Valg 2015

Valg: Politikk eller administrasjon?


Noen ganger skulle man ønske at flere så rødt når det var valg, i en viss forakt for den ståhei politikken er blitt. Valget nå i september dreier seg mer om administrasjon enn frie reelle politiske diskusjoner. I stedet for at noe virkelig står på spill, serveres vi for ofte lokalt spillfekteri. Kanskje flere av […]

Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 2015-08-19

Noen ganger skulle man ønske at flere så rødt når det var valg, i en viss forakt for den ståhei politikken er blitt. Valget nå i september dreier seg mer om administrasjon enn frie reelle politiske diskusjoner. I stedet for at noe virkelig står på spill, serveres vi for ofte lokalt spillfekteri. Kanskje flere av kommunevalgets lokale saker kunne vært mer globalt orientert? Egentlig virker politikernes administrasjon av penger til diverse gjøremål ikke så veldig politiske. Slike prioriteringer tilfredsstiller gjerne opportune egeninteresser hos velgere på høyre og venstre side. Det triste er nordmenns manglende interesse for selv å risikere noe for andres skyld, vel vitende om at det kan minske egne materielle goder. Er det virkelig så vanskelig å bruke tid på å hjelpe dem litt utenfor ens egne nære omgivelser?
Dreier det seg nå om hvorvidt jeg stemmer Rødt, SV, MDG eller Venstre? Jo, jeg kunne stemt på dem alle, siden alle har noen saker med radikal politisk vilje til endring. Muligens Rødt, siden partiets fokus på fredssaken og kritikken av Libyaangrepet og NATO er konsekvent. Dessverre har politikere og partiers betydning falt i kurs, om man ser bort fra deres underholdningsverdi. Bøker som The Abolition of All Political Parties og Mod valg (se side 20) sier mye om hvordan politikere underlegges partier og partilederes mening, uten å kunne stå frem med egen integritet. Og hvorfor arrangere valg når politikken lider av en demokratisk tretthet, som viser seg i at bare fire prosent i Vesten gidder å være medlem av partier?
Man kan spørre seg hvor frie de politiske diskusjonene egentlig er, og når de vil heve seg over folks egeninteresser. Det kan virke som om noe totalitært lenge har truet det politiske frirommet: Leser vi vår egen samtid gjennom filosofen Hannah Arendts tenkning om det totalitære (The Origins of Totalitarianism), betyr «det totalitære» verken noe tyrannisk eller autoritært. Det totalitære kan synes gjennom terror og ideologi, men også i langt mer moderne styreformer og en iver etter å dominere indirekte gjennom kontroll. Det totalitære, i Arendts betydning av ordet, har ikke nødvendigvis et praktisk nyttig formål, men er vel så mye makten til å skape alle mulige nye virkeligheter – vi går der langt utover det moralske eller nihilistiske poenget med Guds død, tradisjoners fall og normoppløsning. For nå kan man på den ene side lyve stort, som i 2001 der man …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)