Ut av skyggen


A General Theory of Oblivion trekker Angolas blodige historie fram i lyset.

Email: bbjornoy@gmail.com
Publisert: 2016-08-18

José Eduardo Agualusa
A General Theory of Oblivion
Harvill Secker, 2015

 

I 1975 bestemte portugisiske Ludovica Fernandes Mano seg for å kutte kontakten med omverdenen. I 28 år sperret hun seg inne i sin leilighet i Luanda, hvor hun så vidt overlevde ved å spise grønnsaker hun dyrket og duer som fløy inn på balkongen. I lys av Angolas usedvanlig blodige historie, kan dette nesten virke som en rasjonell beslutning.

Journalist og forfatter José Eduardo Agualusa har brukt historien om Ludo som springbrett for sin siste roman. Fra Ludos perspektiv ser vi en frigjøringskrig fulgt av en borgerkrig som varte helt til 2002, i stor grad fordi Angola ble brukt som gissel i den kalde krigen.

oblivion-picA General Theory of Oblivion følger også andre personer og deres omskiftelige liv i krigens kaos: en journalist som blir utsatt for drapsforsøk, en krigsfange som blir rik ved en tilfeldighet og en marxist som blir sikkerhetsagent, for å nevne noen. De forskjellige personene gir en kontekst som både er brutal og komisk, men det er Ludos historie som er litterært mest interessant. Agualusa er tydelig inspirert av den sørafrikanske forfatteren J.M. Coetzee og hans syn på litteraturen som en rival til historien, fremfor et supplement. Bak dette synet ligger den focaultske antakelsen om at historien skrives av dem med definisjonsmakt – en makt som må utfordres av marginale stemmer.

Abonnement halvår kr 450

Å spare på adjektiver. Som Coetzees protagonister i bøker som Life & Times of Michael K. og Foe lever Ludo en skyggetilværelse. Sammen med hunden Phantom prøver hun å holde seg i live bak en murvegg hun har bygd for å isolere seg. Hun brenner det meste av bøker og møbler for å lage mat, og når hun har skrevet ut alle dagbøkene, går hun løs på veggene. Å skrive blir nødvendig for ikke å forsvinne helt. «I save on food, on water, on fire, and on adjectives,» skriver Ludo. Verden som hun i utgangspunktet har opplevd som skremmende, blir stadig mer fremmed og uhåndterlig: «I am foreign to everything, like a bird that has fallen into the current of the river.»

Ludos fremmed- og mistenkeliggjøring av andre mennesker fører til at hun også mister troen på rasjonaliteten. Når hverken kolonimakten eller det nye marxistpartiet (MPLA) er til å stole på, …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)