Medskribent: Øystein Windstad.
Med den enorme veksten av asylsøkere i Norge, opprettes nå en rekke mottak svært raskt. Det offentlige vil bruke store summer på mottaksdrift, og mottakene blir drevet av enten private selskap, kommuner eller ideelle organisasjoner. Ny Tid sitter på dokumenter som viser at Norges nest største selskap for asylmottak har drevet flere mottak med overskudd langt over det budsjetterte. Disse budsjettene er ifølge UDI bindende for mottakene (se sidesak).
I 2014 tok Link AS ut moderate to millioner kroner i overskudd. Etter gjennomgang av deres budsjetter (se Link AS og Link Holding AS), overførte Link AS konsernbidrag ti millioner kroner som konsernbidrag til morselskapet Link Holding AS, som derfra ble tatt ut som overskudd. Tilsammen tok de dermed ut 12 millioner, et mønster man ser helt tilbake fra 2006.
Link AS driver 14 asylmottak, og omsatte for 112 millioner kroner i 2014. Ett eksempel er driften av Torshov Transittmottak, som de fikk etter en anbudskonkurranse på et budsjett de ikke holdt. Selskapet drev Torshov Transittmottak fra 2010 til 2014. I driftskontrakten Ny Tid har fått innsyn i, har Link AS signert på at budsjettene er forpliktende. I disse årene brukte selskapet vesentlig mindre enn budsjettert på velferdstilbud til beboerne. Over fireårsperioden skulle overskuddene være på til sammen 1,75 million kroner. Dette endte opp på 6,77 millioner – altså fem millioner kroner i avvik fra anbudsbudsjettet på dette ene mottaket.
Tilsynsrapporter ved flere av Links andre mottak har avdekket store avvik mellom hva de skulle bruke og hva de faktisk har brukt. Midlene Link ikke har brukt i henhold til budsjettene, ender opp som overskudd selskapet kan ta ut som utbytte. Et tilsyn har vist at asylsøkerne har fått utbetalt mindre penger enn de hadde krav på – og Link AS har fått pålegg om å betale ut pengene.
Eksempelet Torshov. Link AS drev som nevnt Torshov Transittmottak fra 2010 til 2014. En gjennomgang av regnskapstall fra 2010 til 2013 viser at de har brukt mindre enn budsjettert på blant annet lønninger, opplæring, kompetansebygging, informasjon til beboerne, bosetting, aktiviteter til barn og unge, leksehjelp, avlastning, barnepass og oppfølging av personer med helseproblemer eller funksjonshemming. I 2013 hadde Link AS budsjettert 315 000 kroner på velferd og aktiviteter til asylsøkerne. De brukte 116 000 kroner til disse formålene. I 2012 var budsjettet også på 315 000 kroner, og da brukte de 180 000 kroner. Også i 2011 hadde de også budsjettert med 315 000, men brukte 142 000 kroner. Totalt skulle Torshov transittmottak gå med 210 000 kroner i overskudd i 2010. Resultatet ble et overskudd på nesten 1,3 millioner kroner. I 2011 var det budsjettert med 335 000 kroner – mens resultatet ble 1,5 millioner i pluss. I 2012 skulle mottaket gå med 589 000 kroner i overskudd, mens resultatet i realiteten ble 2,2 millioner kroner. I 2013 var det budsjettert med 624 000 kroner i pluss, mens overskuddet ble på 1,6 millioner kroner.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) reiser ofte ut på norske mottak og er ute blant asylsøkerne. De mener, i likhet med hva Norsk Folkehjelp tidligere har uttalt, at det er viktig å øke kravene til standard for asylmottak. Jon Ole Martinsen er seniorrådgiver i NOAS. Ny Tid spør ham hva det betyr at et privatdrevet mottak år etter år bare bruker halvparten av midlene som er øremerket beboerne. «Det er trist. Det går ut over de som trenger det mest. Dette håper jeg blir fanget opp av UDI. Asylsøkerne har virkelig behov for disse midlene – de trenger å komme seg ut og drive med meningsfulle aktiviteter,» sier Martinsen.
Et annet eksempel fra 2011 viser at Link AS ikke brukte pengene de hadde satt av til barn og unge. Samtidig som de hadde penger til overs, søkte de om ekstra støtte til barn på asylmottaket. Link brukte 38 000 kroner mindre enn budsjettert på tilbud til barn, samtidig som de mottok 25 000 kroner i støtte til dette formålet fra Lebara-fondet. Link skriver på sine hjemmesider at Lebara-fondet skal gi «støtte flerkulturelle initiativ og bidra til at barn og unge kan få oppfylt drømmene sine». Samtidig som Link AS brukte nesten en million kroner mindre på lønninger i 2011, søkte de om penger fra UDI til ekstra vakthold dette året.
Martinsen i NOAS understreker at man kan ikke bygge et overskudd på bekostning av beboernes rettigheter, helse og trivsel: «Nettopp derfor er det viktig med klare kriterier og minimumsstandarder som kan oppfylles,» sier han.
Krever forklaring på avvik. Link AS leverte et overskudd før skatt på 18 millioner kroner i 2014. I sommer har UDI faktisk bedt Link AS forklare seg om store avvik knyttet til hva som ble brukt sammenliknet med anbudskontraktene. I rapporter fra tilsyn gjort i juni 2015 hos noen av Links mottak, blir det påpekt store avvik i pengebruken. Det kommer frem etter tilsyn ved Links mottak på Spydeberg, Søre Sunnmøre og Vestnes. I rapportene står det at avvikene ikke er tilstrekkelig forklart, og at Link har fått pålegg om forklaringer. Dette dreier seg om budsjettposter på over 100 000 kroner. Ved mottaket på Vestnes i Romsdal har Link fått kritikk fordi de har latt stillingen som informasjonsansvarlig stå ubesatt i over tre måneder. UDI ga Link pålegg om å tilsette ny informasjonsansvarlig ved mottaket på grunn av sykefravær. Tilsynsrapportene viser også at beboere ved mottakene på Vestnes og i Volda ikke hadde fått utbetalt korrekte pengebeløp.
Til dette antyder Martinsen i NOAS følgende: «Får man tilslag på et anbud på et gitt antall ansatte og beboertiltak, må midlene brukes til dette – ikke tas ut som overskudd. Dette er vi svært skeptiske til. Vi håper UDI følger opp med mer tilsyn, og at det får konsekvenser,» sier seniorrådgiveren, og fortsetter: «Generelt sett opererer man med rammer fra UDI. Dette er smale rammer i utgangspunktet. Vi er mest bekymret for mottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) i alderen 15–18 år. Der kan det være så mange som 32 barn per voksen. Det mener vi er en uholdbar situasjon. Vi frykter det går ut over sikkerheten til barna,» sier Martinsen.
Dårlige forhold. Ny Tid spør UDI om det stemmer at de ikke har fulgt opp Link AS i henhold til anbudskontraktens budsjetter. «Generelt sett vil vi påpeke at det faktum at det muligens ikke har blitt gjennomført et tilsyn, ikke betyr at kontrakten og mottaket ikke har blitt fulgt opp,» svarer presserådgiver i UDI, Vibeke Schjem. Hun har ikke noe konkret svar på spørsmålet om hva UDI har foretatt seg i denne saken. Vi ber henne fortelle om UDIs syn på den nåværende fordelingen av mottaksdrift mellom både kommunale, idealistiske og private aktører. «Det er politisk bestemt at UDI skal bruke både private aktører, kommuner og frivillige organisasjoner til å drive mottak,» sier Schjem.
I det siste har man imidlertid kunnet lese i Klassekampen og andre medier om de store utbyttene private aktører som Hero AS har tatt ut de siste årene. Samtidig utrykker ideelle aktører at beløpene for drift er for lave til at de kan drive forsvarlig, og flere vurderer å trekke seg ut (se sak om Norsk folkehjelp). «Vi har ikke kjennskap til at aktører trekker seg ut nå,» svarer Schjem når vi ber henne kommentere dette. «Tvert imot har vi i disse dager pågang fra nye aktører som ønsker seg inn i markedet, så får vi se hvor mange tilbud dette resulterer i når vi lyser ut. UDI har sine budsjettrammer, og utlyser plasser basert på disse. Vi betaler nå mer enn vi skulle ønske for midlertidige boløsninger i påvente av at vi får etablert flere langsiktige asylmottaksplasser, som er rimeligere i drift.»
I rapporten Bokvalitet ved norske asylmottak, som NTNU, SINTEF Byggforsk og Høgskolen i Lillehammer lanserte i mai i år, meldes det om mangler ved undersøkte mottak: slitte og ødelagte møbler, rom uten oppvarming, skitne kjøkken og aktivitetsrom som har blitt personalrom. Rapporten avdekker også at heller ikke såkalte barnebaser – felles oppholdsrom, som er et krav fra UDI – brukes optimalt. Disse er stengt i ferier. Barnebaser er viktige for å minske konfliktnivå og øke trygghet når dagene har lite struktur. I rapporten kommer det også frem at de kommunalt drevne mottakene har høyere bemanning enn private: «Private aktører tar ut større overskudd av driften enn kommuner og organisasjoner. Kommuner og organisasjoner bruker en større del av de økonomiske føringene fra staten til mottaksdrift enn de private aktørene,» heter det i rapporten.
Manglende tilsyn. Ny Tid har vært i kontakt med ledere både av ordinære asylmottak og ordinære mottak for enslige mindreårige asylsøkere. En leder av et mottak for enslige mindreårige, som ønsker å være anonym i denne artikkelen, forteller at det er UDIs mangelfulle tilsyn med mottakene som gjør situasjonen uholdbar. «Mye av grunnen til at situasjonen kan fortsette slik den gjør i dag, er det manglende tilsynet UDI har på mottakene,» mener mottakslederen. «Hadde man hatt et regelverk som krevde tilsyn, hadde mottakene måttet stå til ansvar for måten de driver på. I dag er det UDI som kontrollerer seg selv. Jeg har inntrykk av at UDI i stor grad styrer ut ifra forpliktelsene de har til den norske regjeringen, fremfor av lover og regelverk som sikrer barn å ha det trygt.» Han er redd for konsekvensene av å uttale seg om disse forholdene, og ønsker derfor ikke å stå frem med fullt navn.
«Det er vanskelig å få folk til å varsle om dårlige forhold – ingen tør å si noen ting. Dette syns jeg også man stadig ser mer av i offentlig sektor.»
Vibeke Schjem i UDI forteller Ny Tid at det skal gjennomføres minimum ett tilsyn eller én etterkontroll i løpet av tre år, og at det årlig gjennomføres grundige risikovurderinger der samtlige mottak vurderes. «Denne vurderingen danner grunnlag for beslutningen om hvilke mottak som skal prioriteres for tilsyn,» sier hun. Hun presiserer at UDI som regel fører tilsyn med mottak for enslige mindreårige asylsøkere to ganger i året. Vi spør henne hva en slik kontroll innebærer. «Tilsyn er en gjennomgang av driften av et mottak for å kontrollere at den er i samsvar med tilbudet som er tildelt kontrakt, og i samsvar med det regelverket som gjelder for drift av mottak,» sier hun. «Gjennomgangen avsluttes med en tilsynsrapport. Målsettingene med tilsyn er å kontrollere at beboerne får det tilbudet de skal ha i henhold til det regelverket som gjelder for mottaksdriften, at driftsoperatør tilfredsstiller kravene som gjelder administrative og økonomiske forhold, og at driftsoperatør driver de enkelte mottakene i henhold til tilbudet som er levert og kontrakten som er signert for drift av mottaket.»
«Hvorfor kaller man disse barna enslige mindreårige asylsøkere, når de i realiteten er foreldreløse barn i Norge? Og hva er grunnen til at disse barna skal legges ut på anbud?»
Den anonyme mottakslederen Ny Tid har snakket med, mener likevel det er vanskelig å få innblikk i mangelfulle eller dårlige mottak, ettersom de ansatte er redde for å melde fra om forholdene på mottakene. «Det er vanskelig å få folk til å varsle om dårlige forhold – ingen tør å si noen ting. Dette syns jeg også man stadig ser mer av i offentlig sektor. Et annet problem er at det er vanskelig å vite hvor lenge man har jobb på et asylmottak siden behovene er så varierende, så jobbene er ikke attraktive for fagfolk,» sier mottakslederen.
På et akuttmottak for enslige mindreårige asylsøkere teller bemanningen 22–25 ansatte på opptil hundre ungdommer mellom 15 og 18 år. På en alminnelig norsk barnevernsinstitusjon er det minst 17–20 ansatte per 6–7 barn. Mottakslederen mener disse tallene viser en diskriminering av asylbarn. «Dette ser jeg rett og slett på som en form for statlig rasisme. Det er et helt annet regelverk for barnevernsinstitusjoner enn det UDI og fylkesmannen forvalter overfor asylmottak for barn. Hvorfor kaller man disse barna enslige mindreårige asylsøkere, når de i realiteten er foreldreløse barn i Norge? Og hva er grunnen til at disse barna skal legges ut på anbud? Det er også svært få av de som ansettes, som har barnefaglig kompetanse. Hvor blir det av den barnefaglige kompetansen disse barna trenger – og hvorfor er det så vanlig med en bemanning som er altfor lav? Det er tross alt snakk om barn som ofte har opplevd langt mer brutale ting enn hva tilfellet er for norske barn i institusjoner. Jeg synes alt dette sier noe om hvilket menneskesyn som ligger bak en stat som baserer disse tingene på profitt,» sier han til Ny Tid.
Se også intervjuet med styreleder i Link AS, Moren Jørgensen som mener effektiv drift og lavere sykefravær er grunnen til at de bruker mindre penger enn budsjettert.
UDI-direktør Frode Forfang sier man «må senke forventningene».
