Ungdomsleders tale til FN-komité sensurert av UD

UD nektet forrige uke Senterungdommens leder Anne Beathe Kristiansen å snakke om terrorisme, fattigdom og gjeldsslette i FN.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

På vegne av Landsrådet for norsk ungdom (LNU), var Senterungdommens leder Anne Beathe Kristiansen i New York i forrige uke for å holde en tale i FNs tredje komité for sosiale spørsmål.

Kristiansen, som var med i den norske FN-delegasjonen, fikk imidlertid ikke lov til å si det hun hadde på hjertet. Før hun skulle holde talen tirsdag 16. oktober, gikk UD gjennom hennes manus. Etter tre runder med UD-sensur, var talen ikke til å kjenne igjen.

– Jeg måtte skrive om hele talen. Det er tydeligvis en vanskelig balansegang mellom det å være talerør for ungdom og det å bli et «gissel» for UD, sier en oppgitt Kristiansen.

Ingenting om terrorisme

Først hadde Senterungdommens leder tenkt å ta med i talen sin at hun synes det er viktig at angrepet mot Afghanistan og bekjempelsen av terrorisme skjer med et klart FN-mandat. Men det ville ikke UD at hun skulle si i FN-forsamlingen.

– Det ble sensurert, og det er kanskje ikke så overraskende at de gjorde det, i og med at det ikke er offisiell norsk Nato-politikk, sier Kristiansen, som har en viss forståelse for den første runden med sensur.

I andre runde forsøkte derfor Kristiansen å ta med noen ord om hvilke typer aksjoner hun så for seg var forsvarlig i kampen mot terrorisme, samt at fattigdom kan være en av årsakene til terror:

– Jeg mener at dersom vi skal bekjempe terrorisme, må vi også gjøre noe med fattigdommen, som er en av årsakene.

Men UD ville ikke ha noe av at Kristiansen i det hele tatt skulle nevne terrorisme og fattigdomsbekjempelse.

– De sensurerte dette også, forteller hun.

Ingenting om fattigdom

Det som gjorde lederen i Senterungdommen mest opprørt, var imidlertid sensuren hun ble utsatt for i tredje runde.

– Da forsøkte jeg rett og slett bare å ta med at det er viktig med gjeldssletting for de fattige landene, som et ledd i fattigdomsbekjempelse. Men også det ble sensurert av UD, sier hun.

Ikke mindre opprørt ble Kristiansen over UDs argumenter for sistnevnte sensur.

– De sa at gjeldssletting og fattigdomsbekjempelse ikke var relevant for et ungdomsinnlegg i FN. Det er jo bare tull; er det noe ungdom er opptatt av, så er det denne type problemstillinger, slår Kristiansen fast.

Dratt i to retninger

Til slutt endte det altså opp med at Kristiansens tale måtte skrives helt om.

– Det eneste jeg fikk lov til å si noe om var hvor viktig det er med utdanning for ungdom. Og at det var fint at jeg som representant for ungdom fikk lov til å holde tale i FN. En del av UDs endringer gjorde meg frustrert, sier Senterungdom-lederen.

Det er ikke fritt for at Kristiansen føler at det er problematisk å skulle representere norsk ungdom når handlingsrommet fra UD er så snevert.

– Det er et paradoks. Jeg skulle representere ungdommen og LNU, men ble utsatt for et krysspress fra UD som endte med at jeg ble deres gissel, samtidig som de fikk kreditt for å bruke ungdom i sitt arbeid, sier hun.

FNs tredje komité for sosiale spørsmål er kanskje verdensorganisasjonens viktigste, med ansvar for arbeidsfelt som blant annet kvinner, minoriteter og fattigdom.

– Formannen av komiteen ga til og med Norge skryt for at de hadde med ungdom i sin delegasjon, oppsummerer Kristiansen med en flau smak i munnen etter sin debut i FN og møtet med UD-sensur.

– Ikke norsk politikk

Pressetalsmann Karsten Klepsvik i UD sier på sin side at alle innlegg i FN gjøres på vegne av den norske regjeringen – ikke som privatperson eller som talsperson for et politisk parti eller organisasjon.

Det er derfor helt vanlig at UD går gjennom taler for å påse at de er i samsvar med regjeringens politikk og at de er relevante for det forum de skal holdes i. Flere av de tingene Anne Beathe Kristiansen ønsket å si, var således i strid med norsk politikk, framholder pressetalsmannen.

– Så Norge har ikke et krav om at kampen mot terrorisme skal være forankret i FN?

– Vi har ikke stilt noe krav om at det USA nå gjør i Afghanistan skal ha et FN-mandat, slik Kristiansen ønsker. Norge mener, i henhold til Natos artikkel 5 og artikkel 51 i FN-pakten, at USA har rett til å forsvare seg etter terrorangrepet 11. september. Det er regjeringens offisielle politikk, sier Klepsvik.

– Gjeldsslette ikke relevant

Heller ikke Senterungdom-lederens ønske om å snakke om sammenhengen mellom terror og fattigdom, er norsk offisiell politikk i denne sammenheng.

– Der er holdningen rimelig grei. Det er riktig at årsaken til terrorisme er sammensatt. Men å assosiere styrtrike bin Laden med fattigdom, det passer ikke.

– Men FNs bekjempelse av terrorisme gjelder vel ikke bare bin Laden og hans nettverk?

– Nei, men FN har uttrykt stor forståelse for USAs aksjoner i Afghanistan; det er den aktuelle situasjonen nå.

– Hva med gjeldsslette og fattigdom, hvorfor fikk ikke Kristiansen lov til å prate om det?

– De som gikk gjennom talen hennes så ikke at gjeldsslette hadde noe med denne FN-komitéen å gjøre, svarer informasjonssjefen.

– FNs 3. komité for sosiale spørsmål innebefatter også fattigdom? Ifølge Kristiansen fikk hun beskjed om at hun ikke kunne snakke om disse tingene, fordi fattidomsbekjempelse og gjeldsslette «ikke er relevant for et ungdomsinnlegg»?

– Dette er påstander hun framsetter; jeg vet ikke nøyaktig hva våre folk i UD har sagt til henne og hva som var rasjonalen deres for å endre på talen. Men det er helt vanlig at vi går gjennom taler på denne måten. Dette har aldri vært noe problem tidligere, avdramatiserer Klepsvik.

---
DEL

Legg igjen et svar