Utelater jødenes skjebne i Norge

I en ny historiebok for ungdomsskolen omtales ikke jødeparagrafen, jødeutryddelsen i Norge eller jødene som minoritet. Holocaustsenterets direktør Odd-Bjørn Fure mener skoleboka bør stanses.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

[ny skolebok] -Dette er meningsløst. En slik bok burde ikke gis ut i Norge i dag. Norsk ungdom fortjener det ikke. Spesielt ikke når vi i 2008 går inn i et Mangfoldsår og skal feire 200-årsdagen for Henrik Wergelands fødsel.

Sidsel Levin, styreleder ved Jødisk Museum, i Oslo reagerer sterkt når hun ser innholdet i høstens ny historiebok for ungdomsskolen, Monitor 2. Historie (Cappelen). Boka er del av det nye Kunnskapsløftet, og den skal tas i bruk på skoler over hele landet når elever og lærere vender tilbake til et nytt skoleår fra mandag 20. august.

I den nye historieboka står det tolv sider om «Krig og okkupasjon» i Norge fra 1940 til 1945, men arrestasjonen, deportasjonen og drapene

på til sammen 766 norske jøder blir ikke nevnt. Mobbingen av såkalte tyskertøser og tyskerunger får til sammenligning en halv side.

– Det er forferdelig at en lærebok i Norge i 2007 utelater informasjon om jødeutryddelsen i en så fyldig omtale av krigen. På basis av siste

år forskning på den norske del av Holocaust, og ikke minst dokumentasjonen som finnes i den nye utstillingen på Villa Grande, er det helt uforståelig at en lærebok kan utelate denne forbrytelsen.

Slik reagerer forskningsdirektør Odd-Bjørn Fure ved Senter for Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) når han blar seg igjennom den

nye historieboka Monitor 2. Den eneste antydningen om jødenes skjebne kommer i en bildetekst til et bilde av en forretning med påskriften: «Palestina kaller. Jøder tåles ikke i Norge», men det står kun at «Eieren av forretningen var trolig jøde». I slutten

av krigskapitlet får elevene arbeidsoppgaven: «Hva skjedde med jødene i Norge?»

– Det er jo nettopp dette en lærebok bør opplyse elevene om. Denne neglisjeringen av jødeutryddelsen ligner på historieframstillingen slik det

ble gjort før 1990, men det er utillatelig å med en slik utelatelse i dag, sier Fure.

Han blar i de nye skolebøkene mens han sitter i Tårnværelset til Vidkun Quisling på Villa Grande, den store villaen som HL-senteret nå

holder til i.

– Hva mener du bør skje nå som boka er trykket og klar til bruk?

– Boka bør legges på is. Forlaget burde komme med en revidering av den umiddelbart. Det koster litt ekstra, men det er ingen vei utenom. Norske skoleelever får et beklagelig og uheldig hull i sin historiske bevissthet med en slik framstilling.

– I Læreplanen står det ikke noe om at jødeutryddelsen skal eller bør omtales. Vil det være en løsning å få inn dette?

– Egentlig burde noe slikt ikke være nødvendig. Men etter å ha sett dette, er det hensiktsmessig å foreslå at myndighetene tar inn et slikt

punkt, svarer Fure.

Han reagerer også på at utestengelsen av jødene fra Norge, «jødeparagrafen» i Grunnloven av 1814, ikke nevnes med ett ord i den fyldige

Grunnlovsomtalen. I Monitor 2 står det at kvinnene og de eiendomsløse ikke fikk stemmerett, men ikke at jødene fikk oppholdsforbud. I kapitlet om minoriteter står det om samer og romanifolket, men ikke noe om jødene bortsett fra at de blir nevnt som minoritet. Fure trekker fram Harald Skjønsbergs nye skolebok Underveis. Historie 9 (Gyldendal) som et eksempel på hvordan det kan gjøres. Der er både jødeparagrafen, jødeutryddelsen og den jødiske minoriteten fyldig omtalt.

Sidsel Levin ved Jødisk Museum etterlyser nå sterkere kontroll av norske lærebøker.

– Fra sentralt hold burde det gis langt sterkere signaler om hva skolebøkene skal inneholde. Nylig fikk vi rettet opp feil og mangler i en annen lærebok vi fikk til ettersyn før den gikk til trykk. I dag finnes det ingen mulighet for kontroll med skolebøkene lenger, men det kan synes som om det kan være nødvendig med en lignende ordning igjen. I det minste ønsker vi å kunne se over hva som skrives om jødene og jødedom før bøkene går ut til skolene, sier Levin.

FORFERDET: Forskningsdirektør Odd-Bjørn Fure ved Senter for Holocaust og livssynsminoriteter synes

det er forferdelig at jødeforfølgelsen utelates i læreboka. FOTO: ERLEND AAS, SCANPIX

– Urimelig kritikk

[historie] – Jødeutryddelsen er ikke utelatt i Monitor, sier redaksjonssjef Thor Jørgen Kristiansen i Cappelen Grunnskole til Ny Tid.

Forlaget mener kritikken er urimelig og vitner om at lærebokkritikerne ikke har vært i stand til å se helheten i læremiddelpakken. Monitor-serien er et samfunnsfagverk som består av tre grunnbøker (samfunnskunnskap, historie og geografi) og 1 felles

oppgavebok per årstrinn. I tillegg kommer nettsted med elevoppgaver og lenker, samt lærerveiledning.

– 2. verdenskrig og Holocaust ble behandlet i Monitor 1 for 8. trinn. I oppgaveboken for 9. trinn kan elevene arbeide grundig både med faktatekst og oppgaver rundt problemstillingen om hva som skjedde med jødene i Norge under 2. verdenskrig, forklarer redaksjonssjefen.

I oppgaveboka kan elevene lese Det mosaiske trossamfunns beskrivelse av jødeforfølgelsene i Norge under krigen og diskutere gruppeoppgaver i forhold til dette.

---
DEL