Teltleir for nyankomne flyktninger i Østfold. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Scanpix.

Ute av kontroll?

Har ikke UDI kontroll over privatdrevne asylmottak? Regnskapet til Norges nest største mottaksdrift, Link AS, viser over flere år et overskudd på fem millioner kroner mer enn budsjettert i anbudsbudsjettet. Er det sånn at noen private skor seg på andres elendighet?

Medskribent: Øystein Windstad.

Med den enorme veksten av asylsøkere i Norge, opprettes nå en rekke mottak svært raskt. Det offentlige vil bruke store summer på mottaksdrift, og mottakene blir drevet av enten private selskap, kommuner eller ideelle organisasjoner. Ny Tid sitter på dokumenter som viser at Norges nest største selskap for asylmottak har drevet flere mottak med overskudd langt over det budsjetterte. Disse budsjettene er ifølge UDI bindende for mottakene (se sidesak).
I 2014 tok Link AS ut moderate to millioner kroner i overskudd. Etter gjennomgang av deres budsjetter (se Link AS og Link Holding AS), overførte Link AS konsernbidrag ti millioner kroner som konsernbidrag til morselskapet Link Holding AS, som derfra ble tatt ut som overskudd. Tilsammen tok de dermed ut 12 millioner, et mønster man ser helt tilbake fra 2006.
Link AS driver 14 asylmottak, og omsatte for 112 millioner kroner i 2014. Ett eksempel er driften av Torshov Transittmottak, som de fikk etter en anbudskonkurranse på et budsjett de ikke holdt. Selskapet drev Torshov Transittmottak fra 2010 til 2014. I driftskontrakten Ny Tid har fått innsyn i, har Link AS signert på at budsjettene er forpliktende. I disse årene brukte selskapet vesentlig mindre enn budsjettert på velferdstilbud til beboerne. Over fireårsperioden skulle overskuddene være på til sammen 1,75 million kroner. Dette endte opp på 6,77 millioner – altså fem millioner kroner i avvik fra anbudsbudsjettet på dette ene mottaket.
Tilsynsrapporter ved flere av Links andre mottak har avdekket store avvik mellom hva de skulle bruke og hva de faktisk har brukt. Midlene Link ikke har brukt i henhold til budsjettene, ender opp som overskudd selskapet kan ta ut som utbytte. Et tilsyn har vist at asylsøkerne har fått utbetalt mindre penger enn de hadde krav på – og Link AS har fått pålegg om å betale ut pengene.

Eksempelet Torshov. Link AS drev som nevnt Torshov Transittmottak fra 2010 til 2014. En gjennomgang av regnskapstall fra 2010 til 2013 viser at de har brukt mindre enn budsjettert på blant annet lønninger, opplæring, kompetansebygging, informasjon til beboerne, bosetting, aktiviteter til barn og unge, leksehjelp, avlastning, barnepass og oppfølging av personer med helseproblemer eller funksjonshemming. I 2013 hadde Link AS budsjettert 315 000 kroner på velferd og aktiviteter til asylsøkerne. De brukte 116 000 kroner til disse formålene. I 2012 var budsjettet også på 315 000 kroner, og da brukte de 180 000 kroner. Også i 2011 hadde de også budsjettert med 315 000, men brukte 142 000 kroner. Totalt skulle Torshov transittmottak gå med 210 000 kroner i overskudd i 2010. Resultatet ble et overskudd på nesten 1,3 millioner kroner. I 2011 var det budsjettert med 335 000 kroner – mens resultatet ble 1,5 millioner i pluss. I 2012 skulle mottaket gå med 589 000 kroner i overskudd, mens resultatet i realiteten ble 2,2 millioner kroner. I 2013 var det budsjettert med 624 000 kroner i pluss, mens overskuddet ble på 1,6 millioner kroner.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) reiser ofte ut på norske mottak og er ute blant asylsøkerne. De mener, i likhet med hva Norsk Folkehjelp tidligere har uttalt, at det er viktig å øke kravene til standard for asylmottak. Jon Ole Martinsen er seniorrådgiver i NOAS. Ny Tid spør ham hva det betyr at et privatdrevet mottak år etter år bare bruker halvparten av midlene som er øremerket beboerne. «Det er trist. Det går ut over de som trenger det mest. Dette håper jeg blir fanget opp av UDI. Asylsøkerne har virkelig behov for disse midlene – de trenger å komme seg ut og drive med meningsfulle aktiviteter,» sier Martinsen.
Et annet eksempel fra 2011 viser at Link AS ikke brukte pengene de hadde satt av til barn og unge. Samtidig som de hadde penger til overs, søkte de om ekstra støtte til barn på asylmottaket. Link brukte 38 000 kroner mindre enn budsjettert på tilbud til barn, samtidig som de mottok 25 000 kroner i støtte til dette formålet fra Lebara-fondet. Link skriver på sine hjemmesider at Lebara-fondet skal gi «støtte flerkulturelle initiativ og bidra til at barn og unge kan få oppfylt drømmene sine». Samtidig som Link AS brukte nesten en million kroner mindre på lønninger i 2011, søkte de om penger fra UDI til ekstra vakthold dette året.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer