USA og islam preger bokhøsten

Hele fire nye bøker om islam og muslimer blir utgitt av norske forfattere denne høsten. Her er noen av de mest aktuelle sakprosabøkene som kommer de nærmeste ukene.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Både USA og islam er svært synlige blant høstens sakprosabøker fra de norske forlagene. Bøkene om islam vil nærmest stå i kø:

Religionsforsker Oddbjørn Leirvik vil i en ny bok fortelle om forholdet mellom muslimer og kristne i Arabia og Baghdad, om den spanske gullalderen, korstogene og den islamske renessanse fram til våre dager. I boka på Pax forlag tar Leirvik også opp politiske temaer som stat og religion, menneskerettigheter, kjønnsmakt og voldsbruk. Professor Kari Vogt kommer med en ny bok om islam på Cappelen, mens Lars Gule i Human-Etisk Forbund skriver om Islam og moderniteten på Abstrakt Forlag.

Nazneen Khan-Østrem skriver om Min hellige Krig (Aschehoug), og tar oss med på sin personlige pilegrimsferd på jakt etter det muslimske mangfoldet. Overalt spør hun: Hva er islamsk identitet, og hvordan utfolder den seg i møtet med Vestens verdier? Er motsetningsforholdet så sterkt som mange tror? Eller er det bare en myte at islam er uforenlig med Vestens levesett?

Høstens religiøse bøker handler ikke bare om islam, langt i fra. Pax utgir religionshistorikeren Gro Steinslands oversiktsverk om religion og mytologi i vikingtiden. Gunnar Stålsett har skrevet om nestekjærlighet (Gyldendal). Pater Kjell-Arild Pollestad forteller historien om Bernadette Soubirou (Cappelen), den unge piken fra en liten fransk landsby som hadde sett Jomfru Maria åpenbare seg for henne. Nå valfarter millioner av katolikker og cirka seksti tusen muslimer hvert år til landsbyen Lourdes.

Komiker Anne-Kat Hærland har vel en annen vinkel på viktige spørsmål når hun skriver om Krig og fred og religion og politikk og sånn … (Aschehoug). Forlaget forsikrer oss at «om noen har trodd at stand-up ikke kunne overføres fra scene til bokform, setter Anne-Kat dem her ettertrykkelig på plass».

USA og Moore

Hos Abstrakt forlag har Bjørn Erik Rasch redigert en bok om amerikansk politikk, hvor eksperter fra ulike fag formidler og kommenterer kunnskap om det politiske systemet i USA. Cappelen kommer med en bok om annerledeslandet Amerika, skrevet av førsteamanuensis Ole. O. Moen. Arne Overreins Kampen om folkeretten drøfter erfaringene fra krigene i Irak, Kosovo og Afghanistan, terrorismen og USAs særegne forhold til FN og folkeretten. Er en internasjonal rettsorden overhodet en realistisk mulighet? På Abstrakt forlag har Janne Haaland Matlary og Øyvind Østerud redigert en bok om parallelle temaer, og spør om vi går «mot et avnasjonalisert forsvar».

Aschehoug har også sørget for å få oversatt Michael Moores Fahrenheit 9/11- en offisiell guide. Boka inneholder blant annet manuset til dokumentarfilmen av samme navn – som har knust den ene seerrekorden etter den andre, og skapt en internasjonal debatt rundt Bush-administrasjonen og krigen i Irak.

Om fundamentalisme av alle slag

Fredrik S. Heffermehl skriver om Mordechai Vanunu, den israelske atomteknikeren som ble en av verdens mest kjente politiske fanger. Heffermehl møtte sin venn for første gang i 2004, etter å ha brevvekslet med ham i seksten år. Da hadde Vanunu tilbrakt nær tolv år i isolasjon, i en celle på seks m2. «Vanunus sak handler om storpolitikk,» skriver Heffermehl i boka som utgis av Aschehoug. Odd Karsten Tveit beskriver Norges rolle i Palestina-konflikten fra 1978 til 1996, og bretter ut nye sider ved det hemmelige norske Midtøsten-diplomatiet på 1980-tallet.

Fundamentalisme er også Bent Sofus Tranøys tema – markedsfundamentalistene. I Markedets makt over sinnene (Aschehoug) tar Tranøy et oppgjør med deres tro på at markedet kan brukes til alt og deres verdensbilde hvor alt er til salgs: omsorg, kultur, utdanning, aluminium og hårklipp. Boka diskuterer markedsfundamentalismen både ut fra forskning og fra dagligdagse erfaringer.

Hos Gyldendal kommer Karsten Alnæs med Historien om Europa – Oppbrudd. Jung Chang – som opplevde en stor internasjonal suksess med familiesagaen Ville Svaner – har sammen med historikeren og ektemannen Jon Halliday skrevet den ukjente historien om Mao.

En annen historiker, Hans Petter Sjøli, har skrevet AKP’s historie (Cappelen). Her tar han opp hvorvidt medlemmene av AKP(m-l) drev med våpentrening og overvåking av politiske motstandere, og han beskriver hvordan og hvorfor flere av medlemmene gikk under jorden.

Nils Johan Lavik og Nora Sveaas skriver om Politisk psykologi – samspillet mellom psykologiske prosesser og politisk virksomhet på bred basis (Pax). De tar opp både årsakene og konsekvensene av politisk vold som tortur, krig, folkemord, terrorisme og flukt.

Danningstenkningen fra Rousseau til Habermas er Lars Løvlies tema (Abstrakt). Danning som begrep har fått en renessanse det siste tiåret i diskusjonen om pedagogikk, skole og samfunn, særlig for dem som ønsker en skole som går ut over snevre institusjonelle og markedsliberale målsettinger.

Selvstendighet og historie

Også i høst kommer det flere bøker som er mer eller mindre direkte knyttet til hundreårs-markeringen av unionoppløsningen. Pax Forlag utgir Norsk Hydros historie i tre store bind – hundre års historie som er tett sammenvevd med landets historie. Hos Cappelen har Selma Lønning Aarø og Line Baugstø redigert Hundre Års Ensomhet, der tretten skjønnlitterære forfattere skriver om Grunnloven. En annen bok med utgangspunkt i markeringen av hundreårsjubileet for selvstendigheten er Norge – et lite stykke verdenshistorie av Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud. Ellers har Atle Thowsen, historiker og direktør ved Bergens Sjøfartsmuseum, skrevet om Christian Michelsen hos Aschehoug.

Datatilsynet fyller bare et kvart århundre i år, men det var likevel en god anledning til å ta opp ulike problemstillinger knyttet til personvernet. Datatilsynets direktør Georg Apenes har hatt samtaler om dette blant annet med Bernt Hagtvet, Kristin Clemet og Iver B. Neumann (Pax). Også hos Pax skriver Ottar Brox om arbeidskraftimporten, og psykiateren Svein Haugsgjerd om Kjærlighetens kraftlinjer.

Ingen bokhøst uten bøker om andre verdenskrig. Temaet synes uuttømmelig: Stein Ugelvik Larsen tegner «et bredt sosiologisk portrett» av frontkjemperne – de tusenvis av unge norske gutter som gikk i tysk tjeneste under krigen (Pax), mens Gyldendal kommer med en ny utgivelse av Albert Speers erindringer. Albert Speer ble også kalt «den gode nazisten».

Musikk og kunst

Edward Said er først og fremst kjent som kulturteoretiker og forfatter av bl.a. Orientalismen. Pax Forlag utgir hans Musikalske betraktninger – som mangeårig musikkritiker var Said opptatt av musikerens rolle, og utøverens utsatte posisjon. Said kritiserer europeernes eurosentrisme, både i musikken og i musikkritikken, men tar opp svært mange andre temaer.

Også hos Pax blir et annet markant kunstteoretiker oversatt, den amerikanske kunstfilosofen og -kritikeren Arthur Danto, opphavsmann til det som gjerne kalles institusjonell kunstanalyse. Hva skiller kunst fra ikke-kunst i dag, hva defineres som kunst, hvor og når?

Kant, Stuart Mill og Popper

Pax Filosofi kommer med den første fullstendige norske oversettelsen av Kants Kritikk av den rene fornuft, og den første norske oversettelsen av John Stuart Mills Kvinneundertrykkelsen. Mills feministiske, liberale posisjon er høyst relevant i forhold til dagens diskusjoner rundt forholdet mellom kjønnene. Av andre betydelige oversettelser kan vi nevne Karl Popper – mest kjent for falsifikasjonskriteriet innen vitenskapsteorien og kritikken mot autoritære samfunn og forsvaret for det åpne samfunn.

Og for å avslutte med en internasjonal nordmann: Gyldendal ærer Thor Heyerdahl, både med Heyerdahls beste tekster av Heyerdahl, og Ragnar Kvams bok Mannen og havet.

---
DEL

Legg igjen et svar