Utfordrer Venstre

Nei til EU håper Venstre vil klare å trekke Datalagringsdirektivet før innføring til høsten. – Intet ultimatum, men øverst på lista, svarer nestleder Terje Breivik.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Landsmøte. Denne helga samler Venstre samler seg for landsmøte på Fornebu. Allerede før åpningen 12. april har Nei til EU skyhøye forventninger til det liberale partiet, som har vært en av de ledende i kampen mot det vedtatte Datalagringsdirektivet (DLD).

Nei til EU-leder Heming Olaussen går nå ut i Ny Tid og utfordrer Venstre: Vil Venstre love velgerne at de vil sette som krav for eventuelle regjeringsforhandlinger at Datalagringsdirektivet trekkes? Og at Norges reservasjonsrett brukes?

Olaussen skriver til Ny Tid:

«Det kan se ut til at det kan bli en borgerlig regjering der Venstre vil kunne ha en viktig rolle for å sikre et borgerlig flertall. Det betyr sterkt økt innflytelse for Venstre i norsk politikk. Hva vil Venstre bruke innflytelsen til? Nei til EU er opptatt av at borgerlig politikk ikke må bety knefall for EU, men at vitale nasjonale interesser blir ivaretatt i møtet med Brussel.

I kampen om Datalagringsdirektivet opplevde vi et Venstre som sto i første rekke i denne kampen, bl.a. i fellesskap med Nei til EU, men også med bl.a. Frp og KrF, og med halve Høyre. Det burde derfor være et grunnlag for å videreføre og forsterke denne kampen inn mot en eventuell borgerlig allianse, kanskje i enda sterkere grad enn i forhold til de rød-grønne.»

Olaussen fortsetter:

«For Nei til EU vil det være av stor betydning at det finnes partier også på borgerlig side som tør å tale Brussel midt i mot. Vi håper Venstre er et slikt parti, som vil kreve at reservasjonsretten finnes fram igjen, og sette hardt mot hardt for å få dette direktivet sendt i retur til EU.»

Venstre-listen

Venstres nestleder Terje Breivik har som enkelte andre politikere en aldri så liten skrekk for å bruke ordet «ultimatum», men han sier:

– Vi setter ikke noe ultimatum for noe som helst, det tror jeg vil være uklokt. Men Datalagringsdirektivet er en sak som står øverst på lista til Venstre ved forhandlinger om en ny regjeringsplattform, sier Breivik.

Breivik sier at Venstre ønsker å bruke reservasjonsretten overfor EØS for å stoppe Datalagringsdirektivet. Høyre på sin side er det eneste norske partiet som aldri har gått inn for å bruke reservasjonsretten, og det er ei linje leder Erna Solberg står fast ved. Nei til EU-leder Olaussen mener et nei, til det han kaller EUs overvåkingsplaner, er en lett sak for Venstre å vinne:

– Venstre har et glimrende utgangspunkt der de har med seg KrF og Frp, og det er i praksis splittelse i Høyre. Er det en sak som Venstre kan vinne fram med mot Erna Solberg sitt standpunkt, så er det dette, sier Olaussen.
Olaussen sier han er «rimelig godt fornøyd» det svaret Venstre nå gir til Ny Tid. Han mener signalene er lovende. Selv er Olaussen SV-medlem, og han har en klar oppfordring til Venstre sine delegater, som skal legge premissene for eventuelle regjeringsforhandlinger:

– Det har blitt et tabuord i politikken å bruke ordet ultimatum. Da vil jeg utfordre Venstre litt til, om de kan være like tydelige som SV har vært om Lofoten og Vesterålen om oljeboring. Der er det sagt at det er uaktuelt for SV å akseptere oljeutbygging. Kan Venstre si at det er uaktuelt å akseptere Datalagringsdirektivet, det vil jeg utfordre landsmøtet på om de kan vedta. Jeg vil ha det enda klarere fra Venstre, selv om dette er et bra svar.

Ønsker klarhet

Det var Høyre og Ap som sammen sikret flertallet for direktivet da Stortinget gikk inn for det 4. april 2011. Venstre var det første norske partiet som gikk ut med et klart standpunkt mot, i mars 2006. Innføring og implementering av DLD har blitt utsatt tre ganger.

Samferdselsdepartementet har sagt at de ser for seg å innføre DLD på slutten av året. Nei til EU og Venstre er enige om det meste når det kommer til DLD. Heming Olaussen sier det ikke har noe med EØS eller EU sine grunnprinsipp å gjøre:

– Dette er en tilsnikelse fra Brussel, fordi det har ingen ting med det indre markedet å gjøre. Dette har blitt et direktiv fordi britene, som ikke er med i Schengen, har ønsket seg felles regler for EU-området. Dette er et voldsomt inngrep i nordmenns privatliv, sier Nei til EU-leder Olaussen. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 12.04.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL