Valg? Nei, hvorfor dét?

Frie valg er en selvfølge i et moderne demokrati. Men heller lotteri, sier belgisk historiker.

Paal Frisvold

David van Reybrouck. Mot valg. Font Forlag, 2014

Belgia er surrealismens hjemland. Landet har lang tradisjon for nytenkning og kreativitet, ikke bare i kunst, mote og arkitektur, men også i politikk – både på godt og vondt. Med en velferdsstat (og gjeld) Norge bare kan drømme om (gratis barnehager, gratis kollektivtrafikk opp til 16 år, sykehus uten køer), har belgierne opparbeidet en akademisk tradisjon fra gratis og frittenkende universiteter. Nå har de produsert et befriende uredd innspill til vår tids store utfordring: politisk maktesløshet. For vårt vestlige demokrati er blitt mer tannløst, men samtidig mer høyrøstet. Historiske forkjempere for demokratiet, Europa og USA har utviklet samfunn som ikke lenger klarer å ivareta behovene til folk flest. Gryende nasjonalisme og økonomisk urettferdighet setter våre tradisjonelle demokratiske verdier under press. Nye og innovative bevegelser utenfor partipolitiske rammer – neo-parlamentarikerne – skyter fart, som Occupy Wall Street i USA, Podemos i Spania, Cinque Sterre i Italia og Maidan-plassen i Kiev. Tenk at vi da er så heldige å ha noen som ser det store bildet, og tar oss med på en historisk og idépolitisk reise om valg, hvor det konkluderes enkelt og greit, men vidunderlig troverdig imot valg. Som slår fast at valg er ut. Avleggs. Dette er god og innsiktsfull statsvitenskapelig underholdning på høyt plan.

Vår tid domineres av demokratisk tretthet; folk føler seg maktesløse, noe synkende valgdeltakelse viser.

Ikke demokrati. Den belgiske, nederlandsktalende forfatter og historiker David van Reybrouck åpner en helt ny verden for oss i Mot valg. Like frekk som sin landsmann Magrittes tegning av en pipe – som ikke var noen pipe, men bare er en tegning av en pipe – lokker van Reybrouck oss med i en logikk vi aldri trodde vi skulle bite på: Valg er ikke demokrati. Lekende lett plukker han valgets rolle i våre moderne demokratier fra hverandre. Som lesere blir vi så provosert at vi må bla sidene raskt om for å få øye på hva forfatteren mener er alternativet til vår demokratiske forståelses morsmelk. For finnes det i det hele tatt noe alternativ til valg? Her har vi kjempet og dødd for demokrati og ytringsfrihet i generasjoner. Frie valg sitter innprentet i universets pannebrask, befestet for evigheten i FNs menneskerettskonvensjon. Og dessuten: Aldri i historien har verden sett så mange demokratier i land uttrykt med, nettopp, frie valg. Så hva er da problemet?

Maktesløshet. Har van Reybrouck bodd for lenge i et land dominert av politiske, språklige og kulturelle minefelter fordi folk i nord ikke skjønner et kløyva ord i sør, og folk i sør ikke et kløyva ord i vest? Nei. Van Reybrouck tegner et troverdig bilde av en tradisjonell vestlig tankegang som ikke lenger klarer å leve opp til sitt opprinnelige ideal. Vår tid domineres av demokratisk tretthet; folk føler seg maktesløse, noe synkende valgdeltakelse viser. Politisk engasjement i form av partimedlemskap faller stadig og ligger på rundt kun fire prosent i Vesten, med hederlig unntak av Østerrike og Norge med cirka ti prosent. Hvorfor stemme når det ikke gjør noen forskjell? Teknologi gir oss teknokrati – til folkets fortvilelse og gryende raseri. Da ropes det på sterke ledere – som ikke nødvendigvis tar fnugg av hensyn til verken valg eller parlament. Van Reybrouck appellerer fengende bredt.
Å være parlamentariker er blitt en karrierevei, slår van Reybrouck fast. Politikerne tjener ikke lenger folkets beste. Kan han ha hørt Erik Byes svirrende Facebook-video – som med artistens levende ansikt og dirrende stemme når oss langt inn i sjelen når han proklamerer: «Politikere er folkets tjenere, ikke folkets herrer. Det må de ikke glemme!» Van Reybrouck er helt enig med Erik Bye.

Utmattelse. Mens demokratiet er 3000 år gammelt, har valg bare eksistert de siste 200. Det kan derfor være litt tidlig å konkludere med annet enn at demokratiet er utmattet. Men, valg har vært en realitet tilstrekkelig lenge til at vi er blitt valgfundamentalister. Aristoteles sa i sin tid at «valg tilhører aristokratiet; lotteri tilhører demokratiet». Valg ble introdusert for å bringe et nytt, ikke-nedarvet adelskap til makten. «Vi forakter de valgte, men tilber velgerne.» «Det neste valget blir viktigere enn å oppfylle det siste.» I det hele tatt, van Reybrouck gir oss sound bites som perler på en snor: «Valg er politikerens fossile brennstoff.» Mens valg en gang ble brukt til å bygge land, er de nå kilden til demokratiets ødeleggelse. Og det er her leseren virkelig begynner å lure: Skal vi bytte ut valg med loddtrekning? Ja, er van Reybroucks svar – og vi når bokens klimaks. Men her går Mot valg dessverre, men antakelig helt nødvendig, over i læreboksjangeren. Dét er van Reybrouck nødt til når han først spenner buen.

«Politikere er folkets tjenere, ikke folkets herrer. Det må de ikke glemme!» Erik Bye

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.