig som var imot folkeretten, når man samtidig ikke støttet krigen politisk, og lurer på hvordan man kan vi hindre at det skjer igjen.

– Jeg tar nå dette forslaget opp gjennom våre kanaler i partiet og regjeringsapparatet, sier hun til Ny Tid.

Samme bombetype

I hver av de norske cargogranatene av typen DM 662 er det 49 sprenglegemer av typen DM1385. Norges Røde Kors har funnet ut at dette er nøyaktig den samme klasebombe-typen som britiske styrker benytter under et annet navn. Forskjellen er at den britiske utgaven er produsert i Israel, mens den norske er produsert i Europa på lisens fra det samme israelske selskapet.

Radarutlånet

  • Fire norske og fire svenske «ARTillery HUnting Radars», kalt Arthur, ble lånt ut til britiske myndigheter for å brukes i Irak-krigen, selv om verken Norge eller Sverige støttet angrepet.
  • Norge innkasserte 17 millioner kroner i leie for sine fire radarer.
  • Radaren er utviklet av det norske og svenske forsvaret i samarbeid med Ericsson-konsernet.
---
DEL

Legg igjen et svar