Uten felles bakgrunn

De kommer fra Pakistan, Vietnam, Irak, Bosnia-Hercegovina og Somalia. Og de har alle en plass i det norske samfunnet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vi snakker om dem som innvandrere. Men alle som pirker litt i fasaden ser at det ikke er mulig å sette alle innvandrerne i én bås. Den største gruppen innvandrere i Norge kommer fra Pakistan, tett fulgt av Danmark og Sverige. Men hvis vi utelukkende ser på de innvandrerne som er ikke-vestlige, får vi disse ti største innvandrergruppene i Norge: Pakistan, Vietnam, Irak, Bosnia-Hercegovina, Somalia, Iran, Tyrkia, Sri Lanka, Serbia og Montenegro og Chile. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har fått forsker Benedicte Lie til å sette sammen en faktaoversikt over disse ti gruppene. Hun konkluderer med at en ikke kan snakke om innvandrere under ett.

Men hvem er disse innvandrerne. Vi har sett litt nærmere på de fem største gruppene:

1. Pakistan

Det finnes 14.600 førstegenerasjonsinnvandrere fra Pakistan i Norge. I tillegg kommer 11.000 som er født av to pakistanske foreldre. De første pakistanerne kom til Norge i 1967, og dette er også den gruppen som har bodd lengst i landet. Pakistanerne kom frem til innvandringsstoppen i 1974/1975 som arbeidsinnvandrere. Det har dessuten kommet i underkant av 1000 flyktninger fra Pakistan. Siden innvandringsstoppen har all pakistansk innvandring til Norge i hovedsak skjedd gjennom familiegjenforening – det vil si både gjennom at egne familiemedlemmer/ektefeller flytter til Norge, eller at det inngås ekteskap mellom en herboende pakistaner og en som er oppvokst i Pakistan.

Tre av fire pakistanere bor i Oslo, og to av tre eier sin egen bolig. Utdanningsnivået er lavt sammenlignet med gjennomsnittet i Norge. Kun 10,5 prosent av den pakistanske befolkningen har høyskole- eller universitetsutdanning.

I underkant av 40 prosent av førstegenerasjonspakistanere i Oslo er i jobb. Dette fører også til at den gjennomsnittlige lønnsinntekten for denne gruppa er lav. Ser vi på hvor mange pakistanere som var registrerte arbeidsledige i 2001, viser det seg at 12,7 prosent var helt uten jobb – 8,2 prosent av mennene og 17,7 prosent av kvinnene. Sammenlignet med de fleste andre grupper er dette et høyt antall ledige.

2. Vietnam

16.944 vietnamesere bodde i Norge i 2003. Av disse var 11.698 førstegenerasjon. De fleste vietnamesere har kommet til Norge som flyktninger. Kun rundt 1000 av førstegenerasjonsinnvandrerne har ikke status som flyktninger.

Flyktningestrømmen fra Vietnam tok seg opp etter at vietnamkrigen sluttet i 1975. Mange var båtflyktninger som etter eget ønske kom til Norge etter å ha blitt reddet på havet. 80 prosent av den vietnamesiske befolkningen har bodd lenger enn ti år i Norge, og 90 prosent av innvandrerne fra Vietnam hadde i 2003 valgt å bytte sitt vietnamesiske statsborgerskap med et norsk.

To av tre vietnamesere eier boligen sin, de gifter seg helst med andre vietnamesere og får 2,53 barn i gjennomsnitt. Et annet særtrekk ved denne gruppen er at de i hovedsak bor i Sør-Norge. Blant de vietnameserne som kom tidlig er utdanningsnivået forholdsvis lavt. Det som en ser i dag er at de nye generasjonene som vokser opp i Norge i større grad tar høyere utdanning. Faktisk har vietnamesisk ungdom den høyeste utdanningsandelen blant alle grupper.

Førstegenerasjonsinnvandrerne deltar aktivt i arbeidslivet, selv om rundt 10 prosent av dem i 2003 var helt arbeidsledige. Ser vi på inntekten til vietnameserne viser den at de har en av de høyeste gjennomsnittsinntektene av alle innvandrergruppene: 387.200 kroner etter skatt for et par der begge kommer fra Vietnam., sammenlignet med 356.600 for alle innvandrerpar.

3. Irak

Av de 16.400 irakiske førstegenerasjonsinnvandrerne var i overkant av 10.000 menn. Det er veldig få irakere over 50 år i Norge. Irakerne har i særlig stor grad kommet til Norge i løpet av de siste fem årene. I 2000 kom 4.380 personer, mens de følgende årene har tallet vært noe lavere, blant annet 2.470 i 2002. Grunnen til nedgangen har noe med den statusen irakerne har fått av UDI gjennom de siste årene.

Norge har satt i gang en prosess for å få irakerne tilbake til sitt hjemland, etter at regjeringen konkluderte med at Irak etter Saddam Husseins fall er et trygt sted å oppholde seg.

Irakerne har kommet til Norge som flyktninger, noen som kvoteflyktninger gjennom FN. Tre av fire irakere har bodd i Norge i mindre enn fem år, og fire av fem har fremdeles sitt irakiske statsborgerskap. 80 prosent av irakerne i Norge leier boligen de bor i, og de er spredt utover hele landet. 208 kommuner har irakere boende.

Norske myndigheter har liten kunnskap om hvilken utdannelse irakerne egentlig har. Årsaken kan blant annet være at norske myndigheter ser på deres opphold som midlertidig.

4. Bosnia-Hercegovina

I 2003 var det 13.572 førstegenerasjonsinnvandrere fra Bosnia-Hercegovina. Denne gruppen er annerledes sammensatt enn de andre innvandrergruppene. Ser vi på aldersfordelingen så er den ikke så ulik fordelingen i det norske samfunnet. Årsaken til det er at de fleste som kom fra Bosnia-Hercegovina kom som familier.

De bosniske flyktningene begynte å strømme til Norge i 1992, da krigen på Balkan for alvor rammet denne delen av det gamle Jugoslavia. Flest flyktninger kom i 1993, da 6.000 kom til Norge.

Bosniere under 40 år flytter fremdeles til Norge, mens den eldre generasjonen, de over 60 år, i større grad flytter tilbake til hjemlandet. 80 prosent av bosnierne har bodd i Norge mellom fem og ni år. Annenhver bosnier har valgt å bli norsk statsborger, og halvparten av dem eier sin egen bolig.

Bosnierne er blant de med høyest utdanningsnivå blant de ikke-vestlige innvandrerne, og de har også den høyeste gjennomsnittsinntekten på 406.000 kroner etter skatt for et bosnisk par.

5. Somalia

Knappe 14.000 personer i Norge har innvandrerbakgrunn fra Somalia. Av disse er 10.750 personer førstegenerasjon, mens 2.940 personer er født i Norge med to foreldre født i Somalia. Somaliere i Norge er unge, 48 prosent har ikke fylt 20 år. Det er rundt 1000 flere somaliske menn i Norge enn det er kvinner.

62 prosent av somalierne har bodd i Norge i mindre enn fem år. Hver fjerde somalier i Norge bor alene. Noen få bor i husholdninger som består av to, tre og fire personer. Mens hele 42 prosent av personene bor i husholdninger med fem personer eller flere.

Somaliske kvinner føder forholdsvis mange barn, og de får i gjennomsnitt 3,65 barn hver.

SSB har liten kunnskap om utdanningsnivået til somalierne, men de antar at det er forholdsvis lavt. Blant annet fordi andelen somaliske unge som søker høyere utdanning er lavere enn for andre befolkningsgrupper.

---
DEL

Legg igjen et svar