USAs svarteliste

Ny Tid har konsultert en rekke eksperter om hvordan 301-listen fungerer. Ingen er kjent med at det finnes noen klare kriterier for å havne på listen.

Eirik Vold
Vold er frilansjournalist, og bidragsyter i Ny Tid.

«Special 301 Report» er en liste over land der amerikanske selskaper og produkter møter «handelshindringer» i form av patentlovgivning, copyrightlover og liknende, som USA mener det er spesielt viktig å påvirke.

Listen gis ut av de amerikanske handelsmyndighetene USTR – en regjeringsinstitusjon med ansvar for å utarbeide landets handelspolitikk som er direkte underlagt den amerikanske presidenten.

James Love

Ullen prosess. Ifølge patentekspert og FN-rådgiver James Love finnes det ingen klare objektive kriterier for å komme på listen. Han forklarer: «Måten dette fungerer på er at noen selskaper henvender seg til USTR, nominerer et land for en plass på listen på grunn av en gitt politikk, lovverk eller rettspraksis som de taper penger på, og sier hva de ønsker at dette landet skal gjøre for dem. Ofte har selskapene tidligere USTR-ansatte på lønningslisten til å drive lobby. Hele prosessen er politisk, vilkårlig og ugjennomsiktig.»

Mystisk tvangsmiddel. Amerikansk-eide selskaper kan nominere land der de møter handelshindringer til å stå på listen. Også land som hverken har brutt internasjonale lover eller handelsavtaler risikerer svartelisting. Det finnes ingen kjente standardiserte regler for hvordan USAs regjering kan reagere overfor land på listen. Av WikiLeaks-dokumentene fremgår det at å true et land med å sette det på listen brukes som en måte å «tvinge» landet til helt eller delvis å etterkomme kravene fra USAs regjering og USA-eide selskaper.

Se også Sa nei til USA og legemiddelindustrien

---
DEL