Utenrikspolitisk skyggespill

Laurent Larcher etterlyser åpenhet, verdiengasjement og debatt om fransk utenrikspolitikk. Forfatteren hevder at Frankrikes maktelite skjuler sin egentlige agenda bak meningsløse uttalelser og hemmelighold.

Hansen er fast anmelder i Ny Tid.

Au nom de la France? Les non-dits de notre diplomatie

Laurent Larcher

Editions du Cerf

Frankrike

Mens vi venter på sesong fire av den franske agentserien Le Bureau kan vi trøste oss med en fortelling om den manglende offentlige debatten om fransk utenrikspolitikk. Journalisten Laurent Larcher har i en årrekke dekket det afrikanske kontinent for den franske, katolske dagsavisen La Croix. Nå har han skrevet en personlig beretning om hvordan den franske makteliten skjuler sine egentlige utenrikspolitiske hensikter ved hemmeligholdelse eller helt selvsagte, og dermed meningsløse, uttalelser. Slik Kai Eide har etterlyst åpenhet og debatt om Norges utenrikspolitikk, gjør Larcher det samme om den franske.

Kyniske egeninteresser

For å ta hans hovedpoeng først: Frankrikes utenrikspolitikk blir i offentligheten presentert som moralsk høyverdig, preget av kamp for menneskerettigheter og demokrati. I realiteten er den preget av diplomatiske og økonomiske egeninteresser, og helt løsrevet fra verdipolitikken. Larcher kaller ikke Frankrike for en nasjonalstat, men for en «handelsstat».

I et verdibasert diplomati ville dagens utenrikspolitikk bli ansett som helt meningsløs.

Forfatteren begrunner dette med flere eksempler på hvordan Frankrike samarbeider med diktatorer i flere afrikanske land. Han gjengir – direkte og fullstendige – samtaler han som journalist har hatt med franske ministre og ekspresidenter, der de snakker om at «vi må være realistiske» i utenrikspolitikken. Å være «realistisk» betyr blant annet at Frankrike ikke tok avstand fra at president Nkurunziza i Burundi trosset både grunnloven og parlamentet ved å stille til valg for tredje gang, noe som førte til opptøyer og borgerkrigsliknende tilstander. Det betyr også at Tsjads president gjennom 28 år, Idriss Déby, blir presentert av det offisielle Frankrike som «en stor statsmann» og en «viktig fransk samarbeidsparter i kampen mot terror», heller enn en diktator som knebler enhver form for politisk motstand.

En rekke eksempler fra det fransktalende Afrika viser hvordan Frankrike støtter udemokratiske regimer for å få i havn særavtaler om utvinning av naturressurser (Niger), handelsavtaler (Burundi) eller militære treningsarenaer (Tsjad og Djibouti). Larcher minner oss om at Frankrike er verdens tredje største våpeneksportør – USA og Russland er større – og at store mengder militært utstyr selges til autoritære regimer i Afrika og Midtøsten.

Frankrike er verdens tredje største våpeneksportør.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.