Ute av syne

Oslo er ikke lenger byen med det store hjertet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bortjaging av uønskede elementer fra bybildet er en gammel øvelse. Og som regel begrunnes utrenskingen med «hensynet til turister».

Det var for eksempel tilfellet da Asialekene ble arrangert i New Delhi i 1982. I tillegg til å ruste opp hovedstaden med nye idrettsanlegg og veier og annen infrastruktur, satte indiske myndigheter i gang en storstilt ryddesjau i forkant av lekene for at turistene som kom for å bivåne idrettsatletenes edle kamp skulle slippe å få Indias fattigdom servert midt i fleisen.

Ikke bare ble tiggere jaget og rensket bort fra gatebildet. Med hjelp av bulldosere ble mang en slum jevnet med jorden og i stedet beplantet med busker og vakre blomster.

Enda hardere til verks gikk myndighetene i Mexico da landet skulle arrangere Olympiske leder i 1968. Dette året var som kjent også preget av studentdemonstrasjoner over store deler av verden, så også i Mexico City sommeren før lekene skulle starte. Ja, urolighetene førte så gar til at CIA advarte USAs president Richard Nixon mot å besøke hovedstaden under OL.

Men meksikanerne lovet å rydde opp. Og ti dager før OL startet gikk politiet og militæret i gang med en utrenskingsaksjon mot 5000 demonstranter som var samlet ved La Plaza de las Tres Culturas. Resultatet ble en massakre av flere hundre studenter som Mexico den dag i dag forsøker å holde skjult.

Igjen var myndighetenes begrunnelse en frykt for at turistene skulle svikte. Opptøyene skulle derfor kveles, koste hva det koste måtte.

Nå foreligger ingen umiddelbare planer om at Oslo i nær framtid kommer til å bli vert for et av de virkelige store internasjonale idrettsarrangementene. Det forhindrer imidlertid ikke at myndighetene i «byen med det store hjertet» er i full gang med en umiskjennelig systematisk utrensking av uønskede elementer.

Først var det de prostituerte som skulle bort fra Kvadraturen i hjertet av Oslo by. Løsningen ble å stenge av horestrøket for biltrafikk med politiet som moralens voktere for handelsstandens interesser. Tiltaket fungerte, må vite; de prostituerte er ikke lenger å se i Kvadraturen.

Deretter kom turen til de narkomane på Plata ved Oslo Sentralbanestasjon, selve inngangsporten til vår vakre hovedstad for mang en turist. Løsningen ble å patruljere miljøet dag og natt for å slå ned på en hver antydning til omsetting av stoff. Tiltaket fungerte, også de narkomane på Plata er ute av syne.

Og nå, etter at Kvadraturen og Plata har blitt rensket for samfunnets utskudd i form av prostituerte og narkomane, har turen kommet til tiggerne langs Oslos stolthet, Karl Johans gate. For tigging er allerede ved lov forbudt, og denne loven skal nå vekkes til live og håndheves av politiet.

En av de ideologiske førerne i kampen mot at byens avskum skal forkludre bildet av «byen med det store hjertet», er byråd for velferd og sosiale tjenester, Fremskrittspartiets Margaret Eckbo.

Hennes motiv for å jage bort tiggerne er ikke til å ta feil av; tiggerne virker nemlig frastøtende på turister.

På spørsmål fra Dagbladet om hva hun synes er verst med tiggerne i Oslo, svarer hun:

– Jeg synes mest synd på tiggerne. Men det må jo innrømmes at de ikke er et fagert syn for bybildet.

Antagelig kommer tiltaket til å fungere på dette området også; snart vil tiggerne være ute av syne på Karl Johan. Allerede opplever tiggere å bli arrestert og kastet på glattcelle fordi de sitter med et pappkrus og tigger småpenger – i stedet for å ty til prostitusjon eller kriminalitet for å overleve et liv som av forskjellige grunner har blitt vanskelig.

Helt sikkert er det imidlertid at utrenskingstiltakene som Oslo nå har gjennomført ikke kommer til å fungere på et annet plan enn som fasadepynt. For det er åpenbart at de prostituerte ikke ble jaget bort fra Kvadraturen for å hjelpe de prostituerte til et bedre liv eller for å ta knekken på hallikene. Ei heller ble de narkomane jaget bort fra Plata for å gi rusmisbrukere et verdig liv eller for å ta rotta på langerne. Og når de nå snart lykkes med å jage tiggerne fra Karl Johans gate, så har det intet med ønske om å hjelpe de vanskeligstilte med jobb og bolig.

Dermed har det borgerlige byrådets besteborgerlige menneskesyn gjort slagordet om «byen med det store hjertet» til en hul frase som bare turister med et overflatisk og raskt besøk i vår hovedstad lar seg lure av.

---
DEL

Legg igjen et svar