For 70 år siden ble den tsjekkoslovakiske utenriksministeren Jan Masaryk funnet død i en bakgård i Praha, under et vindu i leiligheten sin. Omstendighetene omkring hans død – som vi finner et aktuelt ekko av i drapet på den russiske undersøkende journalisten Maxim Borodin i april i år – har vært en kilde til intriger og kontroverser i hele ettertiden: Hoppet han? Falt han? Ble han dyttet?
Ishockeyspilleren ble satt til tvangsarbeid i en urangruve i 13 år. Han døde 47 år gammel, som en knekt mann.
Den opprinnelige etterforskningen, ledet av den kommunistiske regjeringen (bestående av en haug av Masaryks fiender), leverte, ikke uventet, en kjennelse om selvmord. 20 år senere, under den kortlivede Prahavåren i 1968, kom en ny undersøkelse frem til at hendelsen trolig var en ulykke (men utelukket ikke muligheten for mord). Tidlig på 1990-tallet, etter fløyelsrevolusjonen som førte til den såkalte fløyelsskilsmissen mellom det som ble Den tsjekkoslovakiske republikk og Slovakia, ble konklusjonen etter undersøkelsen endret til drap.
Vendepunkt
Masaryks voldelige endelikt viste seg å bli et viktig vendepunkt i tsjekkoslovakisk historie – retningen kunne blitt svært annerledes dersom denne karismatiske figuren, en overbevist internasjonalist (hans mor var amerikansk), hadde overlevd. Men Sovjet inntok raskt en knallhard stalinistisk holdning, med dystre konsekvenser for enhver som kunne mistenkes for avvik – eller for å planlegge avvik – fra partilinjen.
Det kanskje mest spektakulære og bemerkelsesverdige eksemplet på dette kom i 1950, da tolv spillere på Tsjekkoslovakias ishockeylag – som hadde vunnet VM i Sverige året før – ble arrestert rett før avgang til London, der de skulle forsvare . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
