Urett, Texas-style

Southwest of Salem er et rettsdrama som kan ta pusten fra selv hardbarkede true-crime-tilhengere.

Southwest of Salem: The Story of The San Antonio Four

Deborah Esquenazi.

USA

Sent på 1990-tallet ble fire lesbiske latinamerikanere feilaktig dømt for seksuelle overgrep mot to småjenter i San Antonio, Texas. Kvinnene ble ofre for den hysteriske overbevisningen om at misbruk av barn grep om seg, kombinert med en giftig dose lokal homofobi. Dette førte til at de fire kvinnene Elizabeth Ramírez, Cassandra Rivera, Kristie Mayhugh og Anna Vásquez ble dømt til lange fengselsstraffer. Ramírez, tanten til de angivelige ofrene, fikk 37,5 år.

Svinnende håp. Etter hvert som dokumentaren utspiller seg fremstår omstendighetene som så urettferdige og bevismaterialet så tynt, at sannsynligheten virker stor for at kvinnene vil bli frifunnet etter kort tid i retten. Så kommer en praktisk talt lydløs montasje. En liten stund kan man tro at man ser på nylige opptak av kvinnene. Teksten nederst til høyre på skjermen viser året 2000. På mindre enn 30 sekunder er ti år gått, og de fire fangene, med grånende hår og minkende håp, har eldes foran øynene våre. Ramírez sitter fengslet så lenge at hun rekker å bli bestemor. Southwest of Salem, en tittel med allusjon til middelalderens hekseprosesser, er en ofte medrivende, av og til hjerteskjærende beretning om fire kvinner som får sine liv ødelagt i det knusende maskineriet i Texas’ vaklende rettsvesen.

Filmen argumenterer på en overbevisende måte for de fire kvinnenes uskyld.

Overbevisende sak. Esquenazi argumenterer på en overbevisende måte for de fire kvinnenes uskyld. Hun benytter seg av en metodisk presentasjon av bevismaterialet kombinert med svært korte glimt av hysteriet som ledet til likhetstegnet mellom homoseksualitet og djevelske forbrytelser mot barn. Esquenazi arbeider nærmest som besatt for å få frikjent de fire fra San Antonio, mens hun prøver å forstå serien av omstendigheter som førte til at de ble fengslet.

I omstendighetenes sentrum står en bitter mann ved wnavn Javier Limón, svogeren til Ramírez. Hans manglende evne til å vinne den da mindreårige Ramírez’ kjærlighet drev ham etter hvert til å anmelde henne og de andre. Alt virket tapt for kvinnene, inntil saken vakte interessen til den kanadiske forskeren Darrell Otto. Han leste om saken hundrevis av mil unna, i Yukon, og ble straks klar over at de fire fra San Antonio ikke oppfylte noen av de kriteriene han kjente til for kvinnelige sexforbrytere. Otto skrev et brev til Ramírez i fengselet, hvilket var den første kontakten hun hadde med noen utenfor familien på ni år. Men da han ba Ramírez fortelle om detaljene knyttet til forbrytelsen, svarte hun bare at det var umulig – ettersom det ikke var begått noen forbrytelse. Etter at Otto var blitt involvert, ble saken omsider sendt over til Texas Innocence Project, en gruppe jurister som arbeidet gratis med å få omgjort uriktige dommer.

Esquenazi, som selv er fra Texas, begynte å arbeide med dokumentarprosjektet kort tid etterpå. Tidlig i prosessen var hun så heldig å få et intervju med Stephanie Limón, et av de angivelige ofrene, som trakk tilbake forklaringen hun hadde avgitt som barn. Etter at saken begynte å få mediedekning, ble Anna Vásquez løslatt på prøve med to år igjen av soningstiden. På grunn av de tette båndene Esquenazi hadde knyttet til kvinnene, forlater hun hovedfortellingen for å gå tettere innpå de engasjerende detaljene knyttet til løslatelsen av Vásquez og hennes hverdagsliv: fråtsingen i episoder av fengselsdramaet Orange is the New Black, og hvordan hun som dømt sexforbryter passer seg for å unngå barn på det lokale supermarkedet.

Store ettervirkninger. Det virker som Esquenazi satset alt på å filme rettsmøtet i 2015, som kunne ha sørget for full frifinnelse for de prøveløslatte kvinnene. Men det labyrintiske rettssystemet i Texas hadde andre planer. Da rulleteksten dukket opp på lerretet, så det ut som de fire fra San Antonio kunne bli utsatt for en helt ny rettssak trass i helomvendingen fra Stephanie Limón.

Seks måneder etter at filmen hadde hatt premiere på Tribeca Film Festival i november 2016, ble alle de fire kvinnene offisielt frikjent. Den offentlige oppmerksomheten skapt av dokumentaren ble nevnt i rettsbeslutningen. Tankene går fort til de mange sakene der de som er feilaktig tiltalt ikke er så heldige å ha en aktivist som Deborah Esquenazi til å dokumentere skjevhetene.

Det er nesten 30 år siden den ypperste dokumentaren om reell krim, The Thin Blue Line (1988), ble sluppet. Den resulterte i frifinnelsen av hovedpersonen, den dødsdømte Randall Dale Adams, også fra Texas. Netflix-serien Making a Murderer (2015–), HBOs The Jinx (2015) og Serial-podcasten fortsetter denne non-fiction-tradisjonen med høye seertall og atskillige kontroverser. Det som kom ut av den stillferdig potente Southwest of Salem gjør Esquenazis utrettelige anstrengelser mer nødvendige enn noen gang.

---
DEL