Vi ble utsatt for hacker-angrep

Norske Piraya Film forteller at de har blitt utsatt for både hacking og svertekampanjer for å stoppe The Magnitsky Act. Regissør Nekrasov fremholder at Magnitskij ikke var en varsler, og at russiske politimenn ikke har noe med underslag av 1,8 milliarder kroner å gjøre. [SAK UTVIDET 19.2]

Torstein Grude. © Tommy Ellingsen
Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

NRKs dokumentaravdeling meddeler at de har visningsrett til The Magnitsky Act, og at de snarlig skal se og vurdere en tv-versjon av filmen. Leder av Piraya Film og produsent Torstein Grude forteller at dokumentaren er i konkurranse ved Tampere Internasjonale Filmfestival i mars, og at det under festivalen skal arrangeres både debatt om dokumentaren og Piraya Film. Videre sier produsent Grude at filmen er tildelt «Special Commendation» ved Prix Europa i Berlin.

Angrepet av hackere. Grude, som har filmet deler av The Magnitsky Act, forteller at arbeidet med filmen ble satt kraftig tilbake av hacking:

«Vår redaksjon ble våren 2016 utsatt for et avansert hackerangrep hvor blant annet råopptakene til Magnitskij-filmen ble ødelagt. Vi hadde sikkerhetskopier på flere andre steder, og kunne følgelig fortsette arbeidet med klippingen av filmen. I samme tidsrom fikk vår hovedkarakter Bill Browder ulovlig tilgang til den uferdige filmen, og satte i gang en omfattende kampanje for å diskreditere oss filmskapere og selve filmen verden over,» forteller hovedeieren av Piraya Film og fortsetter:

«Blant hans nærmeste allierte i denne kampanjen her til lands er Den norske Helsingforskomité. De har lobbyert mot filmen overfor norske politikere, eksempelvis Trine Skei Grande, og har forsøkt å få i stand møte mellom minst én av våre
finansieringskilder, nemlig Fritt Ord, samt med Browder. I tillegg har de fremmet en rekke angrep på oss og filmen på egen nettside, i dagspressen og i sosiale medier,» forteller Grude. Han mener at filmen langt på vei har blitt begravet av Bill Browder og hans advokater, men at de skal stå på for å få sannheten ut.

[Ny Tid publiserer her på internett en lengre versjon av teksten med mer utfyllende svar av Nekrasov. De er lagt til i engelsk herfra. Red T.L.]

Ingen sammenheng. Regissør Andrei Nekrasov sier dette om motivasjonen for å lage filmen:
«Årsaken til å lage film er ofte den samme – at filmskaperen føler lidenskap for en historie, budskap eller tema. Det som er uvanlig med The Magnitsky Act, er at historien jeg lidenskapelig trodde på, i stor grad viste seg å være uriktig. Jeg tror fortsatt at grådighet og korrupsjon er grunnlaget for sosiale, økonomiske og politiske onder. Jeg mener også at varsling er viktig, selv om jeg tror Sergej Magnitskij ikke var noen varsler.
Again, as with all films, a filmmaker wants his work to be recognised for its qualities. In case of investigative films we want our investigation to be appreciated for its findings and its methods. As our film is not a usual journalistic investigation we also want it to be recognised for its film language and structure.» skriver Nekrasov på epost.

Andrei Nekrasov © Piraya film.

Han forteller han ikke vil at det skal gå politikk i filmen:
«For meg er det viktig at filmen ikke skal bli et politisk våpen. Samtidig mener jeg som ansvarlig borger at løgnene til Bill Browder, som har dannet grunnlag for lover og resolusjoner, må vises frem.
When I realized that Browder’s story was wrong and was thinking that our film would also be about the way media stories create reality (while we expect this to be the other way around), such thoughts seemed rather theoretical. Then the theme of ‘fake news’ became mainstream ignited by the election of Donald Trump. What it means is that there’s less and less criteria for truth, apart from people’s political convictions. The process and method of our investigation had nothing to do with politics, indeed it ran against my political convictions, and so the film is particularly important in the era of politicization of truth.»

«Jeg mener også at varsling er viktig, selv om jeg tror Sergej Magnitskij ikke var noen varsler.»

Regissør Nekrasov understreker at det ikke er noen sammenheng mellom dødsfallet til Magnitskij og at 1,8 milliarder kroner forsvant:
«Fengselsforholdene og omstendighetene rundt Magnitskijs død har ingen sammenheng med skattesvindelen som ble ført via Bill Browders avviklede selskaper, noe som er hovedtemaet i min film. Uavhengig av dette fordømmer jeg fullt ut alle eventuelle brudd på Magnitskijs rettigheter som kan ha forekommet. Jeg fordømmer også slike brudd i andre fengsler i Russland og ellers i verden,» sier Nekrasov, og fortsetter:

«Vi blir dratt inn i diskusjonen om hvorvidt omstendighetene rundt Magnitskijs død har sammenheng med tyveriet, fordi Bill Browder konstruerer en slik sammenheng. Jeg vil vise at denne sammenhengen ikke eksisterer,» skriver regissøren, og utdyper: «Browder’s connection is a typical fallacy, of a ‘red herring’. It is significant that he has been changing his presentation of the case according to the audience and the amount of information discussed publicly. Before the publication of my film he was saying, for example, that Magnitsky had been tortured every day over the whole 11 months period. He stopped saying such things, apparently, after I discovered, inter alia, the fact that Magnitsky was held in the elite block, with a higher comfort/amenities level for 3 months (Matrosskaya Tishina Nr 99/1, where e.g. the oligarch Khodorkovsky had been kept).»

«these injuries on the hands and the leg were not dangerous for Magnitsky’s health.»

Ny Tid viser til post mortem bilder lagt frem av Helsingforskomiteen (se bilde i annen sak), som kan antyde at Magnitskij ble drept:
«I must disagree. The pictures are of the traces of handcuffs and bruised knuckles as a result of Magnitsky’s banging on the door (according to Magnitsky’s own lawyer, Dmitri Kharitonov, sharply critical of the prison authorities otherwise). A small bruise on a leg, not foot, is not a proven sign of a beating. According to the written report describing these injuries a bruise on the leg dated back days before Magnitsky’s death. Important: the detailed post mortem examination (which Browder generally refers to, selectively quotes and doesn’t dispute) clearly states that these injuries on the hands and the leg were not dangerous for Magnitsky’s health, and have no causal connection to his death. Please see our film.
Any picture entails and requires interpretation. Your question implies Ny Tid is using Browder’s interpretation. Why would you do that? Not only Russian medical analyses has stated that beating could not be the result of Magnitsky’s death. An American medical expert organisation, Physicians for Human Rights (PHR) came to the same conclusions. Is Browder a medical doctor? Please see in the film how he uses the Russian medical forensic report by falsifying its translation – and also how Browder is hiding the medical statement that no signs of injuries were found on Magnitsky’s head/skull.
The mention of head injury is not among the causes of death. The document you are referring to states separately: causes of death, and putative diagnoses, that is Magnitsky’s previous conditions. Cranial injury is a diagnosis with a question mark. After a detailed examination it was concluded, I think, that Magnitsky had a fibrosis of soft tissues. I also recall a doctor and/or mother saying that Magnitsky had a head injury a few years before imprisonment.»

Og Nekrasov fortsetter:
«Jeg betrakter Magnitskij som en vanlig borger og en vanlig regnskapsfører som var så uheldig å dø under dårlige forhold i russisk fengsel. Hvert eneste år dør det om lag 100 mennesker i Matrosskaya Tishina-fengselet, som Magnitskij satt i. Er det greit? Selvfølgelig ikke. Resten av påstandene er fabrikert av en dømt kriminell med klare motiver for å få domfellelsen over ham selv og Magnitskij, samt Russlands Interpol-etterlysning, til å fremstå som politisk motivert.»

Nekrasov har flere ganger tidligere og overfor Ny Tid avvist at han har fått penger fra russiske kilder til å lage denne filmen.

Anklaget ikke politifolkene. Sentrale spørsmål er hva som var grunnen til Magnitskijs død, og hvem han eventuelt anklaget for hva.

I et politiavhør gjennomført 5. juni 2008 nevner Magnitskij navnene til politietterforskerne Kuznetsov og Karpov over ti ganger. Magnitskij gjentok i et avhør i oktober 2008 at han mente at de samme personene han hadde navngitt i det tidligere avhøret, kunne stå bak underslaget. Nekrasov holder på påstanden i filmen:
«Jeg hevder at Magnitskij ikke beskyldte politiet for tyveriet av 1,8 milliarder kroner. Han gjorde ikke det. Samtidig sier Browder at han gjorde det. Dette kommer også frem i filmen, og det er en løgn. Dette er noe jeg er forberedt på å gå til retten med, nettopp fordi spørsmålene med eksakt betydning og kontekst kan bli besvart,» skriver Nekrasov.

[nytt her på nett: 
Ny Tid har fått innsyn i et dokument fra 13. Oktober 2009 som Magnitskij skrev i fengsel i forberedelser til rettsaken mot han. Der skrev han blant annet rett ut at han mener Kuznetsov og andre politimenn står bak tyveriet av Browders selskaper og underslaget av 1,8 milliarder kroner og at Magnitskij mener at Kuznetsov og hans allierte politifolk står bak en oppkonstruert kriminalsak mot ham. Dette har også Magnitskij skrevet tidligere før han ble arrestert og selv anklaget, men på en mindre direkte måte.
Nekrasov avfeier dette dokumentet som falske anklager fra en advokat som gjør alt for å forsvare seg.
– Du mener at det ikke finnes belegg for at Magnitskij anklaget politimennene Karpov og Kuznetsov for å ha deltatt i underslaget og å omregistrere selskapene. Hva da med det Magnitskij skrev i et dokument fra fengsel i oktober 2009?
«Det finnes ikke noe bevis for Browders påstand om at Magnitsky anklaget politimennene, før han ble arrestert. Magnitsky ble arrestert i november 2008 og satt i varetekt for skatteunndragelse. Browder ble også etterforsket for det samme. Utsagnet representerer meningene til en mistenkt under etterforskning. Denne mistenkte har et motiv i å forsvare seg selv. Utsagnet har ingen bevis og representerer ingen fare for noen som er nevnt i utsagnet. Uten bevis i utsagnet, ville det blitt avvist hvor som helst, ikke bare i Russland. Det er mer enn 100 000 forretningsfolk i fengsel i Russland, og kanskje flere fanger i forretningsrelaterte saker. Og ifølge uavhengige kilder hevder 90 prosent av disse at de er uskyldige og at de er utsatt for en eller annen konspirasjon.»
]

«Ved å hevde at Magnitskij beskyldte politiet for tyveri av 1,8 milliarder kroner, mener blant andre Browder at Magnitskij gjorde noe som førte til motreaksjon og hevn i form av arrestasjon, fengsling og død. Det er ikke dekning for disse påstandene.
At least 3 Russian newspaper articles reported in detail on the theft, presenting, inter alia, Browder’s version of the events, well before 7 Oct. 2007. It is up to Browder, and yourself, if you will, to prove that a fraction of a phrase (which is actually about defending Magnitsky’s accomplice, according to the police, Mr Khairetdinov) without names of any police officers, and using the word ‘probably’, can be construed as an accusation leading to a retaliation.

«Try to apply the same standards of proof of guilt to a Norwegian authority…»

Til påstanden om at Magnitskij ‘nevnte’ politimennene som involvert i tyveriet, svarer Nekrasov: «That is not accurate. That fraction says: «… probably the same group of people who used the unlawful re-registration of…». That is not the same as ‘nevnt’! Magnitsky had not named Karpov and Kuznetsov as members of any ‘group’. He ‘named’ them during an interrogation on 5 June, along with many other people, including his colleagues. With greatest respect, calling this a ‘confirmation’, and ‘accusation’ is not just far-fetched, it is simply not serious.
Try to apply the same standards of proof of guilt to a Norwegian authority – if you read those transcripts and put them into the context of the events it is clear that Magnitsky is clearly dodging investigator’s questions and defensively making his way through an examination by shifts. Is this what you honestly call whistleblower?»

Bill Browder. SONY DSC

«Browder claimed Magnitsky had gone to the police in a proactive move. It is not true. He was summoned. (When I asked Browder that, he suddenly forgot how it was). While describing the scene in his book he forgets Magnitsky was there with his defence lawyer (obvious from the transcript). Why would all whistleblowers go to the press, and the superintelligent Magnitsky who had admittedly been so aware of the police rotten nature, go to the police – to do what? Where’s his whistleblower files? Or even mention of them!»

«To accuse with the effect of retaliation means to have evidence. There’s not a shred of evidence Magnitsky had one or demonstrated it to the police. Browder on the one hand claims that everyone is corrupt, complicit, including the courts, and at the same time is telling us the police was somehow afraid of Magnitskij’s ‘revelations’! Which?»

«When your whistleblower is arrested, would you not let the press know? Browder is very good with press releases. When his ‘whistleblower’ was arrested Browder forgot to mention it to anyone! Because he made up the whole story much later. As I point out in the film.»

«I also wrote a book by the way, first in Russian which came out there, and the plan is to translate it.»

 

Se også hovedsaken «Den enes sannhet, den andres sannhet og sannheten»
og undersaken  «Magnitsky Acts Alternative fakta»

---
DEL