Unntakstilstand: Hva er Hollandes agenda?

Fra å være et av verdens fremste frihetssymboler har Frankrike som nasjon gått inn i en dyster del av sin historie, der folket lider på bekostning av slett styresett og «mistenkelige» terrorhandlinger.

Nice i dagene etter angrepet. FOTO: AFP PHOTO / Valery HACHE

Angrepet på det franske tidsskriftet Charlie Hebdos lokaler og nære omgivelser den 7. januar 2015, samt skytingen i Paris den 13. november samme år, foranlediget Hollandes innføring av unntakstilstand i Frankrike. Det ferskeste angrepet er som kjent villmannskjøringen med trailer i Nice for to måneder siden, som har medført over 84 dødsfall.

Det første vi fikk vite fra etterforskningen var at ingenting tydet på at mistenkte hadde tilknytning til en terrorgruppe eller var noen ekstremist, men at han ble beskrevet som psykisk lidende. Med dette som bakgrunn kom Hollande på banen og krevde å utvide unntakstilstanden han innførte åtte måneder tidligere. Presidenten ville altså utvide unntakstilstanden uten at han visste om det var en terrorgruppe som sto bak eller ei. Dette er besynderlig. For hadde det kun vært handlingen av en nå død psykisk lidende mann som forårsaket tragedien, ville det ikke vært fare for gjentakelse. Ideelt burde presidenten prioritere å roe ned folket. Han gjorde det motsatte.

En annen ting som reiser spørsmål ved Hollandes mål for unntakstilstanden, er at han ennå ikke har sikret Frankrike mot mulige terrorangrep. Samtidig påpeker blant annet opposisjonen, ved Nicolas Sarkozy, presidentens manglende innsats mot terror (1). Disse påstandene underbygges av den franske politikvinnen Sandra Bertin, som var ansvarlig for videoovervåkingen i Nice under angrepet. Bertin gir et slag i ansiktet til de franske myndighetene med sin påstand om at innenriksministeren presset henne til å forandre en rapport om hvor politistyrkene var utplassert under Nice-angrepet (2). At innenriksministeren skal ha presset Bertin til å endre sin rapport, indikerer også at franske myndigheter selv kan ha vært delaktige i angrepet.

Nå har ISIS tatt på seg skylden for Nice-terroren, men det var først etter Hollandes beslutning om å utvide unntakstilstanden. Det er uansett nødvendig å spørre seg hvordan terskelen for unntakstilstand kan bli så lav at den innføres fordi en påstått nyrekruttert jihadist med psykiske problemer går berserk med en lastebil i et nasjonaldagstog. Man må ikke glemme at Frankrikes store politi- og militærstyrker har holdt Frankrike trygt og relativt stabilt de siste 70 årene. Det fremstår dermed svært overdrevent å utsette 65 millioner franskmenn for alvorlige rettighets- og frihetsinnskrenkninger 24 timer i døgnet på ubestemt tid fordi disse «mistenkelige» terrorangrepene har tatt livet av totalt 231 franskmenn de siste to årene.

De tre franske terrorangrepene settes i et mistenkelig lys.

Det er en rekke andre faktorer som også setter de tre franske terrorangrepene i et mistenkelig lys. En ting er Nice-angrepets betimelighet for Hollande kun en drøy uke før landets unntakstilstand skulle opphøre, som således ga presidenten den «perfekte begrunnelse» til utvidelsen han annonserte like etter angrepet. Denne mistanken forsterkes gjennom at Hollande ikke avventet annonseringen inntil det var bekreftet at en terrorgruppe sto bak. En mulig forklaring på dette kan være at presidenten på forhånd visste at ISIS kom til å ta på seg ansvaret. Hvordan presidenten på forhånd kunne vite dette, er det store spørsmålet. Det er dog en kjensgjerning at nesten alle terrorangrep i for eksempel USA de siste 15 årene har blitt gjennomført med direkte deltakelse fra agenter eller informanter som jobber for myndighetene (11).

Videre er det mistenkelig at det er Al Qaida og ISIS som angivelig står bak de tre angrepene. Flere kilder (3,5) oppgir Al Qaida og ISIS som skapt, bevæpnet og finansiert av de allierte styrker inklusiv Frankrike, til tross for manglende støtte fra EU (4). Ifølge president Putin og russisk etterretning består ISIS av leiesoldater samt andre rebeller med tilsvarende ideologi. Disse skal være betalt for, gitt militærtrening og bevæpnet av våre allierte styrker (5). Ifølge forskerne Alec Coutroubis og George Kiourktsoglouved ved University of Greenwich i London finansierer også europeiske land ISIS ved å kjøpe olje fra okkuperte oljefelt til spottpriser fra organisasjonen (6). Deler av oljen fra ISIS leveres til EU gjennom den franske havnebyen Marseille (6). Parallelt med dette innførte EU boikott av oljeimport til EU mot Syrias myndigheter i 2011 (7). EU og Frankrike viser med dette at de foretrekker å kjøpe olje fra ISIS fremfor Syrias myndigheter. Dette tyder på at EU og franske myndigheter mot all formodning har en egeninteresse i å opprettholde et sterkt ISIS. Dette står i sterk kontrast til deres påstander om at ISIS står bak angrepene i deres egne land.

Frankrike har en lang historie med å støtte opprørsstyrker mot Syrias myndigheter. Etter at Frankrike endte koloniseringen av Syria i 1946, tok det 17 år før opprørsgruppen NRC gjennomførte et nytt statskupp i landet, da med diplomatisk hjelp (anerkjennelse) fra Frankrike og de allierte styrker (7). Siden Syria-konflikten oppsto i 2011 har Frankrike nå fremhevet seg som den fremste støttespilleren av Syrias militante opposjonsgrupper (10). Frankrike har sammen med sine nærmeste allierte finansiert og gitt militær støtte til opprørsgruppene SNC og FSA, som har kjempet side om side med ISIS mot Syrias regjeringsstyrker (7). I tillegg har flere tusen soldater fra SNC/FSA hoppet over til ISIS (8,9). ISIS er altså å regne som Frankrikes «allierte» på bortebane – og verste fiende på hjemmebane. En selvmotsigelse som savner sidestykke.

Frankrikes president krevde altså forlenget unntakstilstand forhåpentligvis før de visste at en terrorgruppe sto bak det siste angrepet. At en terrorgruppe i ettertid har påtatt seg ansvaret for Nice-angrepet, kunne til en viss grad legitimert presidentens krav. Imidlertid bidrar dette kun til ytterligere mistenkeliggjøring, siden gruppen som påtok seg ansvaret, i praksis er skapt og finansiert av Frankrike selv med allierte. Det er ikke offentliggjort noe bevis for at Hollande selv var medvirkende til gjennomføringen av de angivelige terrorangrepene i sitt eget land. Det som likevel synes overveiende sannsynlig, er at den franske presidentens agenda er å utnytte angrepene maksimalt – til å holde et stramt grep om folket, frata dem sine rettigheter og styrke sin egen og regjeringens makt over folket uten noe reelt og legitimt grunnlag.



Kildehenvisninger: (1) http://www.bbc.com/news/world-europe-36823124 (2) http://www.france24.com/en/20160725-french-government-hits-back-nice-security-allegations (3) http://www.nytimes.com/2012/09/10/world/middleeast/syria-criticizes-frances-support-of-rebels.html?_r=0 (4) http://www.independent.co.uk/news/world/politics/uk-and-france-ready-to-arm-syrian-rebels-without-support-from-european-union-8533876.html (5) https://www.rt.com/news/322305-isis-financed-40-countries/ (6) http://www.marsecreview.com/wp-content/uploads/2015/03/PAPER-on-CRUDE-OIL-and-ISIS.pdf (tidligere publisert i Nettavisen) (7) http://uca.edu/politicalscience/dadm-project/middle-eastnorth-africapersian-gulf-region/syria-1946-present/  (8) https://www.rt.com/news/319956-fsa-general-russia-syria/\ (9) https://www.almasdarnews.com/article/3000-fsa-fighters-defect-isis-qalamoun-mountains/ (10) https://www.theguardian.com/world/2012/dec/07/france-funding-syrian-rebels?CMP=twt_gu (11) https://www.theguardian.com/world/2014/jul/21/government-agents-directly-involved-us-terror-plots-report?commentpage=3

---
DEL