Urettferdige subsidier

Skal man sikre bedre vilkår for bønder i sør, må man tåle at norske bønder får økt konkurranse.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Når vil man sikre en fri og rettferdig handel? I 2002 trodde man at verden var klar for en endring. Da lovet de rike landene å akseptere endringer i handelsreglene som ville gi fattige land tilgang til markedet, og anseelse som en likeverdig deltaker på verdensmarkedet. Lovnadene kom som perler på en snor. Seks år senere ser man at det er en utfordring å skulle forene solidaritet med bønder i sør når man tviholder på at det viktigste for landbruket er det norske jordbruksoppgjøret. Skal man sikre en bonde i sør bedre vilkår, må man forholde seg til at han kan utkonkurrere en norsk bonde. Det er et nødvendig steg å ta.

Verdens fattige vil ikke komme seg ut av fattigdom hvis ikke de får solgt det de produserer, tør å etablere egne bedrifter og produsere mat for mer en det lokale torget. Alle vet at bistand ikke er noe å leve av. Bistand er en utrolig kjedelig løsning for folk som gjerne vil sikre seg sin egen inntekt, og ikke leve av andres almisser. Ta for eksempel en arbeidsledig. Det er ikke kult å være arbeidsledig når en føler seg på vei til å bli frisk, men noen kommer og dytter på deg arbeidsledighetstrygd og sier: Hold deg til dette. Litt på den måten tenker jeg at det må være å sitte i sør og gjerne skulle være med på moroa, men ikke få lov.

Hvilke utfordringer gir det oss? Vi må sikre virkemidler som gir folk bein å stå på. Vi må åpne opp for en fri og rettferdig handel. Målet må være at det er så mange muligheter for utvikling at utviklingspolitikk ikke lenger handler om hvilken prosentandel bistanden kan komme opp på, men hvilken prosent den skal settes ned til.

Handel vil være den beste muligheten å løfte folk ut av fattigdom og inn i en fremtid hvor man ikke er bundet på hender og føtter av rike land i nord. Da må det gjøres noe med handelsreglene, subsidier og tollbarrierer.

Unge Venstre ønsker en fri og rettferdig verdenshandel der alle har like muligheter til å selge varene sine. I dag foregår verdenshandelen på de rike landenes premisser. Afrika sør for Sahara har med sine 689 millioner innbyggere en mindre andel av verdens eksport enn Belgia med bare 10 millioner innbyggere. Hva kan endre verden? Nye handelsregler. Vesten må slutte å subsidiere sine varer og dumpe dem på markeder i sør. Hovedproblemet med subsidier er at bare rike land har råd til det. Så lenge subsidier tillates, tvinges for eksempel bomullsdyrkerne i Burkina Faso til å konkurrere med amerikanske bomullsprodusenter som mottar mer enn 4 milliarder dollar i årlige subsidier. Tomater produsert på Jæren og fraktet til Sogndal har et langt verre CO2 regnskap enn tomater produsert i Afrika som blir fraktet til norske fjorder. Det er ikke rettferdig.

Den siste tiden har matkrisen og miljødebatten tydeliggjort sider ved fattigdomsbekjempelse man ikke har tenkt over. Vi må fortsatt håndtere sultkatastrofer, men det må ikke overskygge de virkningene som er positive. At råvareprisene øker gir de fattigste bøndene muligheten til å tjene mer på det de produserer. Når verden står ovenfor klimautfordringene, må vi ikke da sette pris på at fattige land kan komme styrket ut av det fordi de har varer som etterspørres til produksjon av biodrivstoff?

Nå inviteres ministrene til å avslutte Doha-runden og oppfylle de forventningene de ga i 2002. Jeg håper de er klare til å oppfylle forventningene, og ikke igjen knuse drømmene om utvikling.

---
DEL