Utfordrer finansnæringen

Etter årelang strid innføres egne etiske retningslinjer for oljefondet. Finansnæringen må følge opp, mener SVs Øystein Djupedal.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

SV-nestlederen var ikke lite fornøyd da regjeringen forrige uke la fram forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Til tross for at de tre regjeringspartiene i sin tid stemte imot å utrede etiske retningslinjer for oljefondet, har de nå valgt å følge opp forslagene fra det såkalte «Graver-utvalget». Det var et stortingsflertall bestående av SV, Sp, Ap og noe overraskende Frp som sommeren 2002 påla regjeringen å utrede etiske retningslinjer. Ett år senere la utvalget under ledelse av professor i Europarett Hans Petter Graver fram sitt forslag. Det er dette forslaget regjeringen nå i hovedsak har adoptert.

Lang kamp

– Dette har vært en lang kamp, som har pågått i åtte år, og jeg er spesielt glad for at det er Per-Kristian Foss som tvinges til å legge fram forslaget, sier SVs finanspolitiske talsmann Øystein Djupedal, med henvisning til Foss’ tidligere skarpe motstand mot å innføre etiske retningslinjer.

– Vi har nå fått slått fast at staten har et etisk forpliktende ansvar for sine investeringer, sier Djupedal. Nå mener han finansnæringen må ta lærdom av hva som skjer med oljefondet, og følge etter. For Djupedal tror ikke bare at det er riktig av finansinstitusjonene å tenke etikk – han mener også det kan være lønnsomt.

– Mange pengeforvaltere er negative til etiske retningslinjer, men jeg mener vi i Norge kan bygge opp en unik kompetanse på dette området, sier Djupedal, som innrømmer at Norge så langt ligger etter mange andre land.

– I USA er hver åttende dollar investert i ulike etiske fond, vel å merke ikke med så omfattende ordninger som de vi innfører for oljefondet. Pengeforvalterne kan ikke nå si at det ikke lar seg gjøre å innføre slike regler, sier SV-nestlederen.

Han ser for seg at store norske finansinstitusjoner – banker og forsikringsselskaper – sammen med store industrilokomotiver som Hydro, Statoil og Telenor, kan gå i spissen for å gjøre Norge til foregangsland innen etiske investeringer.

– Dette handler også om hvilket bilde vi skaper av Norge. Det kan styrke bildet av Norge som freds- og velferdsnasjon, som en moderne, ansvarlig stat. Og jeg tror dette kan bli en ny vekstnæring, sier Djupedal.

Lønnsomt?

Spørsmålet mange stiller, er imidlertid om det er mulig å gjøre like gode penger når man er bundet av etiske retningslinjer, eller om pengeplassererne vil sky etiske fond på grunn av lav avkastning. Øystein Djupedal mener på sin side at investeringer i selskaper som produserer våpen eller tobakk, eller som driver med annen uetisk virksomhet, er en risikosport mange vil unngå.

– Alle investeringer i omstridte virksomheter er veldig sårbare. Ett eksempel er tobakksindustrien. Da de tapte de store søksmålene som amerikanske delstater i sin tid anla mot tobakkselskapene, falt børskursene som en stein. Se for deg hva som vil skje med kraftselskaper som driver atomkraftverk, om det skulle skje en ulykke, sier Djupedal. Han har også tro på en voksende opinion mot uetiske investeringer. Dermed vil fond uten etiske retningslinjer raskt tape kunder, mener han.

Djupedal peker på at oljefondet er ett av de større pensjonsfondene i verden, men langt fra det største. Dermed er man avhengige av at mange private, norske pengeforvaltere begynner å utarbeide etiske retningslinjer, før Norge kan beskrives som en foregangsnasjon.

– At oljefondet innfører etiske retningslinjer vil vekke oppmerksomhet internasjonalt, men andre må følge etter. Bare når store penger kommer i bevegelse, vil bedriftsstyrene bli tvunget til å tenke etikk, sier Øystein Djupedal.

Retningslinjene

Ordningene som regjeringen nå foreslår innført, består i hovedsak av tre elementer:

  • Eierskapsutøvelse: Oljefondet skal påvirke selskaper gjennom deltakelse på generalforsamlingene e.l. til å opptre etisk forsvarlig. «Det er viktig for et selskap, også økonomisk, å ta vare på sitt omdømme. Brudd på anerkjente etiske normer kan skade et selskaps inntjening på lang sikt,» skriver finansdepartementet i en pressemelding, og mener derfor at etiske og finansielle hensyn kan gå hånd i hånd.
  • Negativ filtrering: Fondet skal ikke investere i selskaper som produserer sentrale komponenter til særlig inhumane våpen. I tillegg til våpen det er forbudt å bruke eller å produsere etter folkeretten, gjelder dette kjernevåpen og klasebomber.
  • Uttrekksmekanisme: Oljefondet skal kunne trekke seg ut av selskaper der det er fare for at man kan gjøre seg medskyldig i alvorlige etiske overtramp, blant annet menneskerettighetsbrudd, korrupsjon eller miljøødeleggelser. NorWatch, som overvåker norske bedrifter i utlandet, har pekt på at en svakhet ved denne regelen er at den vektlegger hvordan et selskap kan tenkes å opptre, ikke hvordan de har opptrådt. Dermed er det en fare for at oljefondets penger blir stående i selskaper som lover bot og bedring etter at grove overtramp er avdekket, uten at man har noen garanti for at selskapets oppførsel bedres.

Øystein Djupedal sier til Ny Tid at han gjerne hadde sett at oljefondet gikk lenger på enkelte områder, blant annet ved negativ filtrering også når det gjelder tobakksproduksjon, men mener det viktigste nå er at de etiske retningslinjene kommer på plass. Så kan de, mener han, utvides senere.

– Vi kommer blant annet til å ta opp spørsmålet om tobakksindustrien når retningslinjene skal behandles i Stortinget, men vi legger ikke mye prestisje i det foreløpig. Den kampen kommer vi til å vinne etter hvert, sier Øystein Djupedal – vel vitende om at han ikke minst har KrF-leder og helseminister Dagfinn Høybråten med på laget i den saken.

---
DEL

Legg igjen et svar