USAs venstrefløy på ville veier

Amerikanske identitetspolitikere har ingen strategi og ønsker heller ingen. De vil bare uttrykke seg og i økende grad radikalisere seg.

Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.

The Once and Future Liberal. After Identity Politics

Mark Lilla

Harper Collins

USA

Dette hofteskuddet har idéhistoriker og skribent Mark Lilla, professor ved Columbia University, fyrt av. Han mener dette er hovedproblemet for demokratene i trumpismens tidsalder. Nå lider en samlet venstreside i vestlige demokratier under splittelse. Det er «vi mot oss» over en lav sko, og høyreekstremisme profiterer på dette. Ille nok, men riktig ille blir konsekvensene slik de utspiller seg i verdensmakten USA.

Hva gjør vi nå? Årlig offentliggjør London-instituttet «Economist Intelligence Unit» en såkalt demokrati-indeks. Basert på 60 kriterier vurderer forskere hvert år tilstanden til demokratier i 167 land. I 2016 rutsjet USA ned på skalaen fra «fullt demokrati» til et såkalt flawed democracy, et skadet demokrati. Alle som gjerne hadde sett en president fra demokratenes fløy, spør og spør – hva skjer, og hva gjør vi nå?!

Topartisystemet hjelper ikke. Alle Amerikas potensielle velgere må fanges opp og konsolideres i ett av to partier. Det stiller spesielt høye krav til en samlende strategi, om man vil hindre å miste stemmer til motparten. En slik strategi må man lete etter hos demokratene, sier Mark Lilla, og han mener denne mangelen har historiske røtter i to epoker, Roosevelt-perioden med New Deal og Ronald Reagans seg-selv-nok-regime. Et nøkkelbegrep i analysen bærer navnet identitetspolitikk.

Identitetspolitikk. I korthet – Lilla definerer identitetspolitikk som kulturelle strømninger: De manifesterer seg blant marginale grupper, aktivister av ymse slag, som alle slåss for temaer knyttet til dem selv og deres identitet. Disse kampene kan de lykkes eller mislykkes med, men de er i essens upolitiske. De forener ikke borgere av ulik avstamning og kultur på et lokalt eller nasjonalt nivå. Forkjemperne sitter ikke i kommunestyrer, de søker ikke politiske embeter, de lager ikke lover, og de bryr seg lite om solidaritet med grupper de ikke identifiserer seg med. De har menigheter, ikke valgurner. De er i bunn og grunn misjonærer. Mark Lilla: «Misjonering er å bringe sannhet til makten. Politikk handler om å vinne makten for å forsvare sannheten.»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.