Benjamin T. Lynerd: Republican Theology

Tanken på at Bibelen skal styre over folks hverdagsliv og det sosiale og offentlige livet, ligger fremdeles som en styrende hånd over det republikanske partiet i USA. 

Henning Næss
Litteraturkritiker i Ny Tid. epost henning.ness@getmail.no

Benjamin T. Lynerd:
Republican Theology. The Civil Religion of American Evangelicals
Oxford University Press, 2014

 

Har du lurt på hvordan klassisk amerikansk libertarianisme lar seg forene med restriktiv moral? På hvorfor evangelisk kristendom er en så viktig del av amerikansk politikk? På hva som er grunnen til at George W. Bush så overbevist kunne deklamere sitt «korstog mot terrorisme»? På hvordan det har seg at Gud alltid blander seg inn i landets innenriks- og utenrikspolitiske gjøremål? På hvorfor evangelisk undervisning, med vekt på kreasjonisme og antidarwimisme, har slått igjennom på så mange skoler i USA? Har du lurt på hva som gikk forut for den amerikanske mccarthyismen på 1950-tallet? På hvorfor Ronald Reagan, straks han ble president, begynte et langvarig samarbeid med NAE (The National Association of Evangelicals)? I så fall gir den politiske filosofen Benjamin T. Lynerds Republican Theology. The Civil Religion of American Evangelicals gode svar på disse spørsmålene.

Hardt arbeid og dyd. «Republikansk teologi» bygger på augustinsk filosofi, og er en sammensmeltning av politisk og religiøs tenkning som går ut på at intet menneske er syndfritt, og som derfor håper på spirituell forandring av menneskeheten gjennom dyd og hardt arbeid. Dette er ideer som har gjort USA til et land preget av libertarianske verdier, homofobi og et reaksjonært kvinnesyn, mikset med strenge krav til «riktig» oppførsel.
Hvorfor tenkningen til John Locke og Jean-Jacques Rousseau, som tross alt var skapere av samfunnsmessige kontraktsteorier, ikke har slått igjennom i den konservative delen av USA, gir boken også en forklaring på. Ideen om at frihet må bygge på gjensidig tillit mellom alle borgere og på like rettigheter for alle frie innbyggere er en del av den amerikanske uavhengighetserklæringen, men står i klar opposisjon til republikansk teologi. Lynerds bok viser hvorfor ideen om sivile rettigheter bygget på frihet, likhet og brorskap i så oppsiktvekkende liten grad har påvirket det republikanske partiet, eller USA i det hele tatt.

Sin egen lykkes smed. Darwins utviklingslære kontra kristen teologi, samt årsaken til det frie markedets triumf over sinnene, er også et tema i Republican Theology. Det samme er «covenant-teologi», eller «pakt-teologi» en form for politisk tenkning som er eldre enn både John Locke og Thomas Hobbes, og som har overlevd alle sosiale kontraktsteorier. Covenant-teologi eller covenantialisme er en form for kristen teologi som går ut på at Bibelen skal styre over folks hverdagsliv, og over det sosiale og offentlige livet. Kristen teologi og amerikansk politikk lar seg vanskelig skille, og teologien styrer i høy grad det republikanske partiet i USA.
Det er altså foreningen av en ekstremt konservativ politikk og kristen evangelisme denne boken handler om. De viktigste prinsippene for denne særegne pakten mellom religion og politikk er den grunnleggende dyrkingen av ideen om minst mulig statlig innblanding. Så få sosiale velferdsgoder som mulig bør forekomme, fordi alt er opp til det enkelte menneske og hans eller hennes forhold til Gud. Til gjengjeld har man fått charity, som det kalles når rike mennesker gir penger til de fattige.
Når denne formen for kristen evangelisme forener seg med reaksjonær politikk, kan det å invadere et land og ta dets olje bli forsvart som en form for kristen og moralsk aktivisme. Boken hevder, skremmende nok, at politisk evangelisme i dag er et globalt fenomen.

Samfunnets marginaliserte. Evangelisme og reaksjonær politikk har også en filosofisk grunn. Den bryter som nevnt med kontraktsfilosofien, og er en tenkning som ble forsvart av blant andre filosofen Ayn Rand og økonomen Milton Friedmann. Det pågår en diskusjon også på mindre reaksjonært hold om hvorvidt staten virkelig er forpliktet til å ta vare på dem som faller utenfor. Dette bestrides av de evangeliske kristne, som er i opposisjon til for eksempel romanske katolikker og svarte protestanter, som mener at staten har et slikt ansvar. Et annet spørsmål er hvordan klassiske libertarianske verdier lar seg forene med republikansk teologi.

Graham fant en viktig samarbeidspartner i president Eisenhower, og deres mål ble å rense den amerikanske befolkningen for såkalte uønskede elementer, fra homofile til kommunister; fra abortforsvarere til kvinnesaksforkjempere.

Gud og politikken. Et resultat av den evangeliske politikken er den klare fordømmelsen av all privat umoral, fra banning til drukkenskap og sex utenfor ekteskapet. I forlengelsen av denne moralske aktivismen finnes organisasjoner som dyrker aktivistisk abortmotstand.
Republikansk teologi og sivil religion er viktig blant de evangelisk-kristne amerikanerne, fordi skaperen av den politiske teologien ikke er noen annen enn Gud selv. Han skapte verden, og derfor også den politiske virkeligheten. Man kan kalle det «politisk teologi». I dette ligger det innbakt et særegent frihetsbegrep, der «den usynlige hånd» både dekker begrepene «Guds hånd» og «det frie marked».
Pakt-teologien og Bibelen forener jødisk-israelsk og amerikansk politikk. Også mange amerikanere mener at de er et utvalgt folk. Pakt-teologien, særlig forent med nyliberalisme, fremhever dermed de seks prosent rikeste i USA som spesielt utvalgte , og derfor er også den økonomiske og sosiale urettferdigheten i USA så vanskelig å endre.

De få utvalgte. De første som reiste fra England til det som skulle bli kalt «New England», var kalvinister – strenge puritanere som la vekt på måtehold og verdien av hardt arbeid. Hvordan klarte kalvinistene å influere amerikanske politikk slik at deres religiøse overbevisning begynte å strømme inn i det offentlige livet? Boken forklarer dette med en spesiell form for kristen spiritualisme som forener seg med fiendtlighet overfor annerledes tenkende. Pakt-teologi skaper naturlig nok et ustabilt samfunn med store økonomiske forskjeller, bygget på tanken om at sosiale og økonomiske privilegier skal tilfalle en liten gruppe, og at dette er rettferdig ut fra Guds egen vilje.

Antikommunisme. At Darwins utviklings- teori er kommet i bakgrunnen til fordel for den kristne skapelsesberetningen er velkjent, og også at sosialdarwinismen er blitt en viktig bestanddel av det amerikanske samfunnet. Sosialdarwinisme, der kampen for tilværelsen er den dominerende virkeligheten, gjennomsyrer den kristne teologien, og til grunn for dette synet ligger troen på at Gud er den egentlige samfunnsorganisatoren, og at det er han som garanterer for at den enkeltes rettigheter ivaretas. Boken skildrer hvordan evangelismen fant sin vei inn i det amerikanske samfunnet via det republikanske partiet, representert ved en klart uttalt og voldsom antikommunisme. Vi møter også Billy Grahams ekstrem-evangeliske aksjonisme. Graham fant en viktig samarbeidspartner i president Eisenhower, og deres mål ble å rense den amerikanske befolkningen for såkalte uønskede elementer, fra homofile til kommunister; fra abortforsvarere til kvinnesaksforkjempere.

Sivile rettigheter. Boken gir et sammenhengende historisk bilde, men foretar til syvende og sist et nokså kraftløst glefs inn i utviklingen av republikansk teologi. Som forfatter er det ikke nok bare å være samvittighetsfull og objektiv – man bør også ta stilling, og skrive skarpt og tydelig.
Noe av det viktigste Republican Theology tar opp, er hva som egentlig skal ligge til grunn for begrepet sivile rettigheter. Skal de være kontraktsbaserte, som hos Locke og andre 1700-tallsfilosofer, eller skal de funderes i en blanding av republikanske verdier, evangelisme og libertarianisme, der enhver er ansvarlig for sin egen lykke? Dette er opplagt interessante diskusjoner – men mer lidenskap i argumentasjonen hadde gitt boken et løft.


henning.ness@getmail.no

---
DEL