USA 2017: Kvinners selvbestemmelsesrett har tapt terreng

En dokumentar om hva som skjer når rettighetene til livmoren blir en politisk og religiøs maktkamp, og den som faktisk har livmoren er kampens taper.

Ryan er journalist og filmanmelder.

Birthrigt – A War Story

Civia Tamarkin

USA

Dokumentaren Birthright: A War Story ser nærmere på den lange kampen for kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp i USA. Selv om kampen for kvinners rett til selvbestemt abort ble vunnet med «Roe v. Wade» i 1973, har kampen mot abort bare økt i styrke siden den gang – i tråd med at stadig flere konservative har kommet til makt på lokalt nivå, delstatsnivå og etter hvert helt opp på føderalt nivå.

En for oss usynlig kamp. Siden 2010 har ikke mindre enn 300 restriksjoner i forbindelse med kvinners reproduktive rettigheter blitt vedtatt i stater rundt om i USA. Ifølge denne dokumentaren har USA den høyeste svangerskapsrelaterte dødelighetsraten i Vesten, og den fortsetter bare å øke i takt med at USA blir stadig mer konservativt. Tea Party-bevegelsen med sin høyrevridde konservative politikk har hatt en enorm vekst, og en av deres kampsaker har vært nettopp kampen mot abort.

Til nå har vi lukket øynene våre for det som pågår i USA – kanskje fordi vi ikke tør tenke på hva resultatet kan bli, eller fordi konsekvensene kan bli så store for kvinner at vi ikke orker å ta det inn over oss. Jeg er kvinne og feminist, men selv jeg har ikke fått med meg denne kampen annet enn i grove trekk; sett klipp om hvordan leger og pasienter ved abortklinikker trakasseres, og i de verste tilfellene må bøte med livet.

Livet starter ved …? Det jeg ikke har sett, er hvordan den konservative lovgivningen i sin streben etter å gi et foster rettigheter, også river ned kvinners rettigheter. Dette er et vanskelig dilemma, og mye koker ned til når et foster faktisk bør regnes som et menneske, en person, og ha rettigheter deretter. Er det ved unnfangelse eller er det senere i svangerskapet? Når i et svangerskap skal ikke kvinnen lenger ha råderett over egen kropp? De religiøse og strengt konservative grupperingene har helt klare formeninger om at livet starter ved unnfangelsen. Og nå er vi her, der overtrampene mot kvinners rettigheter blir stadig tydeligere – sammen med konsekvensene.

I fattige områder i USA er det ofte religiøse hjelpeorganisasjoner som driver helseklinikkene – de «kan» ikke tilby abort, prevensjon eller sterilisering.

Det handler ikke lenger bare om abort. Det handler også om prevensjon og tilgang på adekvat helsehjelp i forbindelse med svangerskap. Det handler om retten til å ta egne valg. Om ikke å bli tvunget til å velge ut fra hvilke helsetjenester som er tilgjengelige. En kvinne i dokumentaren forteller om hvordan hun har blitt tvunget til å ta keisersnitt til tross for at hun ønsket en naturlig fødsel – ikke mindre enn tre ganger. Den siste gangen ble hun trillet inn på operasjonsstuen uten å ha signert papirer på at det var greit; det ble truet med rettslige skritt for å få utført keisersnittet.

USA har den høyeste svangerskapsrelaterte dødelighetsraten i Vesten, og den øker i takt med at landet blir stadig mer konservativt.

Restriksjoner gir høy risiko. Jeg er en kvinne på snart 41 år som er frivillig barnløs og bruker prevensjon, og jeg kjenner at historiene til disse kvinnene, overgrepene de har blitt utsatt for i statens regi, river i sjela mi. Noen av kvinnene har blitt fengslet for å ha tatt eller fremkalt abort fordi de, av forskjellige årsaker, ikke ville eller kunne få barnet. Noen ble livstruende syke fordi sykehuset og legen de gikk til ikke ville gjennomføre aborten de ba om. Barnet som måtte dø før de kunne fjerne det, slik at det ikke ble regnet som drap. At mor blir alvorlig syk med infeksjoner er underordnet fosterets rettigheter.

Det er for meg uforståelig at politikere i USA ikke klarer å stoppe den destruktive utviklingen, at kvinners råderett over egen livmor er blitt hovedsak i en politisk maktkamp. At de ikke skjønner at restriksjonene, og konsekvensene disse har, faktisk fører til flere dødsfall blant mødre og barn. I fattige områder er det gjerne bare religiøse hjelpeorganisasjoner som har klinikker og tilbyr helsehjelp, men disse har gjerne restriksjoner med hensyn til hvilke tjenester de kan tilby ut fra lovverk og de enkelte organisasjonenes vedtekter. De kan ofte ikke tilby abort, prevensjon eller sterilisering – uansett hva grunnen måtte være. Og det er først og fremst fattige og arbeidsløse, som bare får helsetjenester gjennom klinikker med Medicaid, som blir rammet av denne type restriksjoner.

Hva skjer når en gravid kvinne vet at hun risikerer fengsel hvis hun oppsøker legehjelp under et uønsket svangerskap, eller vet at hun ikke vil få den hjelpen hun trenger? Hun tar saken i egne hender – enten det betyr å få utført en abort på det svarte markedet som på 50-tallet, eller gjennomføre et svangerskap uten oppfølging av helsepersonell for så å gjennomføre en fødsel uten bistand. Begge deler kan føre til kraftige infeksjoner og i verste fall dødsfall. Hva med barnets rettigheter da? Et barns rettigheter bør faktisk dreie seg om mer enn retten til liv for en hver pris. Er det bedre å vokse opp i «systemet» fordi mor dør under fødsel? Eller bli født av en kvinne som ikke vil eller er i stand til å ta vare på en?

Glad jeg bor her. Var Margaret Atwood forut for sin tid med dystopien i boken The Handmaids Tale? Jeg ser hvor USA er på vei, og jeg liker det absolutt ikke. Etter å ha sett dokumentaren er jeg glad jeg bor i Norge – hvor jeg har rett til å bestemme over min egen kropp og hva jeg gjør med den. Hvor jeg bestemmer selv om jeg vil ha barn eller ikke. Hvor både jeg og mitt eventuelle barn blir tatt vare på gjennom hele graviditeten og følges nøye opp etterpå. Jeg har valgmuligheter og blir informert om dem alle før jeg tar mine avgjørelser, og jeg møter ingen fordømmelse når valgene er tatt. Jeg risikerer ikke fengsel om jeg velger det jeg mener er forsvarlig og best for alle parter. La oss håpe dette aldri endrer seg.

---
DEL