USA i fritt fall

USA som supermakt vil opphøre raskere under Trump, ifølge Johan Galtung.

AFP PHOTO / Eduardo Munoz Alvarez
Nafeez Ahmed
Ahmed er spaltist for nettmagasinet Motherboard.

Johan Galtung (f. 1930), sosiologen som ble nominert til Nobels fredspris og forutsa Sovjetunionens sammenbrudd, varsler nå at USAs verdensomspennende makt kommer til å kollapse i løpet av Donald Trumps regjeringstid.

Nordmannen er professor ved University of Hawaii samt Transcend Peace University, og er anerkjent som grunnleggeren av freds- og konfliktstudier som vitenskapelig disiplin. Han har kommet med flere presise forutsigelser av store verdensbegivenheter – den mest kjente av dem om sovjetimperiets sammenbrudd.

Johan Galtung. Foto: Morten Holm / Scanpix

Raskere mot stupet. Galtung forutsa også treffsikkert den iranske revolusjonen i 1978; opprøret på Tienanmenplassen i Kina i 1989; de økonomiske krisene i 1987, 2008 og 2011; og han forutså til og med angrepene mot USA den 11. september 2001, ifølge avdøde Dietrich Fischer, som var faglig leder for European University Center for Peace Studies.

Første gang Galtung spådde at «USA-imperiets kollaps» ville komme i løpet av maksimum 25 år, var i 2000. Etter at George W. Bush ble valgt til president senere samme år, fremskyndet han dette sammenbruddet med fem år fordi hans mente Bush’ ekstremt militaristiske politikk ville sette fart på utviklingen.

Etter valget av Trump som USAs 45. president, syntes jeg det var naturlig å spørre Galtung hva han nå mente om denne spådommen. Galtung svarer at Trump sannsynligvis kommer til å fortsette denne linjen av tiltakende forfall – han kan til og med få det til å gå enda raskere, mener Galtung. Med typisk vitenskapelig varsomhet legger Galtung til at han selvsagt foretrekker å se hva Trumps politikk faktisk blir før han feller en klar dom.

Modellen. Galtung har doktorgrad i både sosiologi og matematikk, og utviklet for noen tiår siden en teori om «synkroniserende og gjensidig forsterkende motsigelser», som han bruker til forhåndsberegningene sine. Modellen er basert på sammenlikning av vekst og fall for ti historiske imperier. I 1980 brukte Galtung denne teoretiske modellen til å kartlegge gjensidig påvirkning av ulike sosiale motsigelser innenfor Sovjetunionen. Det fikk ham til å forutsi imperiets død innen ti år.

«Veldig få trodde på ham den gangen,» skriver Dietrich Fischer i den største biografien og antologien over Galtungs arbeider, Pioneer for Peace. «Men det inntraff den 9. november 1989 – to måneder før han hadde forutsagt,» skriver han videre.

For Sovjets vedkommende identifiserte Galtungs modell fem sentrale strukturelle motsigelser i det sovjetiske samfunnet, som han mente uunngåelig ville føre til dette samfunnets oppløsning – med mindre Sovjetunionen gjennomgikk en fullstendig forvandling.

I Sovjetunionens tilfelle var de viktigste strukturelle motsigelsene disse: Arbeiderklassen var i økende grad undertrykt og ute av stand til å organisere seg gjennom fagforeninger (ironisk nok, med tanke på landets kommunistiske pretensjoner). Den mer velstående borgerstanden, eller eliten, hadde penger de kunne bruke, men det var ingen ting å kjøpe fra hjemlig produksjon, noe som førte til økonomisk stagnasjon. I tillegg kom at russiske intellektuelle ville ha mer ytringsfrihet, at minoriteter ville ha mer selvbestemmelse, og at bønder ville ha mer bevegelsesfrihet.

Slik fungerer modellen: Jo dypere disse motsigelsene blir, desto større er sannsynligheten for at de vil resultere i en sosial krise som snur opp ned på den eksisterende orden. Til slutt, ettersom de svært sentraliserte strukturene i sovjetimperiet var ute av stand til å tilpasse seg disse stadig mer intense formene for press, var ovenfra-og-ned-strukturene nødt til å bryte sammen.

Senere begynte Galtung å bruke modellen sin på analyser av USA. I 1996 skrev han en vitenskapelig studie som ble offentliggjort av George Mason University’s Institute for Conflict Analysis & Resolution. Her advarte han: «USA vil snart gå samme vei som [tidligere] imperialistiske byggverk … mot vekst og fall».

Galtung advarer om at USA i denne forfallsfasen sannsynligvis vil gå gjennom en fase med reaksjonær «fascisme».

Fascisme? Men den viktigste utgivelsen som presenterer Galtungs fascinerende spådom om USA, er hans egen bok fra 2009, The Fall of the US Empire – And Then What?

Boken peker på hele 15 «synkroniserende og gjensidig forsterkende motsigelser» som finnes i USA, og som etter Galtungs mening vil føre til at USAs verdensomspennende makt vil opphøre innen 2020. Det er bare tre år til. Galtung advarer om at USA i denne forfallsfasen sannsynligvis vil gå gjennom en fase med reaksjonær «fascisme».

Amerikansk fascisme, hevder han, vil oppstå som følge av evnen til å utøve kolossal vold på verdensbasis; en visjon om at USA er så enestående at landet er «verdens beste nasjon»; en tro på en kommende, endelig krig mellom det gode og det onde; en dyrking av den sterke staten som leder an i kampen, samt en dyrking av den «sterke lederen».

Alt dette, sier Galtung, kom til overflaten under Bush-æraen, og ser nå ut til å bli realisert gjennom Trump. En sånn type fascisme, sier han til meg, er et symptom på forfallet – det slår ut som vantro over tapet av makt.

Blant de 15 strukturelle motsigelsene modellen hans identifiserer som pådrivere til forfallet, er følgende:

Økonomiske motsigelser, som «overproduksjon i forhold til etterspørsel», arbeidsløshet og de økende kostnadene knyttet til klimaendringer. Militære motsigelser, som omfatter økende spenninger mellom USA, NATO og landets militære allierte, kombinert med at kriger blir mindre og mindre økonomisk bærekraftige. Politiske motsigelser, som omfatter de konfliktfylte rollene til USA, FN og EU. Kulturelle motsigelser, som omfatter spenninger mellom amerikansk jødedom/kristendom, islam og andre minoriteter. Og dessuten sosiale motsigelser, som omfatter det økende gapet mellom den såkalte «amerikanske drømmen», troen på at alle kan bli rike i USA gjennom hardt arbeid, og livets realiteter i landet (altså det faktum at flere og flere mennesker ikke kan bli rike).

Galtungs bok utforsker hvordan den strukturelle manglende evnen til å løse slike motsigelser vil føre til oppløsningen av USAs politiske makt, både globalt og potensielt også innenlands.

Global kollaps. Trump har gjort det klart at han tror amerikanske styrker fortsatt vil være nødvendig i Irak og Afghanistan, og har til og med foreslått å sende flere soldater til Irak. Han har også sagt at vi burde ha «grafset til oss» landets olje. Men han har også heftig (og inkonsistent) kritisert USAs militære politikk.

På den hjemlige arena har Trump lovet å deportere elleve millioner illegale migranter, bygge en mur mellom USA og Mexico, tvinge alle muslimer til å skrive seg inn i et statlig register samt forby all muslimsk immigrasjon til USA.

For Galtung er Trumps sprikende politiske forslag bevis på det dypere strukturelle forfallet i USAs makt: «Han demper uoverensstemmelser med Russland, muligens med Kina, og ser ut til å gjøre det samme med Nord-Korea. Men han skjerper uoverensstemmelser internt i USA» – eksempelvis i relasjonen til minoriteters rettigheter.

For Galtung er Trumps sprikende politiske forslag bevis på det dypere strukturelle forfallet i USAs makt.

På den ene siden kan Trump kanskje by på en mulighet til å unngå potensielle konflikter med store maktrivaler som Russland og Kina – på den andre siden kan han likevel dessverre komme til å utkjempe flere unilaterale kriger og forverre hjemlige konflikter knyttet til minoriteter.

Jeg spør Galtung om han tror Trump kan føre til at spådommen om «kollaps» blir en realitet på et tidligere tidspunkt, eller om han snarere vil bidra til å senke farten.

«Selv om vi skulle la tvilen komme Trump til gode,» sier han, «og gå ut fra at han foretrekker å løse underliggende konflikter, særlig med Russland, fremfor krig – med andre ord at USA ikke skal være imperialistisk – så øker fremdeles farten mot forfallet fra både oven og fra midten. Men hva han gjør som president, gjenstår selvsagtå se.»

Men akkurat hva er det som kollapser? lurer jeg.

«Et imperium utgjøres ikke kun av voldsbruk rundt omkring i verden,» sier Galtung. «Det er en grenseoverskridende struktur med et sentrum – altså det imperialistiske landet – og en periferi – nemlig klientlandene. Poenget med imperialisme er å få elitene i periferien til å gjøre jobben for sentrum.»

Sentrumslandet kan være et diktatur eller et demokrati. Så ifølge Galtung kommer kollapsen for USA-imperiet «når elitene i periferien ikke lenger ønsker å utkjempe USAs kriger, og ikke lenger ønsker å la seg utbytte av sentrum».

For Galtung vil et avgjørende tegn på kollapsen være Trumps holdning til NATO. Den nyvalgte presidenten har sagt at han ville glede seg over å se NATO gå i oppløsning dersom USAs allierte ikke er villige til å betale sin del. Trumps «alenegang-innstilling» vil, ifølge Galtung, akselerere og undergrave USAs globale imperium samtidig.

«Kollapsen har to ansikter,» sier Galtung. «Andre land nekter å være ‘gode allierte’, og USA blir nødt til å utføre drepingen selv ved å bombe fra store høyder, droner som styres av datamaskiner fra et kontor, Special Forces som dreper overalt. Begge deler foregår i dag, bortsett fra i Nord-Europa, der landene foreløpig støtter disse krigene. Det vil trolig ikke fortsette etter 2020, så jeg står ved tidsfristen.»

Sammenbrudd på hjemmebane? Men den globale kollapsen har også potensielle hjemlige konsekvenser. Galtung advarer om at forfallet i amerikansk makt på verdensarenaen trolig vil få en virkning også nasjonalt, som i så fall kan splintre det interne fellesskapet i USA:

«Kollapsen jeg snakker om vil være global, ikke innenlandsk. Men den kan få hjemlige ettervirkninger, som at de som hevder de hvites overlegenhet – eller kanskje også minoriteter som folk på Hawaii, inuitter, indianere og svarte amerikanere – argumenterer for at USA skal være løsere sammensatt, en konføderasjon heller enn en ‘union’.»

Galtung er likevel ingen pessimist på grunnlag av disse spådommene. Han har alltid sett på kollapsen til «USA-imperiet» som uunngåelig – ganske lik kollapsen til sovjetimperiet – og han hevder at det er en reell mulighet for en revitalisering av den «amerikanske republikken».

Den amerikanske republikken er karakterisert ved sin dynamikk, sin støtte til idealene om frihet, produktiviteten og kreativiteten, og sin kosmopolitiske holdning til den «andre».

Da må jeg spørre: Kan Trump bidra til en gjenoppliving av den amerikanske republikken?

Galtungs svar er kanskje avslørende: «Bare hvis han klarer å beklage på det dypeste til alle gruppene han har fornærmet. Og hvis han klarer å dreie amerikansk utenrikspolitikk vekk fra intervensjoner – snart 250 etter at Jefferson gikk inn i Libya i 1801 – og ikke bruke kriger, etter å drept over 20 millioner mennesker i 37 land etter 1945. Med andre ord: en gjennomgripende revitalisering! Noe sånt ville sikkert gjøre ‘America Great Again’. Vi får se.»

Et ganske stort «hvis», med andre ord.

Les også disse i vår artikkelserie «Trumps USA»:

Se også Galtungs nettsted www.trancend.org

---
DEL