Fra Voldtatt

Utover seg selv


Flere av de norske dokumentarene på Bergen internasjonale filmfestival kombinerte dypt personlige historier med vesentlig samfunnsaktualitet, og var følgelig alt annet enn navlebeskuende.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: alekshuser@gmail.com
Publisert: 2015-10-14

I løpet av sine 16 leveår har Bergen internasjonale filmfestival befestet seg som landets største og beste innen dokumentarfilm, selv om det også er mye interessant fiksjonsfilm å se i løpet av festivalens åtte dager i september. Det omfattende dokumentarprogrammet består blant annet av flere konkurranseseksjoner, både for norske og internasjonale filmer. Undertegnede satt i år i juryene for for beste korte og beste lange norske dokumentarfilmer, og vil her presentere noen av inntrykkene fra disse programmene.

Personlige samfunnsrapporter. Med «lange dokumentarer» sikter jeg til programmet festivalen rett og slett kalte «norske dokumentarer», som besto av helaftens dokumentarfilmer (i motsetning kortfilmene i kortdokumentarseksjonen). Ofte har disse en spilletid på en snau time, tilpasset tv-kanalenes programmeringsflater, noen ganger litt lengre. Dette programmet inneholdt flere personlige dokumentarfilmer, samtidig som de gjerne også hadde en bredere samfunnsmessig slagside – i tillegg til at flere av dem beveget seg langt utenfor landets grenser. Som vi i juryen sa i vår uttalelse på prisutdelingen, er norske dokumentarister ut fra dette programmet å dømme alt annet enn navlebeskuende, selv ikke når de tar utgangspunkt i seg selv.

Voldtekt. Et sterkt eksempel i så måte er dokumentaren vi valgte å gi prisen til, Linda Steinhoffs Voldtatt. Da hun startet arbeidet med filmen, var intensjonen angivelig å ta for seg samfunnsproblemet voldtekt på et mer generelt plan, men etter hvert innså filmskaperen at hun var nødt til å adressere sin egen erfaring fra da hun selv ble voldtatt 15 år tidligere. Filmen har derfor blitt en gripende, personlig reise, hvor vi blir kjent med et menneske som er mye mer enn et voldtekstoffer, men også med de mange konsekvensene dette traumet har hatt for henne. Steinhoff oppsøker ulike instanser i helse- og rettsvesenet med et levende engasjement som gjør at vi ikke alltid får servert de «riktige» journalistiske spørsmålene, men som likevel – eller kanskje til dels derfor – avdekker noen alvorlige svakheter og brister i systemet. Blant intervjuobjektene i filmen er også en person dømt for overfallsvoldtekt, og man kan bare forestille seg hvilket mot dette har krevd hos filmskaperen – som gjennomfører møtet med en beundringsverdig åpenhet.

Selv om filmen tar opp et vondt tema, er ikke Voldtatt noen utelukkende …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal