Uten sverd

De rødgrønne sender jagerfly til Afghanistan. De risikerer innblanding i USA’s krig der. De har valgt samme metode som myndighetene i Frankrike i kampen for stabilitet og fred. Vold skal møtes med motvold. Avskyelige og desperate handlinger skal møtes med vold – med «maktens sverd». Prisen for makten er kompromisser. Det er så viktig å […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

De rødgrønne sender jagerfly til Afghanistan. De risikerer innblanding i USA’s krig der. De har valgt samme metode som myndighetene i Frankrike i kampen for stabilitet og fred. Vold skal møtes med motvold. Avskyelige og desperate handlinger skal møtes med vold – med «maktens sverd».

Prisen for makten er kompromisser. Det er så viktig å oppnå litt at de forskjellige parter – eller partier – også SV – må tåle kompromisser. Da kan de iallfall oppnå litt i forhold til Høyre og FRP. Tanken er fristende, men viser den vei mot den framtid vi ønsker? Nei, mener de som ikke gir avkall på fredens midler. Noen av dem protesterte utenfor Stortinget den 10. november. De må tåle hånet fra Høyres Erna Solberg, fra venstremannen Sponheim fra Ulvik og fra Sivs fremskrittsparti. Det synes helt i sin orden. Men hvordan skal de møtes av de rødgrønne? Hvordan skal de møtes av representantene for SV? Hva med Ny Tids redaksjon, blir det spalteplass for de protesterende?

Det er et dilemma med splittelse innad i et parti. Vi er noen medlemmer som i sin tid gikk inn i partiet på grunn av dets avvisning av NATO. Vi vet at det ikke er lett å kaste drapsvåpnene. Gjennom tusener av år har mennesker grepet til sverdet. Vi vil jo forsvare oss, forsvare frihet og rett og det gode liv. Dermed har vi havnet i voldskarusellen – den som stadig skaper nye grunner til å hate og hevne.

SV har valgt å komme i maktposisjon ved å inngå kompromisser. Det er forståelig. Vi i SV velger ikke mellom godt og ondt når vi velger en regjering med «venstre-retning» framfor en med «høyreretning». Vi velger mellom to onder.

Det ene er en høyredreining som kan gjøre samfunnet til et hårdere samfunn med mer makt til profittjegerne. Det andre ondet er en venstredreining som forsøker å gjøre samfunnet mer menneskevennlig, men som tar farlige kompromisser med på veien.

Må vi velge kompromissets vei for å overleve?

Kanskje. Men må vi da være spesielt oppmerksomme

den retning vi vil kjempe for? Må vi på ny tenke gjennom

den veien Mahatma Gandhi viste oss gjennom sitt liv?

Hans tanke finner støtte hos en vanlig dansk mann som forkastet sverdet og bombene og søkte ikke-voldets vei.

Kan noen ha tvil om vår retning?

I en gammel bok finner vi følgende ord:

Aarene vil rinde ut , Tiderne forgaar.

Nye Slægter samles hvor andres Grave staar.

Kun hvad Mænd vant ved Ret uden Sværd og blod.

Det skal leve som et solskind over Tidens Flod.

Ordene er Marcus Lauesens, boka er av Elisabeth Bergstrand Poulsen. Den heter SE, MÄNNISKAN! og kom ut i Stockholm, på O. A. Nordstedt & Söners Förlag, i 1943. Marcus Lauesen sa også:

«Kun hva menn vant ved rett uten sverd og blod.

Det skal leve som et solskinn over tidens flod!»

Selvfølgelig er det mange som fnyser av slike «pasifistiske» ord. Men er det ikke verdt å tenke nøye over dem?

Harald Bjørke, en fredens tilhenger og SV-er.

---
DEL

Legg igjen et svar