Unge kvinner trues med fengsel

* Stortinget vedtok sist tirsdag at norske kvinner får verneplikt fra 1. januar. Men det skal sterke overbevisningsgrunner til for å slippe. Forsvaret får politiet i 18-åringenes nærmiljø til å sjekke «realitetene» ved fritakssøknader.

* Siviltjenesten er nå avskaffet, men Forsvaret avslår likevel hver 7. søknad: Av de 545 som har søkt om fritak i 2013-14, tvinges 83 av dem inn i militæret.

Oslo 20130131. Over 200 offiserer fra alle forsvarsgrener deltar på "Årsmøte i nettverk for kvinnelig befal" på Akershus Festning i Oslo torsdag. I år er det 30 år siden kvinnelig verneplikt ble innført. Årsmøtet i nettverk ble etablert i 1989. Årets tema er hvordan rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret . Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

* Justisminister Anders Anundsen (Frp) avviser alle anker. Også unge kvinner vil fra nyttår trues med store bøter eller fengsel i opptil 3 år hvis de nekter delta i det Nato-samarbeidende Forsvaret.
* – Dette var jeg ikke klar over, sier KrF-politiker. Norges Fredsråd krever nå at Siviltjenesten gjeninnføres, slik at også unge kvinner kan få et alternativ til militæret.

 

Militært. Den 1. januar 2015 innføres allmenn verneplikt i Norge. Det skjer etter at et samlet Storting – unntatt KrF – 14. oktober vedtok såkalt kjønnsnøytral verneplikt .

Norge er ett av få demokratiske land i verden som har verneplikt for menn. Av Nato-land er det bare land som Tyrkia, Hellas, Danmark og Finland som har det. Land som Sverige (1010), Tyskland (2011), Polen (2009) og Sør-Afrika (2002) har avskaffet verneplikten. Norge gikk sist uke motsatt vei: I en tid med økt militarisering utvides militærplikten til også å omfatte alle kvinner fram og med 1997-kullet. Fra før er det bare land som Nord-Korea, Israel, Cuba, Bolivia, Tsjad, Libya, Eritrea og Sudan som pålegger både kvinner og menn å tjene landets militære styrker.

Samtidig får dagens unge kvinner ikke det samme alternativet til førstegangstjeneste som unge menn har hatt i flere tiår tidligere. For fra 1. juli 2012 ble Siviltjenesten avviklet. Inntil da hadde norsk ungdom et valg om å jobbe for frivillige organisasjoner eller offentlig sektor hvis de ikke ønsket å gjennomføre førstegangstjeneste.

Fra nyttår vil unge 18-åringer av både kvinner og menn bli innkalt til sesjon 1 for førstegangstjenesten i det norske forsvaret.

– Selv om vi nå har allmenn verneplikt i Norge, er det fullt mulig å søke fritak fra førstegangstjeneste på bakgrunn av overbevisning eller samvittighetsgrunner, sier oberstløytnant i Vernepliktsverket, Jonny Andrè Aateigen, til Ny Tid.

Men det er en påstand med sterke modifikasjoner. For selv om det er mulig å søke, så skal det ifølge den oppdaterte loven fra 1. juli 2012 er det en betingelse at man «ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning».

På Forsvarsdepartementets hjemmesider møtes unge lesere med enda sterkere krav: Man må ha «ei grunnleggjande pasifistisk haldning. Du må ta avstand frå at andre menneske brukar vald og våpen som metode for konfliktløysing. Med unntak av naudverjesituasjonar blir det kravd at haldninga er absolutt og gjeld i alle situasjonar (det inneber òg at du må ta avtand frå at Noreg har eit væpna forsvar). Søknad kan tidlegast leggjast fram ved sesjon del 2».

Og dersom man er innkalt, og får avslag og senere dom på, står det helt klart i Militærnekterloven (se egen boks) at man kan skal «settes til tvangsmessig avtjening av tjenestetiden i særskilt leir.» Og vernepliktig som skal overføres til tvangsmessig avtjening, kan «pågripes og transporteres til leiren».

 

83 tvinges inn

I praksis er det heller ikke lett å få fritak ved søknad. I 2013 var det 357 personer som søkte om fritak fra verneplikten. 58 unge menn (16 prosent) av disse fikk avslag på søknaden og måtte likevel avtjene ordinær verneplikt. Alternativet er store bøter eller fengsel i opptil 2 år.

Ny Tid har fått ut oppdaterte tall som viser at det hittil i 2014 er kommet inn 188 søknader om fritak fra førstegangstjeneste. Av disse er 25 av søknadene avslått, mens 3-4 nå ligger til behandling i departementet. Dagens Justisdepartement, under ledelse av Fremskrittspartiets Anders Anundsen, tar generelt ikke klager på avslagene til følge. Totalt har dermed 545 unge menn søkt om fritak fra verneplikt i år og i fjor. 83 har fått avslag.

Dersom avslaget på søknaden ikke tas til følge og personen fortsatt nekter å gjennomføre verneplikten, kan dette medføre fengselsstraff fra tre måneder til to år.

I lov om verneplikt §49 heter det: «Den som ved forgåelse som nevnt i § 48 nr. 1-3 søker å unndra seg utskrivning eller tjeneste i Forsvaret eller å oppnå uberettiget fordel ved utskrivningen eller som medvirker hertil, straffes med fengsel fra 3 måneder til 2 år.»

– Ja, det hender at noen får avslag på søknad om fritak, sier Jonny Andrè Aateigen, oberstløytnant i Vernepliktsverket.

– Men er det ikke svært vanskelig å avgjøre hvorvidt noens overbevisning er «ekte» eller ikke? Hvordan vurderer dere dette?

– Som en ledd av behandlingen av søknaden foretar Forsvaret noen undersøkelser blant annet i søkerens nærmiljø og opp mot politiet for å finne ut om søknadsgrunnlaget er reelt, sier Aateigen, men legger til at det med avslaget følger en ankefrist på tre uker.

– Alle som får avslag på søknad om fritak fra verneplikten, kan anke saken til Justis- og beredskapsdepartementet, sier Aateigen.

– Er reglene for søknad om fritak de samme som for siviltjeneste før 2012?

– Søknadene ble behandlet på samme måte den gang siviltjenesten eksisterte, sier Aateigen.

 

Ikke tatt til følge

Men det er sjelden man får medhold hos departementet. Informasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Trond Øvstedal, opplyser at departementet i 2013 mottok fem ankesaker på avslag.

– Resultatet var i hovedsak at klagen ikke ble tatt til følge, sier Øvstedal.

Hvis avslaget opprettholdes, vil klageren fortsette å være vernepliktig. Vedkommende kan da risikere å bli innkalt igjen, men kan anke saken videre til en norsk domstol. Hvis man fortsetter å nekte, tross domstolsbeslutninger, kan man få fengsel i opptil tre år.

– Det vil være mulig å ta saken videre til en norsk domstol. Mens den er til behandling der, kam man ikke kalles inn til førstegangstjeneste, sier Øvstedal.

 

Ukjent praksis

Seniorrådgiver i Stortingets forsvars- og utenrikskomite, Odd Jostein Sæter (KrF), sier til Ny Tid at han ikke var kjent med at 58 av fjorårets fritakssøknader, og 25 av årets, ble avslått av Forsvaret.

– Siviltjenesten ble avskaffet fordi behovet for den i stor grad er borte. Jeg kjenner ikke til at noen med seriøst overbevisningsgrunnlag skal ha fått avslag på søknad om fritak fra verneplikt. Dette er jo et problem dersom folk som av ulike grunner ikke kan avtjene verneplikt, likevel pålegges dette, sier Sæter til Ny Tid.

Han sier at han nå ønsker å undersøke praksisen videre for å utelukke at noen rekrutteres til Forsvaret på tross av om overbevisningsgrunnlaget tilsier at de bør bli fritatt.

 

FORSVARET OM MILITÆRNEKTERLOVA

Informasjon fra Forsvaret:

Lova gir høve til å søkje om fritak frå militærtjeneste av overtydingsgrunnar.

  • Den krev at du har ei grunnleggjande pasifistisk haldning.
  • Du må ta avstand frå at andre menneske brukar vald og våpen som metode for konfliktløysing.
  • Med unntak av naudverjesituasjonar blir det kravd at haldninga er absolutt og gjeld i alle situasjonar (det inneber òg at du må ta avtand frå at Noreg har eit væpna forsvar). Søknad kan tidlegast leggjast fram ved sesjon del 2.
  • Vernepliktsverket varetar, på vegne av Justis- og politidepartementet (JD), rulleføraransvaret for personar som er overført til sivilteneste. Spørsmål om gjennomført sivilteneste skal rettast til Vernepliktsverket, helst skriftleg.

Militærnektarlova opnar for at vernepliktige som kjem i konflikt med si alvorlege overtyding (pasifist) kan bli friteken for militærteneste.
* Overtydinga må vere fast og alvorleg. Ei alvorleg overtyding kan vere etisk, religiøst eller politisk fundert. Du må ha ei grunnleggjande pasifistisk innstilling.

  • Den sivile verneplikta (sivilteneste) er avvikla frå 1. juli 2012. Det er likevel mogleg å søkje fritak for militærteneste av overtydingsgrunnar.
    * Fritak etter militærnekterlova blir ikkje gitt av andre årsaker, som til dømes tilhøve av medisinsk, sosial eller velferdsmessig karakter.
    KILDE: Forsvaret: http://forsvaret.no/verneplikt/under-forstegangstjeneste/utsettelse-fritak

 

 

KJØNNSNØYTRAL VERNEPLIKT

  • Tirsdag 14. oktober vedtok Stortinget å endre vernepliktsloven og heimevernloven. Dermed blir verneplikten kjønnsnøytral.
  • Loven trer i kraft 1. januar 2015.
  • 1997-årskullet blir det første som omfattes av allmenn verneplikt.
  • I januar 2015 får de første tilsendt sesjon del 1. De siste årene har jenter måtte svare på sesjon del 1, men forskjellen fra neste år er at de ikke lenger selv kan velge om de vil avtjene førstegangstjenesten. Da er de vernepliktige og må møte på lik linje med menn hvis de blir innkalt.
  • Etter sesjon del 1 vil en del bli kalt inn til sesjon del 2. De første kalles inn høsten 2015.
  • I juli 2016 starter de første som omfattes av lovendringen sin førstegangstjeneste i Forsvaret.

KILDE: Forsvaret.no/verneplikt

MILITÆRNEKTERLOVA
Lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner [militærnekterloven].
LOV-2012-04-20-19 fra 01.06.2012:
«§ 1. Er det grunn til å gå ut fra at en vernepliktig ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, herunder at han derved tvinges til å bryte verdier som for han er av fundamental betydning og som er knyttet til bruk av masseødeleggelsesvåpen slik de kan påreknes brukt i dagens forsvar, fritas han for slik tjeneste i samsvar med reglene i denne lov.
Som vernepliktig regnes etter denne lov også utskrivningspliktig og heimevernspliktig.»

«§ 19. Vernepliktig som i hensikt å unndra seg sin sivile verneplikt unnlater å møte etter innkalling til tvangsmessig avtjening som nevnt i § 20 eller som i samme hensikt uten tillatelse forlater eller uteblir fra slik tjeneste, straffes med fengsel fra 3 måneder til 2 år. I gjentagelsestilfelle er straffen fengsel fra 1 til 3 år. På samme måte straffes den som medvirker til overtredelse som er nevnt i første og annet ledd.»

§ 20: Har en vernepliktig forholdt seg som nevnt i § 19 første eller tredje ledd kan departementet bestemme at han skal settes til tvangsmessig avtjening av tjenestetiden i særskilt leir eller på annen måte (…) Vernepliktig som skal overføres til tvangsmessig avtjening av tjenestetid, kan pågripes og transporteres til leiren.»

 

 

---
DEL