Unntatt offentlighet – brifet amerikanerne

UD informerte amerikanerne om de fortrolige samtalene under den lukkede norsk-kinesiske høynivåkonferansen i Oslo i 1997.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Helt siden Norge og Kina i 1997 hadde sin første offisielle rundebordskonferanse om menneskerettigheter, har dialogen foregått i fortrolighet – enten det har dreid seg om plenumsmøtene, arbeidsgruppene eller de politiske samtalene som føres under fire øyne.

Det vil si at menneskerettighetsdialogen har vært holdt bak lukkede dører og unntatt offentligheten slik at begge parter har kunnet «snakke fra levra».

Dokumenter Ny Tid sitter på viser imidlertid at disse fortrolige samtalene med kineserne ikke var mer fortrolige enn at Utenriksdepartementet (UD) har gitt amerikanerne en «briefing» om dem.

Pressetalskvinne i UD, Anne Lene Dale Sandsten, innrømmer i dag at det ikke ble innhentet samtykke fra kineserne til å informere amerikanerne:

– En intern vurdering i UD åpnet for at oppsummeringen fra møtet kunne danne grunnlag for en orientering i Washington, sier Dale Sandsten.

– Sett fra kinesernes side er ikke problemet at amerikanerne har fått en briefing, men at offentligheten får vite at dette har skjedd, sier seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI), Iver B. Neumann.

– Viktig med lukkede dører

Beviset for UDs informering av amerikanerne finnes i en intern gjennomgang av Norges menneskerettighetsdialog med Kina. Gjennomgangen er foretatt av Njål Høstmælingen på vegne av UD, og resulterte blant annet i rapporten «Forslag til strategi for Norges menneskerettighetsdialog med Kina», datert 2. mai 2002.

Som for å understreke viktighetene av at dialogen med kineserne måtte foregå i fortrolighet, ble hele rapporten den gang stemplet «unntatt fra offentlighet». Begrunnelsen var «av hensyn til Norges forhold til Kina og fordi det er å regne for et internt arbeidsdokument».

Aktører i dialogarbeidet både i og utenfor UD har også overfor Ny Tid vektlagt viktigheten av en ramme hvor man kan snakke fritt uten risikoen for at ting man sier havner i avisene dagen etterpå.

– Hvis vi skal få til en fokusert diskusjon med kineserne er det tjenlig at rundebordskonferansene foregår uten presse til stede. Ikke minst er det viktig med lukkede dører i forhold til kulturen i asiatiske land, sier statssekretær Vidar Helgesen (H).

Referat fra møtet

Som en del av gjennomgangen har Høstmælingens rapport en rekke vedlegg som dokumenterer alt fra hvem som har deltatt på dialogarbeidet til hva som har blitt sagt under de mer pompøse skål-talene ved konferansenes slutt.

Vedlegget som vekker spesiell interesse i denne sammenheng er imidlertid sluttrapporten fra rundebordskonferansen i 1997.

Selv om dialogen allerede startet i 1993, var dette den første offisielle rundebordkonferansen om menneskerettigheter mellom Norge og Kina. Konferansen ble holdt i Oslo 17. mars og ble titulert «den norsk-kinesiske høynivåkonferansen om rettsstaten».

Vedlegget gir et grundig referat fra hvordan diskusjonen artet seg mellom aktørene på høynivåkonferansen under plenumsmøtet: Utenriksminister Bjørn Tore Godal, statssekretær Jan Egeland, statssekretær Berit Reiss-Andersen og riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn på den norske siden, visejustisminister Zhang Xiufu, ekspedisjonssjef Wang Lixian i justisdepartementet og formann i Fengselsstyret Du Zhongzing på den kinesiske siden – for å nevne noen av dem som ledet de to landenes delegasjoner.

«Grunnlag for briefing»

Men sammen med referatet fra de fortrolige samtalene, følger et notat som et halvt år senere – i oktober 1997 – ble sendt fra Asiadesken i UD til den norske ambassaden i Washington, USA.

Her står det blant annet følgende:

«Vedlagt følger en utskrift/oppsummering av det som kom fram under den norsk-kinesiske høynivåkonferansen om rettsstaten i mars i år. Oppsummeringen kan brukes (med forsiktighet) som grunnlag for briefing av amerikanske myndigheter om den norsk-kinesiske dialogen.»

Den norske ambassaden i Washington fikk altså på denne måten klarsignal fra UD på å fortelle myndighetene i USA – riktignok «med forsiktighet» – om hva den norske og den kinesiske delegasjonen diskuterte i fortrolighet bak lukkede dører.

Uten kinesisk samtykke

UD bekrefter altså i dag overfor Ny Tid at de ikke hentet inn samtykke fra kineserne før den norske ambassaden i Washington brifet amerikanerne om det norsk-kinesiske møtet.

– Etter en intern vurdering i UD ble det åpnet for at oppsummeringen fra møtet kunne danne grunnlag for en orientering i Washington. Hensikten var ikke å bringe videre fortrolige opplysninger. Ambassaden ble pålagt å benytte oppsummeringen med en viss forsiktighet, nettopp for å unngå at vi delte fortrolige vurderinger av politisk karakter, sier pressetalskvinne Dale Sandsten i UD.

Hun mener også at det er feil å beskrive plenumsmøtene som fortrolige, selv om de ikke er åpne for presse og offentlighet, i og med at det var et faglig møte med bred deltagelse av både politikere og fagfolk fra begge sider.

– Er det vanlig at Norge på denne måten brifer amerikanerne om dialogen mellom Norge og Kina?

– USA deltar sammen med Norge, åtte andre land og EU i den såkalte Bern-prosessen. Prosessen samler land som har menneskerettighetsdialoger med Kina. Hensikten er å utveksle erfaringer og inntrykk fra dialogarbeidet. Vi vurderer dette som meget nyttig. Utover Bern-prosessen har vi ikke regelmessige eller institusjonaliserte kontakter med USA om dialogen, svarer Dale Sandsten, som understreker at kinesiske myndigheter er kjent med denne kontakten mellom dialogpartnerne og ikke har innvendinger mot dette.

– Problemet er offentligheten

Om kineserne har noe imot at norske myndigheter ga USA en briefing fra dialogmøtet i 1997, er en annen sak.

– I diplomatiet er dette business as usual, det er slik ting sprer seg mellom stater. Sett fra kinesernes side er derfor ikke problemet at amerikanerne har fått en briefing, men at offentligheten får vite at dette har skjedd, mener seniorforsker ved NUPI, Iver B. Neumann.

Neumanns holdning sammenfaller med det andre eksperter innenfor internasjonal politikk og diplomati har fortalt Ny Tid.

– Skal det være noe vits med slike samtaler, må de være fortrolige. Det nytter ikke hvis alle stikker hodene inn vinduene, sier Neumann, som mener at motparten kan bli uinteressert i slike samtaler hvis innholdet kommer ut til offentligheten.

– Det man på norsk side er nervøse for er å miste tilliten hos kineserne. For lille Norge er det veldig viktig å ha denne kontakten inn til de kinesiske myndighetene, tror NUPI-forskeren.

---
DEL

Legg igjen et svar