Valget Tsjetsjenia ikke har

Lørdag velger tsjetsjenerne sitt første parlament etter krigen med Russland formelt tok slutt i 2003. Velgerne lever fortsatt i daglig frykt for både for terrorister, militærstyrker og politi. Men dét tør ingen snakke om i valgkampen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nazran, Ingusjetia.

Offisielt hersker det fred i Tsjetsjenia.

Men i Nazran, 30 minutter i bil fra den tsjetsjenske hovedstaden Groznij, kan vi hver natt høre skyting.

Det er som om det er eksisterer to Tsjetsjeniaer. Om dagen finnes det Tsjetsjenia Putin snakker om: en fredelig, normalisert republikk. Om natten knitrer geværilden og himmelen lyses fra tid til annen opp av en eksplosjon.

Når dagen gryr slår myndighetene tilbake med massive arrestasjoner av mistenkte

terrorister. I en evig tilstand av terrorangrep og mot-terrortiltak er enhver sivilist en «potensiell terrorist».

Krigen i Tsjetsjenia er avløst av en tilstand av massive brudd på menneskerettigheter. En tilstand av frykt eksisterer i Tsjetsjenia i dagene før valget, men ingen kan snakke åpent om den.

Sivilbefolkningen i Tsjetsjenia er fanget mellom Schylla og Karibydis: de frykter rebellangrep om natten, og om dagen frykter de å bli arrestert som gjerningsmennene.

Boikotter ufritt valg

Mot dette bakteppet av frykt og mangel på lov og rett mener valgobservatørorganisasjonen Den Norske Helsingforskomité at det ikke er mulig å avholde frie valg til parlament. Komiteen utga i Moskva onsdag uken en rapport om tilstandene i Tsjetsjenia før valget. Organisasjonen, som observerer valg over hele Øst-Europa, har besluttet å boikotte fordi det ikke finnes ytringsfrihet til å ha en

valgkamp.

– Frykten rår i Tsjetsjenia, folk holder kjeft, og dermed er det politiske rommet så lite at man ikke kan ha en reell valgprosess, konkluderer Åge Borchgrevink etter sitt besøk i Nazran og Groznij.

Sazitas fem barn

Sazitas historie illustrerer situasjonen i Tsjetsjenia før valget. Sazita (53) bryr seg ikke om valget, hun vil bare ha sine barn tilbake. Før krigen hadde hun fem, nå har hun en igjen. Den første sønnen ble drept på markedet da en terroristgranat ble kastet inn i folkemengden i 1999. Tre barn ble bortført av politi 2. oktober i år.

Sazita frykter politiet har henrettet dem allerede.

Datteren og de to sønnene ble arrestert i en antiterroraksjon med agenter fra både Innenriksministeriet, tsjetsjensk politi, opprørspolitiet OMON,

sikkerhetspolitiet FSB (tidligere KGB) og den føderale hæren. Datteren var mistenkt som terroristmedhjelper, de to guttene på 19 og 21 år var uheldigvis til stede da aksjonen kom. De ble banket opp med geværkolber mens Sazita så på.

– Politiet sa de bare gir meg mine barn tilbake hvis jeg underskriver på at vi gjemte våpen, gråter Sazita.

– Men dere ransaket jo hele huset, sa jeg. Dere vet at det ikke var våpen der.

Sazitas sak om etterforskning av bortføringen, ble nesten automatisk henlagt.

Bakteppe av krig

Sazita får fri rettshjelp hos menneskerettighetsorganisasjonen Memorial. Organisasjonen dokumenterte 400 forsvinninger i fjor, og tror de virkelige tallet er to eller tre ganger så høyt.

Memorials rapporter tegnet bildet av Tsjetsjenia som et sted der ingen «vokter vokterne». Sikkerhetstyrker opererer med frie hender. De har en blankofullmakt til å bekjempe terror som de i praksis kan bruke til å bekjempe hvem de vil. Metodene er å bortføre «mistenkte terrorister» uten arrestordre, og skaffe tilståelser ved tortur. I verste fall henrettes mistenkte uten lov og dom.

Målet for aksjonene kan i det relativt klanstyrte Tjsetsjenia fort bli andre enn beviselige terrorister. Det kan være opponenter i forretning, politikk eller «klanfeider» som de har interesse av eller blir betalt for å «ordne». Den reelle politiske makten i Tsjetsjenia ligger derfor hos sjefene for sikkerhetsbyråer og politi.

Parti av de bortførte

– Med et allmektig politivesen har Tsjetsjenia bare har ett parti de kan stemme på: Sikkerhetsmakten, sier Timur Akiev i Memorial.

Derfor snakker ingen i valgkampen om denne maktens misbruk, om forsvinninger og tortur.

– Hvis vi dannet et parti av slektningene til de forsvunnede, da hadde vi hatt et reelt opposisjonsparti, mener han.

Han tror valgresultatet allerde er avtalt spill. Han så selv hvordan Groznij ble en «død by» under valget til grunnlov og president i 2003. Alle kafeer og markedet holdt stengt, folk låste dørene eller gjemte seg hos familier på landsbygda. Likevel erklærte russerne en enormt høy valgdeltakelse.

«Russernes mann»

Valget i 2003 ble arrangert av militæret og telt opp av de samme. Dessuten fikk 300.000 tsjetsjenere på flukt ikke stemme, mens 200.000 russiske soldater stemte i deres sted. I 2005 er forholdene noe friere, og ikke alle vil boikotte. Mange journalister og politikere og velgere i Groznij støtter valgprosessen. De ser i den et tynt håp om demokrati. Journalister og liberale politikere Helsingforskomiteen snakket med i Groznij, håper på at et parlament kan bli en mulig motvekt til uinnskrenket presidentmakt. De mener derfor et ufritt valg er bedre enn intet valg.

Toppkandidaten for Putins parti United Russia snakker om parlamentsvalget lørdag som «begynnelsen på slutten» av «normaliseringen». Den blir med andre ord Putins «krone på verket» for å få Tjsetsjenia til å se politisk normalt ut.

Men selv Putin-kritiske og krigskritiske opposisjonspartiene SPS og Jabloko stiller til valg. Jabloko regnes ofte i Vesten regnes for det mest demokratiske og liberale partiet i Russland. At de stiller til valg selv om alminnelige demokratiske spilleregler ikke ser ut til å være tilstede, har skapt harme blant mange frivillige organisasjoner.

Politikerne i Jabloko sier de stiller fordi et parlament på lang sikt vil bidra til en langsom demokratisering av et i dag klanstyrt samfunn.

---
DEL

Legg igjen et svar