Ut i naturen

En sosialantropolog oppsummerer sitt virke på en interessant og overraskende lettfattelig måte.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fredrik Barth er en av verdens mest kjente sosialantropologer, og det kan han takke Universitetet i Oslo for. Det var nemlig der han fikk avvist sin doktoravhandling, slik at han måtte levere den i Cambridge isteden. Han har fylt sitt antropologiske virke med feltstudier fordi han i årevis har ment at møter med andre kulturers mennesker forteller mer om både menneskene og kulturene enn strukturalismens eller marxismens dogmer.

Vektlegger empirien

Barth har uoffisiell verdensrekord i antall feltstudier, og det henger sammen med hans årelange insistering på empiri, før man eventuelt presenterer en teori. Derfor var han ikke særlig populær blant antropologer som insisterte på en strukturalistisk eller marxistisk forståelse av samfunn som sådan. Barth har distansert seg både fra generelle og spesifikke fastslåinger av hva som kjennetegner samfunn. Ifølge Barth er samfunn en konsekvens av at flere individer som alle har forskjellige konkrete viljer og prosjekter, kommer i kontakt med hverandre.

På samme måte som antropologien forlot ideen om at rase og fysiologi var determinerende for adferd, vil Barth at sosialantropologien skal forlate dogmatiske skrivebordsteorier om hvordan ymse kjennetegn ved én (eller flere eller alle) kultur(-er) determinerer adferd: Folk har forskjellige meninger og prosjekter i Norge, og alle andre steder!

Med åpent sinn

Boken Vi mennesker oppsummerer på en interessant og overraskende lettfattelig måte hva som har vært Barths motivasjon, prinsipper, og ikke minst hva han har lært, under sine feltopphold i Irak, Iran, Pakistan, Oman, Sudan, Midtøsten, Bali, Bhutan og Ny-Guinea. Uten å vikle seg inn i det uløselige teoretiske dilemmaet om hvorvidt horisontsammensmeltning faktisk er mulig, har Barth dratt ut i den ikke-vestlige verden med så åpent sinn som mulig.

På fjorårets Skjervheim-seminar påpekte Barth at hvis man i Vesten er opptatt av å skape rettferdighet andre steder i verden, må man først sette seg inn i hvordan mennesker tenker og handler på disse stedene. Det som trengs er kunnskap, ikke toleranse (!). Ifølge Barth ville Taliban ha vært utryddet forlengst hvis ikke USA hadde blandet seg inn ved å støtte president Karzai. Konsekvensen av det har nemlig vært at afghanere som ikke verdsetter invasjonen, på nytt flokker seg om denne tyranniske muslimorganisasjonen.

Så. Det er ikke alltid tvangsinnføring av vestlige menneskerettigheter og tilliggende herligheter er den optimale medisin.

Personlig fattet jeg stor interesse for bokas tredje setning. Den begynner slik: «Fysisk og mentalt er vi mennesker omtrent likt utstyrt…». Jeg kunne godt tenkt meg å vite hva disse forskjellene består i, men da må jeg kanskje over til Psykologisk institutt, eller muligens helt til Danmark?

---
DEL

Legg igjen et svar