Utpekt som syndebukk

– Folk tror at motstanden mot Hyrdos bauxitt-prosjekt vil opphøre dersom jeg blir satt i fengsel, sier passifisten Achyut Das.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Før jul ble tre uskyldige mennesker skutt og drept av politiet i landsbyen Maikanch i Orissa. Da hadde konflikten mellom lokalbefolkningen og gruveselskapet Utkal Alumina der Norsk Hydro sitter på den største eierposten, pågått siden 1994 (se Ny Tid nr. 15).

To dager etter drapene ble lederen for den ikkevoldelige miljøorganisasjonen Agragamee, knyttet til drapene.

Achyut Das oppfatter det hele som en gigantisk avledningsmanøver. Flere kilder konkluderer med at ordren om å angripe ble gitt fra politisk hold.

Das er overbevist om at ansvarlige myndigheter jobber på oppdrag for Utkal Alumina, selskapet der Norsk Hydro eier 45 prosent av aksjene. En gullkantet avtale skal gi dem tilgang til noe av verdens bauxittforekomster.

– Selskapet må til syvende og sist ta ansvaret for volden som har utviklet seg i området, sier Das. Haner overbevist om at økonomiske bestikkelser er et av virkemidlene selskapet bruker for å få det som de vil.

Og han finner det påfallende at Utkal Alumina har uspesifiserte utgifter i regnskapet sitt på over 10 millioner kroner.

Falske anklager

Das sitter på kontoret sitt i Bhubaneswar, hovedstaden i Orissa – en fattig delstat på Indias østkyst. Nylig startet de rettslige høringene rundt drapene i Maikanch. Achyut Das kan i verste fall risikere fengsel.

– Jeg er utsatt for falske anklager, sier familiemannen.

Fra kontoret i Bhubaneswar, leder Das Agragamee – en miljø- og solidaritetsorganisasjonen basert på ikkevoldelige prinsipper. Organisasjonen har jobbet for stammefolket i Kashipur i tjue år, området der Utkal Alumina vil anlegge gruvene. Her og andre steder har de besørget over ett tusen frøbanker, de har gitt skolegang til 6000 barn, og de har utviklet vanningssystemer til jordbruket. I tillegg har de tradisjonelt fungert som meglere mellom fattige bønder og politikerne.

– Forholdet vårt til politikerne har alltid vært svært bra, forteller Das.

– Jeg har sittet i flere utvalg, vi har laget rapporter sammen og vi har ofte vært høringsinstans. Men etter at Utkal Alumina på urimelig vis fikk tildelt stammefolkets landområder i Kashipur, har vi sett det som vår oppgave å orientere lokalbefolkningen om hvilke følger dette vil få for dem. Og dette har gradvis forverret forholdet vårt til politikerne – som ønsker gruveprosjektet velkommen, sier han.

– Vi er verken for eller imot gruver, presiserer han.

– Det vi gjør er å informere innbyggerne om hva en utbygging vil innebære, og hvilke rettigheter de har.

Skulle arresteres

Vanligvis jobber Das fra organisasjonens hovedkontor i Kashipur. Men der tør han ikke lenger å være. For Das har ikke bare en mulig fengselsstraff hengende over seg. Han har også mottatt drapstrusler. Nå må han drive kunnskapsformidling en dagsreise unna.

Misnøyen og uroen blant befolkningen har vokst i takt med kunnskapen om hva framtiden vil bringe. Utvinningen av bauxitten vil bidra til å tørrlegge store jordbruksområder, og flere av bøndene vil miste grunnlaget for å drive jordbruk etter en eventuell utbygging.

Selv Norsk Hydro innrømmer at kompensasjonen til bøndene ikke gir mulighet for at alle kan opprettholde livsgrunnlaget sitt slik de gjør i dag.

– Innbyggerne er meget vel klar over hvilke sosioøkonomiske og miljømessige følger en utbygging vil få for dem, sier Das.

– Selskapet og politikerne innbiller seg at motstanden i befolkningen vil opphøre bare de får meg bak lås og slå. Men der tar de feil. Om jeg er her eller der spiller ingen rolle. For motstanden kommer til å fortsette. Det er opplagt, mener Das.

Problemets kjerne

Han etterlyser åpne samtaler mellom alle berørte parter, der alle kort blir lagt på bordet.

– Åpne samtaler skulle vært gjennomført helt fra begynnelsen av. Her skulle man gjennomgått lokalbefolkningens juridiske rettigheter på en uhildet måte. Men dette har aldri vært gjort, verken fra selskapets side eller fra politikerne. Og her er vi ved problemets kjerne, sier Das.

Han opplever nå at selskapet og myndigheter prøver å personifisere motstanden ved å rette oppmerksomheten mot ham og Agragamee.

Og anklager og angrep har utviklet seg jevnlig det siste halvåret.

Men Das og hans kolleger var ifølge øyenvitner ikke en gang til stede da innbyggerne i det potensielle gruveområdet sperret veien da en politisk delegasjon prøvde å komme seg inn i området den 15. desember i fjor. Dagen etter ble den samme befolkningen møtt av en væpnet politistyrke på rundt 200 menn. Kort etter falt de dødelige skuddene i Maikanch.

To dager etter dette, forlangte lokale politikere i Kashipur at Das skulle arresteres.

Kom for å drepe

– Situasjonen er fullstendig malebarisk, sier Das rolig.

– Vi hadde trodd politikerne ville fordømme politiet som tok livet av tre uskyldige mennesker. Så gir de i stedet ordre om at jeg skal arresteres. Dette var jo veldig overraskende, forteller han.

Samme morgen kommer det en delegasjon til Agragamees kontor og plantasjeområder i Kashipur. Et forskrekket øyenvitne forteller:

– De ropte høyt på Mr. Das. Men han var ikke her. Deretter stakk de. Men så kom de tilbake igjen, forteller Manmohan Pradhan, som daglig jobber på kjøkkenet til miljøorganisasjonen.

– Rundt hundre bøller gikk løs på treplantasjene våre. De holdt på hele dagen. 331 trær er maltraktert. Under nedsablingen fikk bøllene servert brennevin og kylling av Mohapatra, en lokal partileder. Til oss ropte de at de ville drepe oss dersom vi ikke forlot organisasjonen. Men det var ikke oss de kom for å drepe, forsetter Manmohan Pradhan.

– De kom for å drepe mr. Das.

Halshuggete trær

En av de ansatte ved meieriet sier han overhørte et møte der den lokale partilederen skal ha tilbudt bøllene 100.000 rupies – eller tjue tusen kroner – for å ta livet av Achyut Das.

– De kom hit for å angripe ham, men han var ikke her. Da gikk de til angrep på trærne.

Mange av arbeiderne løp avgårde der og da. Nå er det bare 9 ansatte tilbake av en stab på nærmere seksti personer, forteller Manmohan Pradhan.

Det åpne landskapet er et sørgelig syn. Over alt står halshuggete trær.

Das er tilsynelatende lite preget av omstendighetene. Hver dag går han på jobben for å fortsette arbeidet sitt . I det siste har det gått mye ekstra tid til å innhente materiale knyttet til drapene.

Amnesty involvert

Selv er han tatt under Amnesty Internationals vinger. Etter drapstruslene har Amnesty trappet opp aktiviteten. Og i dag driver de – og andre frivillige organisasjoner – aktiv lobby for å hvitvaske Das.

Achyut Das selv er overbevist om at Utkal Alumina er det egentlige opphavet til voldsutviklingen i området.

– De siste hendelsene er en konsekvens av desperasjon og frustrasjon der Utkal Alumina bruker politikerne for å få viljen sin. Selskapet er desperate etter å komme igang, mener han.

-Men selskapet benekter enhver befatning med volden?

– Umiddelbart kan det synes slik. Men sånn jeg ser det, er selskapet ansvarlig på alle måter – også for volden. Dette er synlig overalt. For det første har de delt inn samfunnet mellom dem som er stammefolk og dem som ikke er det – for så å ta parti med sistnevnte gruppe. Nå har det utviklet seg voldelige tendenser mellom disse to gruppene. Og selskapet er dermed direkte ansvarlig.

– Siden konflikten startet har tusenvis av politifolk kommet til området. Hvorfor skjer det? Jo, fordi selskapet ber om beskyttelses, mener Das.

Bestikkelser

– Og på vanlig indisk vis handler det om bestikkelser. Selskapet er ansvarlige for volden på en subtil måte, sier han.

– Hvordan kan du være så sikker på at det er selskapet – og ikke politikerne som er opphavet til volden?

– Politikerne og politiet gjør sine ting, men det de gjør viser at de står på selskapets side, ikke på folkets side. Toppbyråkrater og politikerne er alltid på parti med selskapet. De opptrer som om de var selskapets agenter.

– Har du belegg for at det kan ha funnet sted bestikkelser?

– Det skjer over alt i India og er et av våre store samfunnsproblemer, svarer Achyut.

– Da det ble klart at Utkal Alumina har uspesifiserte utgifter i regnskapet sitt på 54 millioner rupies ( rundt 11 millioner kroner), må man jo spekulere på hva disse pengene egentlig har gått til. Det er tross alt en svært stor sum, og det vitner i tillegg om manglende åpenhet.

– Når selskapet snakker om bedriftsansvar, burde det være en selvfølge at regnskapene er åpne. Jeg utfordrer herved Utkal Alumina til å offentliggjøre detaljene i regnskapet sitt. På den måten vil de som har mottatt bestikkelsene bli eksponert en gang for alle, avslutter Das.

Enda er det flere måneder til de juridiske høringene er over. Først da vil Achyut Das vite om han er en fri mann.

Benekter medansvar

Ola Lie – direktør for Utkal Alumina – og Norsk Hydros representant, avviser at selskapet har medansvar for konfliktutviklingen.

– Det er alltid konflikter i forbindelse med ekspropriasjon av jord, sier han.

– Skyteepisoden hadde politisk opprinnelse, fortsetter han.

– Vi er politisk nøytrale.

Samtidig bekrefter Ola Lie at han ofte har kontakt med politikerne:

– Politikerne i Orissa snakker jeg mye med, sier han.

Direktøren legger ikke skjul på sin holdning om at stammefolkets motstand har sammenheng med de frivillige organisasjonene som jobber i området.

– Deres krav svinger med hvem som er inne og taler. Husk på at det er mange analfabeter i området, og de er enige med sistnevnte taler, sier han.

---
DEL

Legg igjen et svar