Ute av kontroll

Hvis ikke regjeringen kaster Hydro-styret, bør de endre intensjonene fra Soria Moria.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[3. august 2007] Etter at det ble kjent at 35 Hydro-sjefer har fått utbetalt utrolige 210 millioner kroner for avvikling av opsjonsavtaler, har debatten rast i norsk offentlighet. Det er et sunnhetstegn, for styrets oppførsel i denne saken er om ikke ulovlig, så i alle fall både lite lojal og umoralsk. Sjefene med Eivind Reiten i spissen har fått inntil 27,8 millioner kroner i individuell kompensasjon fordi Regjeringen vil avvikle de generøse opsjonsavtalene deres. Signalene fra regjeringskvartalet har vært krystallklare: opsjonsavtaler hører ikke hjemme i statlig eide bedrifter.

Legitimiteten slites raskt, når offentlig ansatte ledere henter ut gevinster på titalls millioner, slik ledelsen i Yara gjorde så sent som i forrige uke. Politikernes ønske om å avvikle opsjonsprogrammene, er en tydelig beskjed til selskapenes styrer om å holde ledernes belønninger på et forutsigbart og edruelig nivå. Den beskjeden har Hydros styreleder Jan Reinås valgt å glatt overse.

Hydro-sjefene har i utgangspunktet en latterlig høy lønn. Vi er enige med finansminister Kristin Halvorsen, som har sagt at ingen bør ha høyere lønn enn statsministeren. Ingen verken fortjener eller trenger en årslønn på mange millioner kroner. Nå bør hun og Regjeringen vise at de mener alvor. Soria Moria-erklæringens ambisjoner om aktivt statlig eierskap er lite verdt hvis ikke eieren Staten skal bry seg om kostnadsnivået i egne bedrifter.

En granskning skal vise om avtalene er lovstridige. Denne granskningen er det få som har tillit til. Det er i seg selv et argument for å gjøre den grundig og åpen. Den foreløpige tendensen er en farse der næringsministeren, departementet og styret i Hydro kaster ansvaret fra den ene til den andre som en ball som ingen vil leke med.

Men den virkelige skandalen i Hydro-styrets opsjonsfest er verken nivået på lønningene eller kompensasjonene. Det er måten avgjørelsen er tatt på. Som styreleder har Jan Reinås et soleklart mandat om å følge signaler fra Hydros største eier. Uavhengig av informasjonsplikten har han kjørt gjennom en sak han burde skjønt burde vært gjenstand for politisk diskusjon. Regjeringens signaler har han ikke bare valgt å overse, men også motarbeidet, ved å utbetale kompensasjoner som langt overgår rimelighetens grenser. At Reiten og de andre sjefene tar imot med åpne armer er forståelig, men både grådig og uklokt. Nå må Regjeringen bestemme hvor ansvaret ligger og rydde opp. Det er Statens penger de leker med, det er folkets penger.

---
DEL